"Gi og ta". Sannhet eller floskel?

[Anonym bruker]

Så en kommentar i en annen tråd, om partnere med ulikt behov for sex, som fikk meg til å tenke.

 

Når mannen har sterkere sexlyst enn dama, mener de fleste at de må finne et kompromiss. Sjeldnere enn han vil, men oftere en hun vil. "Gi og ta". Men hvorfor er det så opplagt egentlig? I dette tilfellet blir det vel bare hun som gir og han som tar, bare at hun ikke gir riktig så mye som han ønsker.

 

Hvorfor skal dama ha plikt til å ha sex mot sin vilje, like mye som at mannen må finne seg i å ikke ha sex hver gang han får det for seg? Det er vel to temmelig forskjellige ting, og det å måtte gi så mye av seg selv er vel et atskillig større offer enn skuffelsen over å ikke "få noe"? Er "gi og ta" bare en innholdsløs og ugjennomtenkt floskel?

[Anonym bruker]

De fleste flytter ikke sammen og får barn og gifter seg uten å kjenne hverandre godt. En dame er i utgangspunktet klar over hvor interessert hun er i sex, og merker jo på partneren hvor stort behov han har. Hvis hun er aseksuell eller har svært lite behov og bevisst går inn i et forhold med veldig viril mann, og prøver å imøtegå ham i begynnelsen av forholdet for å få han på kroken, kan hun faktisk ikke klage - hun har inngått et forhold på falske premisser. Det er IKKE større offer å gi sex til en man elsker, enn å bli avvist av en man elsker. Kan ikke skjønne hva som kan være ekkelt med nærhet til en person som er alt for deg. Å bli avvist av din sjelevenn og livspartner 9 av 10 gangene man prøver, er mye vondere.

 

Hvis man føler det er et "offer" å ha sex med mannen sin, må man nesten revurdere forholdet. Man kan ikke tvinge partneren til å avstå fra det som skiller kjærester fra venner, bare fordi man i utgangspunktet visste at man ikke har like behov.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nei, jeg synes ikke det er en floskel. For meg handler det om å ta begges følelser på alvor.

 

La oss si at mannen helst ville hatt sex minst en gang hver dag, gjerne mer, og kvinnen synes 2-3 ganger i måneden hadde vært passe, da har paret et problem. Jeg vil tro at det mannen føler over å få så lite sex, ikke bare er skuffelse. Jeg regner med at han også vil føle seg oppgitt, mindre tiltrekkende av å bli så hyppig avvist, kanskje såret, lure på om hun egentlig brur seg om ham osv. Husk at de fleste menn bruker sex der de fleste kvinner ville foretrukket kos av formen stryke på osv som en bekreftelse på fysisk hengivenhet. Kvinnen på sin side vet at mannen vil ha oftere, og sliter med dårlig samvittighet. En ond sirkel for begge vil jeg tro?

 

Altså gagner det ikke noen å fortsette å ha det slik, og da bør jo noe gjøres. Mannen må finne seg i å gjøre litt håndjobb selv, bli flinkere til å kose uten å ville ha sex, men kvinnen kan også gjøre noe. Å bare ville ha sex et par gange ri måneden for en ung kvinne er ganske lite. Da bør en gjerne forsøke å finne årsaken bak. Kan noe endres for å øke lysten igjen? Lyst avler lyst, så om en klarer å øke frekvensen litt, så vil kanskje dette også gi mer lyst. Det er heller ikke slik at lysten nødvendigvis må være der på forhånd. Om mannen bruker god tid på kurtise og forspill kan jo gjerne lysten komme etterhvert. Men da må kvinnen stille seg åpen for det, og ikke bare blankt avvise alle forsøk. Sex er jo ment til å være til glede for begge parter, og også kvinnen vil "tape" på å ha lite sex. Så ja, jeg føler virkelig at begge må forsøke å gi litt, og å ta litt. Mannen må gi mer vanlig kos, gi mer fred til kvinnen og kanskje bli flinkere til å avlaste henne dersom han ikke er det. Kvinnen må gi mer av sin tid til å finne ut hvordan hun kan øke sin lyst litt, og kanskje tenke mer på sex slik at lysten muligens kommer oftere.

