Gruer meg til å fortelle arbeidsgiver...

[maa82]

Jeg begynte i ny jobb som jeg trives veldig godt i for bare en måned siden. Og nå har jeg blitt gravid-uten at det var planlagt. Jeg gruer meg sånn til å fortelle det til sjefen! Noen som har tips til meg om hvordan jeg kan få fortalt dette?? Føler jeg nettopp har begynt å fungere i jobben.

[ønsker en liten en til]

Akkurat det du forteller her, var meg for to år siden. Jeg hadde begynt i en spennende jobb som jeg så ut i å trives i, og litt etter fant jeg ut at jeg var gravid!

 

Jeg ventet til de tolv første ukene var passert så jeg skulle eventuelt måtte slippe å slippe en slik nyhet, og så miste (men hvis jeg hadde hatt en jobb som måtte blitt tilrettelagt vielle det jo selvsagt vært annerledes!) Jeg gruet meg faktisk så ille for dette både ovenfor den snille arbeidsgiveren min og økonomisk hvis han bad meg seile min egen sjø at jeg til og med snakket med arbeidstilsynet og NAV før jeg fortalte nyheten.

 

Da jeg bestemte meg for å fortelle det ventet jeg til et rolig tidspunkt (han gikk ut for å røyke og jeg fulgte etter) og fortalte det bare som det var; rett ut. Og videre at jeg faktisk var lei for det fordi jeg visste at dette var ubeleilig for ham og fordi jeg hadde gledet meg til å jobbe der, men også at vi var spente på det nye som som skulle komme iforhold til graviditeten og oss, med andre ord mye blandede følelser. Hans reaksjon var veldig enkel; han ble bare stille og ettertenksom, så sa at "det passet jo bra" (med et lite smil) og så sa han helt oppriktig gratulerer! Og det siste var veldig godt å høre. Jeg merket at det gjorde det lettere for ham at jeg viste interresse og forståelse for hans situasjon, slik han også gjorde for meg. Så ble han veldig itrressert i å høre hva planene mine var for etter permisjonen, og spurte om hvordan formen min var (og da var jo det værste over:-) og om hva jeg følte rundt det hele, han viste faktisk interresse.

 

Så min opplevelse var at det å grue seg var faktisk verre enn selve samtalen vi hadde!

 

Lykke til, jeg tror det helt sikkert går bra med deg også, fortell etterpå hvordan det gikk :-)

[ønsker en liten en til]

Jeg hadde egentlig tenkt til å fortelle deg følgende på PM, (men fikk det ikke helt til) så jeg håper ingen andre ønsker å utnytte systemet, for det liker jeg ikke å bidra til! (og forresten er dette noe en kan finne ut ved å lese på nettet selv!!!)

 

Tilfelle du også bekymrer deg økonomisk så kan jeg fortelle litt om hva jeg fant ut for to år siden angående rettighetene dine: Sjefen din har ganske enkelt ikke lov til å sparke deg bare fordi du er gravid, men siden du sikkert er i prøveperioden så kan han/hun alltids sparke deg for andre ting... Men mange vil selvsagt da anta at den opprinnelige grunnen til at du mister jobben er på grunn av graviditeten, så det er ikke så mange som tørr det likevel! Skulle det bli slik at det blir ubehagelig for deg å jobbe der (noe jeg ikke tror for hvis du trives der så er nok han/hun ikke en slem person) så kan du i tilfelle velge å slutte selv. Du vil da få åtte uker karantene, men så kunne få arbeidsledighetspenger etter dette. Disse månedene vil også telles når permisjonsgrunnlaget skal regnes ut. Med andre ord: hvis du også gruer deg for den økonomiske tryggheten tilfelle sjefen skulle vise seg å være en annen enn du er blitt kjent med så vil det også kunne løse seg.

 

Så ikke tenk så mye på det (lett for meg å si) men heller gled deg over graviditeten, og ta utfordringene etterhvert som de kommer når du forteller det, for det går som regel bra :-)

[klatrejenta]

Heisann

 

Jeg tror også at det har mye å si om sjefen din er forelder eller ikke, og da også hvor gammel han/hun er.

Da jeg fikk min nåværende jobb var jeg 35 år, barnløs og hadde nettopp flyttet til byen for å flytte i lag med kjæresten min. Altså, en typisk "her er det bare snakk om tid før det blir barn"- ansatt. Sjefen min regnet faktisk med (selv om han aldri sa det da) at jeg ville være i jobben mellom 1-2 år før jeg kom i lykkelig omstendigheter da han ansatte meg.

Sjefen min som er like gammel som meg er småbarnsfar til to gutter og han har heletiden fortalt hvor fint det er å være far og sagt at dette er noe han unner alle og at fødselpermisjon er en del av arbeidslivet og det fine med det er at man slutter jo ikke jobben, man kommer jo tilbake igjen om ett år. Han har også sagt (med et glimt i øye) at når man først skal få barn kunne vi gjerne få to eller tre på en gang slik at permisjonen for alle barna ble tatt ut på ett år.

