Føler meg uvelkommen på jobb av sjefen.. Hva kan jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Lang historie kort, begynte i en jobb for en tid siden, og sjefen virket veldig hyggelig og ålreit. Var noe surr med lønn første mnd, fikk for mye utbetalt og sa ifra med en gang. Det tok lang tid før jeg endelig fikk "lov" å betale tilbake pengene. Så kom lønnen for denne mnd og da har jeg fått 10 000 for lite. Det som er er at jeg ble sykemeldt fra 25-31 juli pga streptokokker, var skamdårlig. Og noen dager før det måtte jeg ta ut velferdspermisjon.

 

So far so good.. Sjefen ble dritsur da jeg ble sykemeldt, og det er greit, forstår det er kjipt.

 

Uansett så fikk jeg to jenter her med omgangssyken og jeg kunne ikke jobbe. Mannen min hadde streptokokker og kunne ikke ha ansvaret for alle tre alene. Jeg ringte og sa jeg kan komme fra 18 men jeg får ikke kommet til 13 fordi det er så mange syke her. (Det er også slik at dersom man har omgangssyke i hjemmet står det i personalhåndboka vår at vi skal holde oss hjemme pga smitte..)

 

Da KLIKKET hun og KREVDE at jeg ringte svigermor så HUN kunne se til ungene. Hun begynte også å skjelle meg ut fordi jeg hadde vært sykemeldt og ble riv ruskende rasende fordi jeg hadde sagt på intervju at det ikke var noe problem med sykdom. Vel, det er jo ikke det, det er fire år siden sist jeg var syk og det er sjeldent mannen og jeg er syke samtidig, men nå kom altså alt i ett. Jeg jobber stort sett 40-50 timer i uka og mye seint, jobben er fysisk krevende. Men hun ble rasende og kom med trusler om "vet ikke hva vi skal gjøre nå, det begynner å bli litt mye, skjønner ikke helt hvordan dette skal gå" osv..

 

Jeg vil legge til at det er svært ungt arbeidsmiljø på jobben, jeg er 1 år eldre enn sjefen som er 25 og de fleste andre er i alderen 16-19. Alle er veldig redd for sjefen fordi de mener hun er gal, og det er begynner jeg å merke. Men jeg er ingen liten 18åring og jeg er ikke redd, men jeg finner meg faktisk ikke i slik behandling.

 

Da jeg kom på jobb 1 august hadde hun strøket meg av listen fordi hun hadde "misforstått" hvor lenge jeg var sykemeldt. Jeg sa ifra ved starten av ansettelsesforholdet at 10-16 august skulle jeg vekk og det var ikke noe problem - hun ringte meg senest rett før jeg ble sykmeldt, blid og glad og spurte om jeg fortsatt skulle til Madrid, ja sa jeg. Men nå er jeg altså satt opp 10-16 august på jobb!!!

 

Skal på jobb tirsdag, kan ikke si jeg gleder meg.. Det er mange sånne "misforståelser" fra henne og jeg får inntrykk av at hun er en veldig stressa ung sjef uten gode lederegenskaper, og jeg orker ikke en sånn fjortisjobb. Nå når jeg har fått for lite lønn har hun aldri tid til å prate om det heller, selvsagt.

 

Hva gjør jeg? Jeg skal egentlig jobbe tirsdag men jeg har ikke lyst før jeg får en uforbeholden unnskyldning. Hun prøvde også å få meg til å jobbe fra 08-24 når jeg hadde tilvenning i bhg....Jeg vil heller ikke gå på jobb med en sånn "trussel" om at "vet ikke hva vi skal gjøre med jobben din, om dette g år i det hele tatt" pga uforutsette hendelser som sykdom i hjemmet.Jeg er ikke gud og rår ikke over det. Hun tar aldri tlf og ringer aldri tilbake og er i det hele tatt veldig umoden.

[Anonym bruker]

Sjefen din oppfører seg helt uakseptabelt, men har du vært på jobb i det hele tatt i det siste???

Så skjønner faktisk at hun er irritert, men hadde bitt det litt penere i meg hadde jeg vært i hennes sko. Og hadde nok prøvd å bli kvitt deg på en skikkelig måte.

[Anonym bruker]

Til 21:26

Hvorfor spørre om hun har vært på jobb i det siste, for et usakelig spørsmål. Man har da rett til å være syk

[Anonym bruker]

Ja, jeg har vært på jobb i det siste. Jeg jobbet 1 fordi jeg ble kalt inn ekstra - sa ja og var der på under 5 min selv om jeg var midt i middagen med ungene.

 

Jeg var også på jobb 3 og 4.

 

Og før det har jeg bare hatt fri 1 søndag.

 

Sånn utover det så er det usaklig å spørre om jeg har vært på jobb i det hele tatt i det siste, jeg har rett til å bli syk jeg også.

