Dere som har planlagt graviditetene....(som har flere barn)

[Anonym bruker]

Er dere alltid 100% sikre på dere vil ha barnet dere planla?

Jeg Har 2 med 2 forskjellige fedre, er samboer med far nr 2. Han vil ha et barn til, men jeg tror ikke jeg vil ha flere. Samtidig så vet jeg jo at jeg vil elske et 3 barn like mye som de to andre..eller? (føler nesten ikke det er mulig å elske noen flere like høyt som jeg elsker barna mine)

Vil gjerne høre deres erfaringer..

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn selv.

De to første kom uten vansker, men måtte streve veldig for nr. 3. Det ble dermed nesten litt som en besettelse at jeg glemte litt på veien hvordan det ville bli å begynne på nytt med 9 måneder i graviditetshelvete, nattevåk, amming, aldri å kunne slappe av, mate og skifte bleier, når jeg egentlig var ferdig med disse tingene på de to eldste... (alderforskjellen ble på 5 år)

Både jeg og mannen har angra som gale på nr. 3, men vi elsker jo selvsagt barnet høyt...men hadde vi kunne gjort om på det så....

 

Så mitt tips til deg: Ikke gjør det dersom du ikke er helt sikker... Mye kan gå galt på veien og det blir slitsomt etterpå...

[Anonym bruker]

Om du er usikker ville jeg gått for barn nr 3.

Man angrer ikke på barna man har fått.

Selv har jeg 4 stk. Skulle egentlig bare ha 3, men gikk for nr 4 fordi jeg tenkte så mye på skal/skal ikke..

[Anonym bruker]

De to første var veldig planlagte, vi var enige om å stoppe der.

 

Men så kom lysten på nummer tre krypende, vi snakket litt om det og begge kunne egentlig tenke seg en til. Det vi landet på var at det eneste vi var 100% sikker på var at vi kom til å angre om 15 år om vi ikke fikk en til nå

 

Så da ble det nummer 3.

 

Vi snakket en del om nummer fire også, var enige om at vi gjerne ville ha enda en, men så var det dette med tid, økonomi osv. Man kan jo aldri garantere å få et friskt barn heller, og hvordan ville det være å få et barn med spesielle behov når man allerede har 3 friske barn å ta seg av?

 

Vi endte på at fornuften får gå foran hjertet, vi bestemte oss for å stoppe på tre barn. Mannen skulle sterilisere seg...

 

Men så slurvet vi litt med prevensjonen mens vi ventet på steriliseringen og vips var jeg gravid med nummer fire. Jeg begynte gråte da jeg testet positivt, orket jeg egentlig dette? Men mannen begynte å le og sa at dette fikser vi!

 

Og det gjorde vi, da nummer fire var født var i så tilfreds begge to, ingen av oss hadde lenger behov for å snakke om skal-skal ikke ha flere barn osv. Familien var komplett og vi var lykkelige over de fire barna våre. Nå er steriliseringen ordnet og familiedynamikken er perfekt

 

Du trenger overhodet ikke bekymre deg for hvor mye morskjærlighet du har i deg, for det er nemlig ikke sånn at barna dine må dele på en viss mengde. Jo flere barn du får, jo mer morskjærlighet blir det, ingen "mister" noe, og ingen får mindre enn andre.