Vil han ha meg eller ikke? *lang, lang, laaang*

[Anonym bruker]

I vinter begynte forholdet med samboeren min å skrante. Jeg følte at han ikke satte pris på meg eller ga meg komplimenter slik han burde ha gjort, men allikevel var han verdens snilleste. Jeg valgte etterhvert å gjøre det slutt ettersom det ble mye krangling, mye av kranglingen var min skyld, men jeg følte at jeg fortalte hva jeg trengte, og det var oppmerksomhet, noe jeg følte jeg ikke fikk. Derfor gjorde jeg det jeg gjorde. Jeg var med en gammel kammerat, og han ga meg denne oppmerksomheten, hvertfall for en kveld, og jeg angrer nå for at jeg var med han.

Den dag i dag sitter jeg gravid i uke 38. Jeg er nå usikker på hvem av dem som er pappa'n. Jeg krysser fingrene hver eneste dag for at det skal være samboeren min. Jeg flyttet ut fra han for mange måneder siden (flyttet til mamma og pappa), men vi har kontakt hver eneste dag. Han kaller meg "jenta mi", og han sier at han elsker meg, men han har også sagt at om det ikke er han som er pappa til barnet klarer han ikke å være kjæresten min, han klarer ikke å være pappa'n til et barn som ikke er hans, og hvor han da alltid kommer til å hate barnets egentlige far (om det er nr.2). Han sier han ikke vil kutte meg ut, men at han bare ikke klarer å være kjæresten min da.

 

Jeg skjønner ikke helt hva som er forskjellen? Hvorfor vil han da ha kontakt med meg, og ikke være kjæresten min? Da vil han jo allikevel tilbringe mye tid med meg og bebis.. Jeg skulle så gjerne ha gjort ting ugjort, og jeg krysser alt av fingre og tær for at det skal være han sitt. Han andre har jeg omtrent ikke kontakt med lenger, jeg har forklart at det beste er vel om vi holder oss til livene våre sånn de var, at han holder på med sitt og jeg med mitt, men at jeg allikevel vil ta en farskapstest. Det har han gått med på.

 

Jeg fikk også høre at far nr. 2 (ikke samboer) har et barn på 10 mnd. her om dagen. Dette barnet har han ikke kontakt med. Da regner jeg ikke med at han kommer til å stille opp for meg heller.

 

Kommer samboer til å ville være med meg om ikke far nr. 2 stiller opp, og ikke har noe kontakt med hverken meg eller barnet?

 

Det er utrolig mange tanker rundt denne saken, og akkurat nå følte jeg bare veldig for å få luftet tankene mine litt,

Tusen takk til dere som leste, og tusen takk til dere som har noen positive innvendiger til denne saken. Noen som har opplevd lignende?

[Anonym bruker]

Dersom det kun er disse to som kan være mulig far for barnet ditt holder det jo og ta en dna test mellom barnet og din x samboer.. da vet du jo at dersom han ikke er faren så er det han andre.

 

Jeg kan forstå ham.. det er ikke lett og stille opp for et barn dersom "fienden" hans er far. Vet ikke om de to har/hadde noe kontakt men siden dette og var i bruddfasen og du var den som gjorde det slutt så er det nok litt ekstra sårt.

 

Skal være med og krysse fingrer og tær for deg at far til barnet er din x samboer og at dere finner sammen igjen:)

 

han vil nok ha kontakt tilfelle han er far til barnet, kansje han også klarer og glemme bitterheten dersom han det viser seg han ikke er faren og vil stille opp for deg og barnet. Men kommer jo også ann på om han andre stiller opp dersom han er barnefar. Det er jo ikke så lenge igjen før du kan få svaret så prøv og nyt tiden som gravid og med han du elsker la han delta så mye han ønsker kansje også på fødselen hvis han vil.. dette kan jo være spessielt viktig dersom det viser seg at han er far til barnet da fikk han vertfall oppleve fødselen til sitt barn

 

Ta en farskapstest så fort det er mulig så blir det mindre venting;)

[Hannepålandet]

Hvordan gikk dette?