Erfaringer med 2 tette?

[Anonym bruker]

Har ei lita på 1,5 år og er gravid med nr 2. Det blir ca 2 år mellom dem. Er det slik at det BARE kommer til å bli slitsomt og stress når nye babyen kommer, er det bare å belage seg på et liv som zombie-mamma, eller er der lyspunkter å forvente også?

Synes jeg bare hører om sjalusi etc, men vil den eldste ha INGEN glede av lillebabyen?

Hva er realiteten, dere med 2 tette...?

[Giss]

STOR arbeidsbyrde og STORE gleder.

Jeg har to år mellm mine og klart det er hårdt. Det første 1 1/2 år var jeg oppe 3-5 ganger per natt. For hvis den ene sov så våknet den annen. Men det trenger jo ikke å være slik.

De har enorm glede av hverandre! Og i blant er det faktisk enklere med to enn med en da de holder sammen og beskæftiger hverandre i stedet for å kreve din deltakelse hele tiden. Enklere å lage middag da.

Det vil og være tidspunkter hvor begge krever din opmerksomhet NU. Et tips jeg i blant har brukt her er sangleker/sanger med bevegelser til. Da kan du synge med den eldste som gjør leken mens du f eks ammer den yngste/lager middag/henger opp klesvask osv. Eksempler er f eks Bjørnen sover, Lille Petter Edderkopp, Hjulene på bussen, Jeg gikk meg over sjø og land (Jeg vet det er julesang, men vi bruker den hele året, for den funker.), Alle barna klapper.....

Og så lærer man faktisk nr en enda bedre å kjenne når man går hjemme i permission med nr 2. Deilig! Og den glede man har av og med nr en fordoples jo når det er to. For de er både ens og forskjellig.

Jeg er veldig glad at vi valgte å få to tette. Jeg er sikker på at de kommer til å ha glede og støtte i hverandre livet ut og det ønsker jeg virkelig for mine barn. Og jeg har enorm glede av å følge med på dem fra dag til dag.

Lykke til. Dette blir flott!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Har to kull med to relativt tette, altså ca 2 år mellom (og så i underkant av 3 år mellom de to kullene).

 

Hvordan det blir er nok mest avhengig av hvordan babyen er, ikke om det er en eller to. Får du en rolig baby som sover mye og liker seg i vognen slik at du kan være mye ute, så er det ikke så slitsomt. Vi har omtrent ikke hatt noen sjalusi fra noen av storesøskene, men opplevd at minste faktisk kan bli sjalu på de eldre når minste blir større ;-)

 

I starten hos oss har den eldste synes babyen var ganske uinteressant. Altså de var jo borte og kikket på den, pirket litt på den og sånt, ville gi kos, og kom løpende for å gi beskjed når den gråt (som om jeg ikke hørte det selv ;-)), men stort sett lot det som at de ikke merket så mye til babyen. Etterhvert som babyen ble mobil og lå på gulvet, ble den gjensidige interessen mye større, og de begynte å få glede av hverandre allerede da.

 

Så blir det egentlig bare mer og mer glede de får av hverandre, og mer og mer de krangler, hehe... Når har jeg kombinasjonen gutt-gutt på de første, og gutt-jente på de andre, og her opplever jeg stor forskjell. De to første hadde helt like interesser og likte akkurat de samme lekene. Dette førte til at de ble veldig tette, og at de kranglet ekstremt mye en periode fra da de var ca 1,5 og 3,5 år fram til 3 år og 5 år. Etter det roet deg seg enormt, og nå krangler de egentlig lite (litt i perioder). De blir snart 7 år og 9 år nå. I det andre "paret" med gutt-jente har barna mer ulike interesser og leker som de liker, og de krangler derfor mye mindre. Selvsagt krangler de også, river og sliter i hver side av en leke, eller smeller til hverandre, men ikke en gang en brøkdel av så mye og ofte som de to eldste. De er straks 2 år og 4 år nå.

[Anonym bruker]

15 måneder mellom mine...minsten er 3,5måneder, kombinasjon gutt-gutt. Det var ikke så mye slit som jeg trodde og blitt fortalt. Jeg stålsatte meg for en katastrofe egentlig og det ble ikke slik i det hele tatt! i begynnelsen lekte vi mye med storebror siden lillebror sov så mye. Nå begynner minsten å bli mer våken men han liker seg godt på gulvet, vippestol og jeg lærer ham til å bli glad i vogn også

Start allerede nå med å lage liste over folk som kan trå til når det trengs...og bli god med disse folka fordi de skal være redningen din med avlastning!

[Anonym bruker]

Søsken har glede av hverandre, kanskje ikke akkurat fra dag en, men de utvikler forholdet etterhver.

Noe sjalusi i varierende grad bør du ta høyde for.