Da jeg fortalte at jeg var gravid gratulerte han meg oppriktig og kom med alle de riktige spørsmålene en mann som har hatt en gravid fru før vet om graviditet.

De fleste sjefer og arbeidsgivere vet at barn er en del av livet og at ansatte også er mennesker som har ett annet liv enn bare jobb.

 

Du har jo sannsynligvis også endel måneder igjen på jobben før du går ut i permisjon så du rekker jo å komme litt mer inn i miljøet .

Tror det går fint å fortelle det, og tror også det er smart å følge rådet til hun over å sette deg litt inn i sjefens situasjon og fortelle at du trives veldig godt.

[Småting]

Dette er jo ikke å utnytte systemet, det er jo bare å benytte seg av rettighetene sine - skulle da bare mangle at man får økonomisk hjelp hvis man blir så skviset ut av en jobb fordi man er gravid at man ikke ser annen utvei enn å slutte. Flott at du informerer om dette her - og husk også å bruke fagforeninger, NAV, fastlege osv. hvis man blir utsatt for slike ting, man kan da ha krav på enten jobben tilbake, eller økonomisk kompensasjon fra arbeidsgiver (for de færreste vil vel tilbake til en slik arbeidsplass). Det gjelder bare å ha overskudd til å føre disse kampene...

 

Lykke til med avsløringer - og husk at du ikke plikter å si noe før 3 måneder før du skal ta ut permisjon.

[lillevirre]

Jeg fortalte det til min sjef for ca.5 dager siden. Er bare i uke 6+5 nå, men jeg har vært så mye kvalm/dårlig så jeg synes jeg burde fortelle det med tanke på tilrettelegging osv... Det gikk kjempe-fint. Han reagerte med å gratulere, og at dette skulle vi løse. Var bare å si ifra om jeg følte med dårligere en dag, så kunne vi finne på andre arbeidsoppgaver til meg. Han lovte også at han ikke skulle si noe til andre kollegaer før jeg selv vil at de skal få vite det. Jeg jobber i apotek,så det er ikke så lett å være dårlig med tanke på kunde-kontakt osv. Jeg er veldig glad for at jeg fortalte det.

Lykke til når tiden for at du skal fortelle nyheten kommer. :-)

[Rose -3. troll i 2012]

Dersom du er ansatt direkte har du ingenting å frykte. Da kan han ikke be deg seile din egen sjø. Er du ansatt gjennom vikarbyrå er du dessverre litt mer utsatt, for da trenger de ikke oppgi noen grunn for å ikke videreføre kontrakten...

 

Er du ansatt direkte og er i prøvetid, er du like godt sikret som de som er ferdige med prøvetiden. En oppsigelse skal være veldig godt begrunnet...og graviditet er ikke god nok grunn.

 

Jeg har møtt negative responser begge gangene jeg har fortalt min sjef at jeg har vært gravid (to forskjellige sjefer) og denne gang vurderer jeg å si det på e-post (nok en ny sjef)... Gruer meg også sinnsykt til å fortelle det.....

 

Lykke til, og fortell oss hvordan det gikk når du omsider forteller det

[Butterfly83]

Jeg er også i liknende situasjon, jeg har jobbet der jeg jobber siden januar men via adecco, ble fast ansatt i bedriften fra 1 juli ig fant ut uken etter at jeg er gravid.Detter var heller ikke planlagt. Jeg fikk litt panikk først men så tok jeg noen runder med meg selv og fant ut at dette ordner seg

 

1.Vi får en ny leder fra 15 august, så jeg kan begynne med blanke ark med han og forklare situasjonen (tenker å fortelle ca 1 sep)

2. Vi er veldig mange som gjør samme jobben og det er mye utskifting der.

3. det er en så stor og profilert bedrift at jeg ikke tror de tør å si meg opp ved endt prøvetid.

+ at ei kommer tilbake fra permisjon omtrent i det jeg skal ut

 

 

[ønsker en liten en til]

Da er du kanskje så heldig Butterfly83 at de kanskje til og med ser på det som en fordel :-)

 

Mitt inntrykk er at det som regel ordner seg, og det har vært mange før oss som har jobbet for de rettighetene vi har fått, så sån sett kan dere også være veldig trygge i forhold til alle diverse utfall. Så gled dere heller over det som er i ferd med å skje og ta resten som det kommer, for det kommer til å ordne seg.

[maa82]

Gruet meg veldig til å fortelle arbeidsgiver at det er baby på veg...Men nå er det overstått, og det gikk jo veldig fint!! Takk for at dere oppmuntret meg og gav meg tips jenter! Deilig å ha fått gitt beskjed, nå skal jeg kose meg med en voksende mage:)