Gå til innhold

Å føkk it.


Anbefalte innlegg

 

Jeg har forandret to ting i livet mitt de siste ukene - jeg har begynt å jobbe, og jeg har gjenopptatt treninga.

 

Det er jo i utgangspunktet knall! :oD Og etter så mye sykdom om tøys de siste åra er jeg selvsagt glad og takknemlig for at ting går min vei :o)

 

Men så er det denne forbaska underbevisstheten, da....

 

Den vil visst opp til overflaten og hyle om alt mulig nå som jeg har fått opp pulsen litt og våget meg ut i noe nytt.

 

Det surves fra mitt innerste indre om at "det er sååå urettferdig atte jeg har brukt x antall år på å være syk" og "hadde jeg bare hatt en tilnærma normal barndom uten overgrep så hadde jeg vært i full jobb for lengst" osv osv.

 

Derfor er jeg sinna. Drittforbanna, grinete, eksplosivt ubrukelig møkkolm. Og det er totalt bortkasta.

 

Jeg har ikke LYST til å være sint! Jeg vil kose meg med det deilige livet jeg har, glede meg over små og store ting sammen med familie og venner.

 

Men neida - underbevisstheten er i opprør og lurer på når i helvete jeg har tenkt å karnøfle han som er ansvarlig for mitt noe forkrøplede selvbilde.

 

Og det KAN jeg jo ikke - han døde for 20 år siden. Det hjelper meg ikke en dritt NÅ å være sinna. Shit happend, jeg har gått i terapi og trodde jeg var ferdig med det. Jeg kan faktisk si helt ærlig at uansett hvor min far er akkurat nå, så håper jeg at han har det bra, stakkars forstyrra mann.

 

...men likevel; drittsint.

 

Hva GJØR man med sånt? Argh!

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143455049-%C3%A5-f%C3%B8kk-it/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei. Jeg har det på samme måte som deg! :o

Om ting går ekstremt bra en periode blir det til at jeg tenker tilbake på barndommen.. og faller som regel ned i det store hullet igjen...

 

Nå vet jeg ikke hva som skal til før å forandre på det :/ Men ville bare si ifra om at du IKKE er alene om det ;)

Annonse

Enig med henne over her: Snakk om det! Om det er her, til familie eller til venner, same shit!

Jeg er sånn snakkedame selv, må prate alt av meg. God terapi det!

 

Nå har jeg aldri opplevd overgrep eller andre ulumskheter altså, men ting jeg synes er traumatisk blir systematisk foret til alle som er villige til å høre på...

 

Men du? Tenk at du har det godt, og at du kanskje hadde vært en helt annen plass i livet om du hadde hatt en annen bakgrunn. Slett ikke sikkert du hadde vært et lykkeligere sted foruten dritten fra barndommen.

Jeg kan angre på mye rart jeg har opplevd, men samtidig er det jo det som har gjort meg til den jeg er, og ført meg hit...

 

Klem fra meg til deg =)

Uff, jeg har aldri vært utsatt for noe slikt som deg, men det virker som om du har klart deg utrolig bra med et litt skjevt utgangspunkt. Det synes jeg du skal fokusere på. Alt det du har klart å få til er et "fuck you" til han som ødela så mye for deg. Du klarte å reise deg. Det er stort av deg å håpe han har det bra der han er. La oss også håpe han skammer seg og føler seg liten for det han har gjort mot deg.

Start med kickboksing eller noe som får ut aggresjonen din? :)

 

Jeg vet ikke hva man gjør med sånt... Men man har lov til å være sint. Det er vel ikke noe problem det? Bare kanaliser det på en måte som gjør at mann og barn ikke blir de skadelidende for ditt sinne. Eller noen andre uskyldige heller da for den saks skyld. :)

Annonse

Ville bare sende en SKIKKELIG god klem tilbake!! Skal ikke være enkelt..,og jeg føler så veldig med deg! Priser meg lykkelig for å være så frisk som jeg er..og aldri ha opplevd slike overgrep...

 

Har ikke noen gode råd..annet enn å si at det er lov å være sint!! Men jeg håper at du klarer å sette pris på de gode dagene..,og de dagene hvor du klarer å la det slippe litt!!

 

Du virker som et fantastisk menneske! Og jeg tror og håper og at det er noe som reflekterer ditt indre!

 

klem! =)

Jeg gikk i terapi og lærte meg noen metoder.

 

Lag en kommode i hjernen din, og i en av skuffene putter du alt dritet om den personen. Så lukker du den. Skuffen er der, og av og til vil den åpne seg. Da må du kjenne på det en stund, for du må leve med det. Når du har kjent på det en stund, så lukk den igjen!