 

Å reise alene med to småunger er mye mer krevende enn å dra avsted med ett barn.

Vi opplever at hverdagen med to små ble mye mer strukturert. Med ett barn kunne vi dra på besøk med en sutrete litt trøtt unge på sparket, man gjør ikke det med to trøttinger...

 

Vi hadde barnehageplass til elste som fikk lange dager de første ukene etter at minstemann kom til. Å få igang ammingen med en syk nyfødt de første ukene hadde ikke gått om jeg skulle vært alene med begge to hele dagen i starten. Etterhvert går det seg til og man opplever den gleden det er med to små.

 

Ikke noe å se mørkt på, klart det er slitsomt, men det var da kvelder man sovnet utslitt på sofaen da man hadde bare ett barn også?

 

Noen opplever den store overgangen når de går fra ett til to barn, andre når de får sitt første. Individuelt det her, kommer jo an på så mange ting.

 

Gratulerer med graviditeten og lykke til framover.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Har akkurat 2 år mellom jentene mine- yngste er snart 1 år og eldste blir 3 år i oktober. Og ja, det første året med to tette små har vært litt slitsomt, men dette kommer som sagt veldig an på babyen, som nevnt over her. Lillesøster har vært en krevende baby, som måtte sove PÅ meg konstant de 4 første månedene, og først fra ca 6-7 mnds alder ble hun så "selvstendig" at hun klarte å sitte litt alene i stolen sin ved bordet osv. Så min hverdag med to små barn er sikkert ganske annerledes enn andres hverdag med to små barn, og hvordan akkurat DIN hverdag med to små barn vil arte seg er det vanskelig å si noe om på nåværende tidspunkt;)

 

Men på tross av at lillesøster krevde kroppskontakt 24/7, synes jeg i grunnen at det første halvåret gikk veldig greit. Vi hadde rolige dager, siden eldste var i barnehagen 4 dager i uka, minsta sov mye i bæresjalet sitt og lå så stille og pent på lekematta vedsiden av oss når jeg lekte med største. Det var null sjalusi, bare kooos og klems og en veldig stolt storesøster:) Det eneste som var litt slitsomt var trøttheten- siden minsta gjerne var en del våken om natta, og jeg likevel måtte stå tidlig opp med storesøster for å følge i barnehage osv. Men dette ble fort en vanesak, og det er utrolig hva man klarer hvis man må

 

Da minsta ble 6 mnd gammel og begynte å åle seg rundt på gulvet og kreve stadig mer oppmerksomhet, fikk vi en liten sjalusireaksjon fra eldste- og det ble en travel måned med mye dytting og slåing fra eldste, hvor vi måtte passe på som hauker hele tiden, for å unngå at minsta skulle slå seg. Da tenkte vi i vårt stille sinn- oioi, hva er det vi har begitt oss ut på NÅ da??? hehe, men heldigvis gikk det fort over, og etter en måneds tid var det tilbake til gamle takter igjen, med masse kosing og klemming, de tuller og ler masse sammen, største finner fram babyleker og passer så fint på sin lillesøster at:)

 

Det siste halvåret, fra ca 7-11 mnd, har ting vært veldig bra- minsta sover stadig bedre på natta, og det er deilig å kunne våkne opp frisk og uthvilt til en ny dag:) Meeen, dagene er i seg selv mye travlere nå enn de første månedene- siden minsta sover mye mindre på dagtid nå (naturlig nok), krabber fort avgårde og skal rote i skuffer, spise alt mulig rusk på bakken og krever konstant påpass og tilsyn.. Vi kan ikke snu ryggen til i ett sekund omtrent, og akkurat DET er litt stress når man har to stykk å ta seg av, og helst skal prøve å få laget seg litt middag, rydde hus underveis også Ikke like lett å leke med eldstejenta nå heller, siden minsta bare krabber avgårde og leken stadig blir avbrutt- så store deler av dagen føler jeg at jeg løper rundt og passer på minsta, samtidig som jeg prøver hardt å være der for eldste også (8 blekksprutarmer kunne vært fint å ha av og til;)

 

Men dette er ting som vil gå seg til etterhvert som minsta blir større, og jeg tipper at de vil leke mer sammen og få enda mer glede av hverandre om et halvt års tid eller så, fra de er 1,5 og 3,5 år gamle sånn ca. Blir helt sikkert mer krangling også, som Alva sier- men det kan vi allids takle tror jeg:)

 

Så alt i alt er jeg veldig godt fornøyd med valget mitt om å få to tette, og mange av disse problemstillingene vil jo dukke opp uansett om man får barna tett eller ikke. Vi ser allerede nå hvor glade de er i hverandre, og hvordan de savner hverandre hvis de er fra hverandre for lenge- så jeg både håper og tror at de vil få MYE glede av hverandre i årene som kommer:)