[Anonym bruker]

Altså originalvakten min var strøket fordi hun "trodde" jeg var sykemeldt den 1 også, noe jeg ikke var. Men så ringte de og spurte om jeg kunne komme.

[Anonym bruker]

Det høres jo ut som du har vært mer borte enn på jobb så forstår frustrasjonen.

 

Hvor lenge har du jobbet der?

Hadde du vært der lenge nok til å kunne ta ut sykemelding og egenmelding?

[Anonym bruker]

Hvordan kan du få det til at jeg har vært mer borte enn på jobb? Jeg har vært borte 7 dager av totalt 6mnd hvor jeg har jobbet 50 timer i uka!!!!!!

[Anonym bruker]

De siste ukene har du vært/skal være borte følgende:

velferdspemisjon noen dager i midten av juli

sykemeldt 25-31 juli

hjemme med syke barn flere dager

fri for tilvenning i barnehage (1-3 dager)

ferie 10-16 august

 

Selvsagt skal ikke sjefen din si noe, men jeg kan forstå at dette begynner å bli vanskelig å få dekket opp. Tror jeg ville ha utsatt Madrid-turen, hadde jeg vært deg.

[Anonym bruker]

Nei, det stemmer ikke :

 

velferdsperm 1 dag

 

sykemeldt 25-31 juli

 

tilvenningen gikk ikke utover jobben, jeg begynte 16.

 

Ferien utsetter jeg ikke, den har vi planlagt siden desember.

[Anonym bruker]

Kan på en måte skjønne at hun er litt irritert - utfra det du skriver virker det som om du har vært veldig mye borte. Selvfølgelig kan alle bli syke, men 7 dagers sykmelding pga streptokokker er jo veldig mye da....og i tillegg hadde du velferdspermisjon, du var hjemme med syke barn og du hadde tilvenning i barnehage? Mannen kunne vel ta litt av tilvenningen også? Og han burde strengt tatt kunne være hjemme med spysjsuke unger selv om han har streptokokker.....

Når man er ny i jobben, så er det ikke alltid en god ting å absolutt stå på kravene og rettighetene sine. Man bør gi litt også.

 

Men for all del - hun oppfører seg ikke helt profersjonelt

[Anonym bruker]

hmm.... du bør absolutt gå på jobb på tirsdag, selv om du har aldri så lite lyst. Så ville jeg også sørget for å dokumentere skriftlig for sjefen hvilke avtaler dere har fremover med tanke på når du skal haavtalte ferier og fridager. Her er det viktig at du er ærlig og redelig og klar og tydelig. Men hold deg til saken, kort og greit hvilke avtaler som er gjort mellom dere.

Dersom hun begynner å kødde det til for deg skal ikke du være den tapende part. Du har selvsagt "lov" til å bli sjuk som alle andre. Dette er en umoden sjef, som blir frustrert over å ikke få kabalen til å gå opp og legger all skyld på deg siden det er du som er sykemeldt. Teit. Fortsetter det sånn så burde jo noen fortelle denne sjefen at hun brygger opp til en langtidssykemelding fra deg.

[Anonym bruker]

Vi har tre barn som skulle ta tilvenning. Mannen min tok tilvenning han også. Tilvenningen gikk IKKE utover jobben.

Det har jeg skrevet mange ganger her nå føler jeg..

 

Syv dager v ar faktisk ganske lite, jeg var kanondårlig da jeg startet på'n igjen på jobb igjen men jeg jobbet 13timers skift hver eneste dag jeg var der etterpå.

 

 

Og nei, han kunne ikke hatt de helt alene, vi har tre barn. Han var også veldig dårlig og det er faktisk sånn livet er iblant.

 

Jeg står ikke "absolutt på kravene" - men jeg har lov til å bli syk, og jeg har faen ikke vært mye borte, så mye som jeg har jobbet utover arbeidstiden min, alltid kommet når hun ringer og spør om jeg kna jobbe ekstra fordi "du er den eneste som kan jobben godt nok" osv.

 

Jeg kan forstå at hun kan bli irritert, men det kan hun faktisk bli INNI seg, og ikke skjelle meg ut. Det er sinnssykt. Særlig når hun begynner å be meg ringe andre familiemedlemmer. Forøvrig var jeg bare sm i 6 dager. Velferdspermisjonen kom brått på pga dødsfall men det var ikke denne hu nble sint for, hun ble sint fordi jeg hadde syke unger plutselig.

 

Helt ærlig talt så har jeg søkt andre jobber en god stund nå siden jeg ikke orker fjortismiljøet, men jeg klarer ikke å forstå dere som mener hun har rett til å bli SINT på meg, og true meg.

[Anonym bruker]

Uten tvil en veldig uproff og stresset sjef som ikke føler seg "på toppen" av situasjonen.

 

Om du er litt grei nå så gir du henne en sjanse, sykdom midt i ferieavviklingen er noe skikkelig dritt, men det er selvfølgelig ikke din feil og skal ikke gå utover deg at hun blir stresset!