 

Eller.. Se for deg et tog som kommer kjørende. Et godstog, med ei tom vogn på. Når toget passerer deg, så kaster du alt dritet oppi den tomme vognen. Se for deg at togen kjører i full fart videre med alle de vonde tankene dine.

 

Den siste metoden funket best for min del da de vonde tankene kom.

 

 

http://primal.no/kurs/primal-kurs-1

 

Sender deg en link på et kurs jeg anbefaler deg. Har selv vært med på det. Jeg ble selv kjent med dette via to bekjente som har gjennomført både kurs 1 og 2 . Jeg har selv bare vært med på kurs 1.

Prisen virker kanskje avskrekkende, men det er verdt hver eneste krone. Og det "jobbes" fra 7 om morningen til du skal i seng på kvelden. I tillegg så dekker det alt av mat og opphold.

 

Jeg slet med mye dritt og grums fra barndommen som jeg på en måte klarte å "jobbe" meg ut av. I tillegg lærte det meg til å takle dårlige dager annerledes og snu det slik at jeg ikke havnet i kjelleren igjen.

Hei!

 

Jeg er ikke i jobb, og føler at jeg aldri kommer dithen heller, men jobber med saken. Jeg sliter med noe fysisk, kan det virke som, men også bøtter og spann av ettervirkninger etter en mann som fikk fritt spillerom inni hodet mitt og i hele livet mitt litt for mange år. Ikke det samme som overgrep, absolutt ikke, men jeg er også SINT!!! Vet hva du mener.

 

Får hjelp av psykolog, og det er uvurderlig å ha noen som kan "virklighetsorientere" meg når jeg blir for dømmende osv overfor meg selv.

 

På senvineteren måtte jeg sette meg ned og få ned på papiret hva denne mannen hadde gjort pga muligheter for rettsak(som ikke ble noe av). Så jeg laget meg en egen plass på kjøkkenet, ved siden av ovnen hvor det er godt og varmt å sitte lenge. Et lite pc-bord, kontorstol og en liten oppsalgstavle. Og maaange gule lapper.

Hver gang jeg husket noe drit han hadde gjort, skrev jeg det ned og satte lappen på tavla. Jeg hadde lange økter med å skrive inn alle disse lappene på pc. Deretter printet jeg dette ut og satte i en perm, Permen.

Så kunne jeg brenne opp lappen, se den brenne opp inni ovenen og bli borte. Deilig!!

 

Hvert minne som var skrevet inn på pc'n var på en måte borte fra hodet mitt. Og mitt bilde av denne manne ble mye "riktigere", han ble mye mindre, fikk mye mindre makt, ble mere bare en ubetydelig fjott, i stedet for et gigasvært monster med altseende øyne, som jeg aldri var trygg fra, noe sted.

 

Permen er nå ganske velfyllt og jeg har fått det bedre. Jeg vet jeg har mye igjen, men jeg har i hvert fall funnet noe som kan hjelpe meg videre, slipper å sitte på oppbevaring.

 

Vet ikke om det er noe for deg, men det har hjulpet meg i hvert fall, og når høsten kommer skal jeg ta nye runder med pc'n mens barna er i bhg. Kjenner at jeg nesten gleder meg litt nå snart til å komme igang og lette litt til på trykket. :-)

 

Pga mine fysiske plager, kan jeg ikke få ut sinnet mitt fysisk, så har ingen råd der, men kickboksing høres deilig ut, eller en løpetur i skogen i sinnsykt tempo. *savn*

 

Det er lov å være sint - er det ikke noe som heter at når du godtar følelsen du har rundt vonde ting som har hendt deg så blir det også lettere å leve med den? Du er sint fordi det har tatt fra deg så mye, jeg skjønner det - men nå er det om å gjøre å komme seg dit at du ikke lar det ta fra deg mer. Du har livet ditt igjen - det som har vært har vært - du har livet igjen.

 

Selvfølgelig er du sint for hva din far har gjort - men som du sier - stakkars forstyrra mann.

 

Se deg selv med nye øyne. For meg virker du som en som har mye humor, mye vett og mye erfaring. Alt det er positive ting. Det er hva du må fokusere på - hva livet kan bli ikke hva det har vært.

 

Jeg har kastet bort mange år selv jeg og jeg har ikke engang hatt en så "gyldig" grunn som deg. Jeg har gått og latt barndommen plage meg - skulle ønsket jeg fikk en ny sjanse. Men jeg kom fram til det at den har også gjort meg til den jeg er på BÅDE godt og vondt. Og det gode er sannelig godt og det. Ikke sikkert jeg hadde hatt det om livet mitt hadde vært en dans på roser ;)

 

Ting går din vei nå - lær deg å nyt det! Det er da det fortsetter :)

 

Masse lykke til T.B.Sqaw

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...