 

Er fordeling ujevn? Mulig det, men jeg tror par som sliter med stor forskjell i behov for sex vil ha stort utbytte av det dersom de anerkjenner problemet, og at begge parter forsøker å gjøre noe med det.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns det er dumt at det alltid skal fokuseres på at mannen har så mye mer lyst enn dama.

I vårt forhold og i mange andre er det jeg som vil mer enn han.

Det er ikke godt å bli avvist hele tiden så da må man komme til en enighet om sex om man skal kunne leve sammen.

Jeg og mannen vil leve sammen så før det var aktuelt å gifte oss og få barn måtte vi bli enige om dette. Jeg har jekket meg mye og han har økt litt. Etter over 10 år sammen går det stort sett greit, men i visse perioder må det tas opp hva vi ble enige om.

[Anonym bruker]

Hos oss er det slik: han kan gjerne gjøre det hver dag og flere ganger om dagen, jeg derimot synes det er greit med 1 gang i uka. hvorfor? jo fordi jeg er veldig sliten om kvelden og ønsker å sove, og fordi jeg bare ikke finner lysten. dette er et lite problem, men ikke så stort. han blir skuffet noen ganger ja, men sexlysten hans tilpasser seg etterhver min. den som ikke har sex får jo mindre lyst. Jeg gir meg noen ganger fordi han ikke skal føle seg avvist hele tiden, men andre ganger står jeg på mitt og sier jeg ikke kan tvinge frem litt lyst. jeg er helt sikker på at om han bare lar det være litt mer spenning i bilde, hadde jeg hatt mer lyst. men han grabber på pupper og rumpe ved alle anledninger. står jeg bøyd over noe kan du banne på at han er der å gnir meg i underlivet utenpå klærne.. å det er slitsomt. fordi det ikke er godt og det tenner meg ikke! men den største grunnen til at vi ikke har sex så ofte som vi gjorde før, for før barna hadde vi sex konstant, overalt!!! det er at jeg er SLITEN.. småbarnsperioden med studie,jobb,hus +++ tar på.

[Anonym bruker]

Stiller meg ikke bak det som be skrevet i den andre tråden, men er tildels enig i at "Gi og ta" er en floskel i denne sammenhengen. Selvfølgelig er det et mye større offer for noen som mangler sexlyst å tvinge seg til å ha sex, enn det er for en som har for mye sexlyst å bli avvist. Det er ikke uten grunn at vi har lover som regner det å tvinge seg til sex med noen som ikke er villig som en alvorlig forbrytelse, mens det å kunne avvise noen som ønsker sex med en ikke bare er fullt lovlig, men en viktig rettighet.

 

At man kjenner hverandres behov fra da man ble sammen er et dårlig argument. Slikt endrer seg over tid. Jeg og min mann hadde sex oftere tidlig i forholdet, ikke fordi jeg ønsket å "få ham på kroken", men fordi interessen for sex var sterkere da. Nå har jeg liten interesse for sex, men lever med en mann som i hvertfall ønsker sex ukentlig, noen ganger flere ganger i uka. Jeg er ikke aseksuell på noen måte, men jeg føler normalt ikke for å prioritere sex foran andre ting. Av hensyn til min mann, prøver jeg å jobbe med meg selv for at jeg oftere skal ha lyst, men det er fullstendig uaktuelt å ha sex hvis jeg merker det minste snev av uvilje hos meg selv. Dette synes jeg er en selvfølge, og jeg synes på ingen måte at det er for mye forlangt at han respekterer dette.