 

Senk skuldrene, vær blid og imøtekommende når du kommer på jobb tirsdag. Fortell rolig og saklig at hun visst har glemt at du har avtalt ferie den uken i september. Forhåpentligvis er stormen blåst over og dere kan gå videre begge to.

 

Men om hun blir ufin må du tenke på hva du kan gjøre videre, hun har vel en overordnet hun også? Har dere en personalsjef i bedriften? Innkalle til et møte kanskje?

 

Prøv å holde det rolig og saklig, munnhuggeri og uvennskap må du virkelig prøve å unngå, det skader saken din.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det verste er at vi ikke har ferieavvikling på jobben.. Hun bare nekter å lære opp nye til å gjøre jobben jeg og et par andre kan. Det er defor hun sliter, fordi hun har for få til å gjøre disse spesifikke oppgavene. Vi er over 40 ansatte. Det er bare 5 på ferie og ingen av de fyller noen av oppgavene mine.

 

Jeg skal gå, men jeg har ikke lyst til å jobbe under en såpass uproff sjef. Jeg sa til henne at "Jeg ringer ikke svigermor når mine barn er syke, jeg tilbyr meg å komme litt senere og hvis ikke det er godt nok så må jeg ta ut sykt barn. Jeg forstår det er kjipt men barnas helse går foran alt annet."

 

Da slang hun på røret.

 

Så ringte hun meg tjue minutter etterpå og spurte om jeg hadde ringt svigermor. Jeg sa bare "Hun kan ikke. Det er forøvrig ikke hennes ansvar." Da klikket hun og sa "Du trenger ikke komme i det hele tatt i dag. Du får ringe meg hvis du finner det for godt å komme på tirsdag, da."

 

Helt ille.

 

Alle de andre på jobb er livredde henne, men jeg aksepterer faktisk ikke slik oppførsel fra en arbeidsgiver, og jeg vil ikke gå på jobb med en tung sky over hodet.

 

Ferien er om 4 dager forresten. Jeg drar kl 06 på onsdag, og jobber fra 13-24 på tirsdag... Laangt utenom min avtalte arbeidstid som er 25 timer pr uke.. Og jeg har ikke fått riktig lønn engang...

 

Vi har et verneombud men hun er veldig ung (17) og utrolig redd for sjefen hun og.

[Anonym bruker]

Herlighet, blir nesten lattermild jeg, skulle likt å vite hva slags sted dette er...

 

Skjønner godt at du søker andre jobber, men tenkt deg godt om før du starter en brudulje på jobb, det er veldig lite positivt for cv'en din at fremtidige arbeidsgivere overhodet ikke kan ringe til denne for da får de høre at du er helt håpløs. Det er ikke noe positivt å si på et intervju at du har/hadde en konflikt her heller, ingen vil ansette en "bråkmaker", selv om det ikke er din skyld.

[Anonym bruker]

Det er helt håpløst. Det er burger king forresten, kanskje ikke sjokkerende. Dette er en deltidsjobb jeg har hatt mens jeg har studert, men hun har jo utnyttet mitt gode hjerte så studiene har havnet litt i bakleksa. Er ferdig med de om 1 år. Ble anbefalt av en venninne og ble ansatt med en gang, og alt var kjempefint, virkelig fint, helt til sist uke liksom.

 

Jobben er slitsom men den betaler helt ok, og er annerledes enn servitør/apotek/assistentjobbene jeg har hatt under studiene. Men tror det er over og ut. Vurderer å ikke skrive BK opp som arbeidsgiver og heller si jeg har fokusert knallhardt på studier.

[Anonym bruker]

Det finnes vel en sjef over henne igjen som du kanskje kan snakke med? Hun virker svært lite profesjonell.

 

Jeg har selv vært leder med personalansvar i mange år og kan skrive under på at det er forbanna irriterende med folk som er mye syke eller av andre grunner har mye fravær. Det ødelegger for hele avdelingen, men jeg og de aller fleste andre ledere har vel vett nok til å holde slike tanker for oss selv og opptre proffesjonelt ovenfor den ansatte.

[Anonym bruker]

Jeg blir skremt av enkeltes holdninger her, som tydelig viser at de ikke forstår døyten av arbeidsjuss.

Sjefen din er ekstremt uproff og ville bli felt av arbeidstilsynet dersom noen meldte henne.

Jeg ville levert inn oppsigelse med saklig begrunnelse, og sett meg om etter annen jobb. Samt tatt kontakt med arbeidstilsynet.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja, høres ut som om oppsigelse er beste utveien. Denne arbeidsgiveren behøver ikke være en viktig del av din cv i og med du studerer. Så det tror jeg ikke du skal bekymre deg for.

Det virker jo litt latterlig hele greien egentlig, 17-årig verneombud som ikke tør gi beskjed....hva er det for noe da????? At det går an.