Hva gjør jeg nå??

[Anonym bruker]

Jeg ha et år igjen av studiene. Bf og jeg har samarbeidet veldig godt de siste årene. Jeg flyttet til hans område for å studere, og har iløpet av tiden bestemt meg for å bli i området. Han bodde i nabobyen, en storby og dermed dyrere å bo i. Så flyttet han til samme by som oss. Nå krever han at vi flytter tilbake til storbyen, har delt omsorg ellers får han delt barnehageplass til barnet(to forskjelige, annenhver uke).

 

Vi har vurdert delt omsorg når jeg er ferdig, men det var ikke på disse prinsippene. Har jeg noen rettigheter her? Han kan jo ikke si enten på hans måte eller så gjør han som han vil? Blir så lei meg, for vi har samarbeidet så bra. Virker som han har ventet på dette en god stund. Det var det samarbeidet....

[Anonym bruker]

Det er ikke lett å få delt omsorg uten at foreldrene er enig om det. Men du bør passe deg for å synke til hans nivå og begynne å stille ultimatum. Om det ikke er så langt mellom byene kan det la seg gjøre å ha delt omsorg, men det kan bli et problem når barnet begynner på skolen, det er overhode ikke anbefalt å gå på to skoler. Så uansett må barnet ha ett hjem og ett besøkshjem når den tid kommer.

 

Om du ikke har økonomi til å bo i et dyrere område, burde det være mulig å få han til å forstå. I verste fall er det ikke vanskelig å få domstolen til å forstå det. Men jeg håper det ikke går dithen..

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke har delt omsorg på papiret så kan han ikke kreve noen ting. Har dere delt omsorg pr i dag så kan det bestrides, men om dette er delt ved dom (altså etter rettssak, så kan det bli vanskelig). En samværsavtale er ikke skrevet i stein og kan når som helst tas opp til ny vurdering.

 

barnet har vel ikke delt bosted i folkeregisteret? Om det er registrert hos deg, så søker du full plass der du bor og så må far bare innordne seg deretter.

 

Men kontakt familievernkontoret til ny mekling, da kan de hjelpe dere å komme til enighet

[Anonym bruker]

Takk for svar. Det er akkurat det, at jeg ikke vil la det gå til en domstol. Vi har våre uenigheter, så skjønner han at jeg faktisk vil la han ta del i livet til barnet, derfor vi også har snakket om delt omsorg. Barnet vil nok takle dette bra. Men siden han flyttet til byen vi bor i var jo grunnen til at dette kom opp. Ikke at vi skal flytte til den byen han vil bo i. Jeg ville egentlig ikke bo her, men sa at jeg kunne gå med på å bli siden barnet snart er 5 år.

 

Det er dårlig med jobber her for meg når jeg er ferdig siden utdannelsen er her, og han jobber som ufaglært i et yrke han kan få hvor som helst. Har spurt om vi ikke kan bli enige om et annet sted som er greit for oss begge, men det vil han heller ikke. Han vil bo i den storbyen han ikke har noe forhold til. Her bor også hans mor som kan trå til hvis vi skulle trenge barnevakt hvis noe skulle komme opp, eller hente i bhg hvis noen står fast i trafikken, osv. I den andre byen har vi ingen, noen av oss.

 

Jeg vil ikke synke på hans nivå, men kan jeg stå på krava her om å bli og si nei til delt omsorg så lenge vi ikke bor i samme by? HI

[Anonym bruker]

Ja, det kan du! Så lenge barnet er 5 år og snart skal begynne på skolen bør det veie tungt for dere begge. To barnehager går an selv om det er upraktisk, to skoler er et eneste stort eksperiment som i bestefall er en ulempe for barnets læring, i verste fall en katastrofe.

 

Håper du får barnets far til å forstå at det ikke er en løsning å pendle mellom byer i den alderen barnet er i. Men om samarbeidet mellom dere skjærer seg pga dette, er det du som vinner fram med ditt syn om at ett hjem er i barnets beste interresse.

 

23:31

[Anonym bruker]

Vi har ikke vært på familievernkontoret på lenge. Har ikke lyst heller, for da er det første steget til dårlig samarbeid, hvis du skjønner.. Men må vi så må vi. Jeg ville flytte til nabobyen, en mindre by, og trodde han var enig. Men jeg kan bli her som et kompromiss. Det er ikke delt omsorg nå, men heller ingen skriftlig avtale ang samvær. Jeg vil ikke bli her, men jeg mener jeg ikke har noe større rett til å flytte enn han. Men han står på krava istedet for å eniges om å bli her. Blir så sliten av dette. Nå krever han det omsorg fra nå også, og jeg vil ikke nekte han, men vil ikke gå med på det heller før vi er enige om hvilken kommune vi skal bo i. HI