Desperat etter hjelp..

[Anonym bruker]

Siden tenårene har jeg levd med ustabil personlighetsforstyrrelse. Humøret har svingt fra det ene ytterpunktet til det andre flere ganger daglig. Impulshandlinger og tanker som raser inn i hodet i et fryktelig tempo har forårsaket et evinnelig kaos. Angst og paranoia har vært dagligdags, og jeg har levd i en verden hvor jeg har trodd at alle har motarbeidet meg, og verden har vært svart-hvitt. Sosiale koder har vært vanskelig å forstå. Jeg følte meg alltid utenfor og annerledes. Hverdagen min var kaotisk. Dersom jeg var tom for rene kopper, vasket jeg opp én kopp, fordi det var det jeg trengte akkurat da. Det var vanskelig å gjennomføre ting, for jeg endret planer hele tiden, resultatet var at ingenting ble gjort. Identiteten min var ustabil, og jeg visste ikke hvem jeg var. Selvtilliten var elendig. Jeg avviste folk rundt meg og isolerte meg fordi jeg var redd for selv å bli avvist. og ting blir bare verre og verre.. no er damen min gravid i 16 uke.. og det er som om det ikke er noe på gang.. jeg vil være glad .. plager henne heller med dumme spørsmål om andre gutter og masse dritt... trenger jeg en enveisbilett til en øde øy aleine? kan noen hjelpe meg?

[Anonym bruker]

Hei

 

Dette hørtes tøft ut! Har du prøvd å gått til psykolog eller lignende? Dere har nok sikkert fått dere en jordmor på en helsestasjon, jeg vet at i hvertfall hvor jeg gikk, var det tilbud for mor om psykolog dersom det var noe. Viss det er noe du ikke ønsker at damen din skal vite om, kan du jo sende helsestasjonen en mail, og høre om det er muligheter for deg og snakke med en der!??

 

I starten av svangerskapet så tror jeg det kan være mange fedre som ikke klarer å glede seg på samme måte som mødre kan. De kjenner ikke samme forandring i kroppen, og dermed ikke kjenner samme gleden helt enda! Nå skal dere sikkert snart på ultralyd, dette kan jo hjelpe på Da får du se babyen din for første gang, og høre hjertelyden!! Så etterhvert vil jo magen hennes vokse! Da blir det mer stas, og du kan tydligere og tydligere kjenne spark!

 

Det er også viktig at dere er åpne med hverandre, fortelle hvordan du føler det! Og at spørsmålene du kommer med er ikke for å støte henne!

Et svangerskap er langt nok for en som går gravid, men det kan være vanskelig for andreparten og!

 

Husk at det er viktig for dere begge at dere er åpne og ærlige med hverandre, tålmodig, og stole på hverandre!

Ville ha snakke med en psykolog først og så kjent etter på når det skulle være greit å ta dette opp med damen din.

Dropp den øde øyen, det blir det fort ensomt

 

Håper noe av dette kan hjelpe deg litt eller mer! Har selv måttet ta det steget, og har det mye bedre med meg selv nå

 

Lykke til med alt!