Mannen vil endelig være med på icsi, men nå må vi vente i TO F@#&$* ÅR på behandling... :((((

[Niccoline *savner_kulemage*]

Jeg var så glad i sommerferien da han helt av seg selv sa at han ville vi skulle ha prøverørsforsøk. Etter snart to års betenkningstid... Så nå har jeg hørt forskjellige plasser at vi må vent i to år på behandling.. Lurer på om vi skal få baby før vi er på gamlehjem...

Kan hende vi ikke er ment å få barn, derfor alt jobber mot oss..

Jaja... ((

[shalin]

Så bra at han har kommet fram til at han vil prøve :-)) men hvorfor tar det 2 år å vente på behandling?

[Niccoline *savner_kulemage*]

Neimen om jeg vet Shalin.. Men det er bare riksen som er aktuell for oss som jeg skjønte på legen på ahus. Ringte fritt sykehusvalg, og der mente de at to år hørtes riktig ut ja..

Jaja.. tar vel like lang tid å spare opp til privatforsøk også vel...

[shalin]

Ja det var veldig lenge:-( jeg tror vi venta ca 6-8 mnd jeg,fra vi søkte til vi var igang. På privat får man jo time med en gang,men ja..det tar jo laaang tid å spare,for det er jo veldig dyrt :-(

[snuqx]

Har du prøvd Haugesund sykehus. Står 5 mnd på sidene deres? Vi var veldig fornøyd med behandlingen og ikke minst resultatet. Hadde icsi.

[ahelene]

Porsgrunn har ca 3 mnd står det på nettet. Det er jo også helse sør/øst. Men litt lenger kjøretur da.

 

 

[MK73]

Ikke tale om at det er 2 års ventetid på Riksen.. Der tror jeg de roter inne på Fritt sykehusvalg. Jeg anbefaler deg å ringe direkte til Riksen og spørre. Nei, det er nok snakk om måneder, og ikke år :-)

 

Er dere ferdig utredet?

Ullevål er vel også et alternativ?

[lizzieliz]

Holder til på Riksen selv. Begynte utredning i februar. Henvisning sent til icsi begynnelsen av april, forsamtale slutten av mai - og så kom sommeren i veien. Men - ikke tar det 2 år...

 

Ta kontakt med legen og send henvisning til Riksen denne uka - så er dere snart igang.

 

masse lykke til

[lizzieliz]

Og jeg begynner spray torsdag - så det tok 4 mnd til behandling er igang...

[Lise259]

Veldig spesielt... Vi hadde også bare 6 måneders ventetid, har ikke hørt om at det er så lenge :/

[Niccoline *savner_kulemage*]

Tusen takk for alle svar jenter, dere er fine Ringte på riksen i går, og fikk snakke med en en trivelig sykepleier på ivf-klinikken. Hun sa at det nå er min. halvt år ventetid. Skal si hjertet mitt gjorde et hopp av glede da )

 

Nå er vi ikke heeeelt ferdig utredet enda tror jeg, vi har funnet den aller mest sannsynlige årsaken til at vi ikke blir gravide. Og det er desverre mannen min som har for få svømmere. Vi skal på samtale på Ahus 14/9, og jeg vet at mannen er skikkelig nervøs..

 

Han har tatt det svært tungt og veldig personlig, og var veldig negativ til alt. Han fornektet det, ville ikke innse det tror jeg..

 

Det har tatt oss svært lang tid å komme fram til at vi skulle ha prøverør, og jeg tror nok at hadde det vært meg det var noe galt med hadde vi vært i gang for lengst ( Men sånn er det, å få en sånn dom er jo noe av det verste som kan skje..

 

Når han i tillegg bare hørte det han selv ville høre, og fokuserte bare på det negative ble alt særdeles vanskelig for oss..

 

Men nå var jeg innstilt på at vi nok ikke fikk barn, og fikk vi det var det ikke med prøverør for å si det sånn, men som et mirakel..

 

Som sagt i hovedinnlegget kom altså mannen i ferien en kveld og sa at vi måtte jo gjøre noe siden det ikke kom av seg selv.. Og at han ville at foreldrene skulle få oppleve å bli besteforeldre, særlig svigerfar som er veldig dårlig med både lungekreft og kohls m.m

 

Han er derimot veldig negativ til alle disse sykehusbesøkene, og jeg ser for meg at han må godsnakkes med for hver gang.. Han vil jo, men samtidig er han så nervøs og motvillig...

 

Noen andre som har hatt det på den måten?

 

Hvis noen giddet å lese dette siste innlegget mitt som ble alt for langt, så tusen takk for det

 

 

 

 

 

 

[Tante_Esel]

hweisann

godt aa høre at det gaar litt fortere da

mannen min er livredd for sykehus... og sprøyter... han var redd han maatte ta sprøyter.... men jeg fikk han med meg, og han slapp jo seff unna alt... bortsett fra aa gi fra seg guttene sine da.. hehe....

etterhvert naa, er det ikke noe problem lenger... naa vet han hva han gaar til, og det gjør det enklere....

be legen om aa forklare dere hva som skal skje med dere begge, min innsaa ganske raskt at det var meg all belastningen kom paa i form av hormoner og undersøkelser....

 

og vet du hva... vi fikk ogsaa beskjed om at han hadde elendige svømmere av vaar gyn... men naar vi kom paa riksen, saa sa de at "nei... de sedprøvene har vaert helt fine hele tiden"

vaar gyn hadde altsaa ikke forstaatt hvordan man leser av et sedresultat....

 

ønsker dere lykke til!

[Niccoline *savner_kulemage*]

Ja nå går det endelig framover Adine_mirakel*ønskes )

 

Ser mye lysere på det nå, og også godt å høre at andre menn også freaker litt med tanke på sykehus og lignende..

 

Det var jo nesten sjokkerende dårlig av gyn å ikke en gang kunne lese en sædtest! Men bra for mannen din som kunne puste lettet ut da

 

Er dere uforklarlig barnløse da eller?

[Tante_Esel]

nei... eller ja... hehe... vi kan faa barn selv... men jeg mangler en eggleder, og den andre er mest sannsynlig tett

[Lise259]

Mannen min hadde også få svømmere, og det var jo selvfølgelig ikke noe morro for han. Men det er faktisk veldig mange som sliter med dette, og grunnen til at det var hans problem var en kromosomfeil, så det var faktisk ikke noe han kunne gjort fra eller til uansett. Og det har jo hjulpet for hans del. Vi fikk høre ganske raskt av legen at vi måtte igjennom prøverør, og de sendte inn henvisningen med en gang. Iløpet av de neste 6 månedene tenkte vi igjennom om dette var noe vi ville prøve. Og vi var like klare begge to. Men det er veldig viktig at dere begge vil like mye, for det er en hard og slitsom prosess, og man er avhengig av hverandres støtte.