Hei hei alle sammen.

[Prematurmamma]

Jeg er her inne og kikker litt innimellom. Jeg er nå gravid i uke 12. Og har diagnosen risikosvangerskap, hyperremesis(?) og habituell abort. Har en laaaang historie bak meg med flere (2 sifrede) SA og to MA en sen SA i uke 16 og en prematur fødsel i uke 24 som i dag er en frisk jente på 6 år. Nå er jeg gravid igjen og er over den verste kvalmen. For mange er det å komme til 12 uker en lettelse men jeg klarer ikke å finne positiviteten noe sted. Jeg skal sette inn Cerclage i uke 14 og nervene er utenpå kroppen. Er det noen her i samme situasjon? Eller bare noen som vil utveksle litt erfaringer?

 

[Erle79]

Så fint at du har funnet frem til forumet vårt. Vi vet (nesten) hvordan du har det...

 

Utrolig trist å høre om svangerskapshistorikken din. Du har tydeligvis vært gjennom mye vondt, men også fått oppleve gleden når det går bra. Det er så forferdelig vondt når det står på; med prøving, positive tester, forsiktig optimisme, blødninger, og så til slutt abort, igjen. Og så må man starte forfra igjen... Det er helt utrolig at vi velger å utsette oss selv for dette gang på gang, men sånn er det, ønsket om et barn er så intenst, og lykken når man endelig lykkes er så total, at man må jo bare fortsette å prøve.

 

Jeg har en datter som er akkurat like gammel som din, 6 år. Hun ble født uten noen form for komplikasjoner. Deretter vanket tre ufrivillige aborter og tre tøffe år, før vi endelig fikk barn nummer to i fjor sommer. Jeg senket i grunnen aldri skuldrene i det siste svangerskapet, så jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg sjekket papiret for blod hver bidige gang jeg var på do i hele svangerskapet, helt frem til termin (jeg var så heldig å gå hele veien). Det roet seg litt i andre halvdel av svangerskapet, for da kjente jeg jo fosterbevegelser daglig.

 

Jeg skjønner at disse månedene er en enorm belastning for deg, men plutselig er du i mål du også, som lykkelig tobarnsmamma.

 

Jeg gleder meg til å følge veien din videre!