Gå til innhold

trenger virkelig hjelp!


Anbefalte innlegg

Hei. eg fekk barn i 2008. når eg var 6 månder på vei, fekk eg en kraftig depresjon. og no 3 år etter er eg fortsatt deprimert:( ikkje i like stor grad men ingen som har greid å hjelpe meg. det begynte med at eg følte meg veldig "vekke" og fjern som eg ikj var helt tilstede i hverdagen og tok ikkje inn noen gleder, greide ikj glede meg over noe skjøl om eg prøvde. så en dag etter det knakk eg totalt sammen og begynte å grine hysterisk fordi det var så vondt. eg var veldig påvirkelig når eg var gravid. det folk sa til meg blei planta i meg. no har eg det ikj like vondt. men føler meg fortsatt vekke og fjern. borte liksom. må se meg i speilet nesten for å se at eg er der. aldri hatt en sånn depresjon før. det eneste eg får glede av er å sove..for å sove følest sånn som det alltid har gjort. no føler eg meg tom i kroppen og borte i hode. føler meg kunstig. hender eg får panikkanfall fordi eg blir redd for å aldri bli bedre siden det har vart så lenge. noen andre som følte det sånn når dei blei deprimert? prøvde å forklare kordan eg føler meg men ikj så lett.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143452602-trenger-virkelig-hjelp/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Siden tenårene har jeg levd med ustabil personlighetsforstyrrelse. Humøret har svingt fra det ene ytterpunktet til det andre flere ganger daglig. Impulshandlinger og tanker som raser inn i hodet i et fryktelig tempo har forårsaket et evinnelig kaos. Angst og paranoia har vært dagligdags, og jeg har levd i en verden hvor jeg har trodd at alle har motarbeidet meg, og verden har vært svart-hvitt. Sosiale koder har vært vanskelig å forstå. Jeg følte meg alltid utenfor og annerledes. Hverdagen min var kaotisk. Dersom jeg var tom for rene kopper, vasket jeg opp én kopp, fordi det var det jeg trengte akkurat da. Det var vanskelig å gjennomføre ting, for jeg endret planer hele tiden, resultatet var at ingenting ble gjort. Identiteten min var ustabil, og jeg visste ikke hvem jeg var. Selvtilliten var elendig. Jeg avviste folk rundt meg og isolerte meg fordi jeg var redd for selv å bli avvist. Det er som om jeg bare observerer alt rundt meg..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...