 

Et annet uttrykk som jeg mener er en floskel, og som bringes fram i denne tråden, er "Lyst avler lyst." Mannen min hevder også dette, at lysten vil øke hvis vi har oftere sex. Bullshit! Det eneste som skjer, er at jeg blir "mettet". Han etterlyser at jeg tar initiativ til sex, men det vil ikke skje hvis han ikke selv tar en pause. Slik det er nå, får jeg dekket mine behov og vel så det. Da har jeg ingen appetitt å mobilisere, til å ta initiativ til enda mer sex.

[Anonym bruker]

13:23, er enig med noe av det du skriver. Men du kan ikke tvinge mannen din til å leve tilnærmet i cølibat fordi du prioriterer andre ting. Jeg selv har fått 2 barn, og tro meg, man kan ikke gå fra å være nymfoman til null sexlyst med mindre man har fått et problem - noe som kan fikses hos sexolog. Det er ikke rart menn er utro eller går ut av forholdet fordi deres damer prioriterer klesvask fremfor sex...

[Anonym bruker]

13:32 skrev:

"er enig med noe av det du skriver. Men du kan ikke tvinge mannen din til å leve tilnærmet i cølibat fordi du prioriterer andre ting"

 

========

 

Det gjør jeg heller ikke. Som jeg skrev i innlegget mitt, jobber jeg med meg selv for at jeg skal få oftere lyst. Dette er noe jeg gjør av hensyn til min mann. Før kunne det gå ganske lenge mellom hver gang, men i det siste har vi hatt sex oftere. Problemet er bare at det fortsatt ikke monner for ham. Han virker nærmest umettelig på dette området, og det er slitsomt.

 

Videre har jeg aldri vært verken nymfoman eller hatt null sexlyst, det finnes utallige tilstander mellom disse ytterpunktene. Selvfølgelig kan interessen for sex avta med tiden, uten at det betyr at man har fått et problem som må behandles.

 

Og: Herregud, så lei jeg blir av kommentarer à la "Ikke rart menn er utro". Er det liksom fritt fram for menn å være utro, når kjæresten ikke har lyst hver eneste gang de får det for seg? En slik tankegang er faktisk nedverdigende både overfor kvinner og menn. Den antyder at kvinner skal føye seg etter mannen, enten hun vil eller ikke, og at menn er som viljeløse slaver av sine egne fysiske lyster.

 

13:23

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at kvinner skal føye seg etter mannen. Men når man inngår et forhold, så må man nesten forvente at det innebærer et sexliv. Jeg mener at menn som avviser sine koner løper like stor risiko for å ende opp som forsmådd ektemann eller singel hvis det går over tid.

 

Sex er det som skiller venner/romkamerater og kjærester.

[Anonym bruker]

Det eneste jeg vet er at å "gi" mannen sex når man ikke har lyst selv kan føre til psykiske problemer. Jeg gjorde dette og det førte til stooore problemer for oss. Det var vondt å ha sex. Ingenting fysisk galt, har sjekket, men det psykiske ga utslag fysisk. Etter noen mnd med å "gi" han sex ble jeg kvalm når han tok på meg og følte meg voldtatt. Følte meg skitten og helt jævlig!

[Anonym bruker]

Om du følte det slik av å ha sex med mannen din som du selv har valgt burde dere virkelig ikke være i ett forhold.

[Anonym bruker]

14:26 skrev:

"Sex er det som skiller venner/romkamerater og kjærester."

 

========

 

For noe sprøyt. Mener du at det ikke an å være kjærester og elske hverandre uten å ha sex? Mener du at et vennskap automatisk blir til et kjæresteforhold i det de involverte har sex?

 

Jeg har kjent mange som har hatt seksuelle forhold uten å være kjærester med den andre parten. På den andre siden, kjenner jeg et gift par som ikke har hatt sex på seks år, av forskjellige årsaker. Jeg kjenner ingen som har et så godt og robust kjærlighetsforhold som de to. De er skikkelig "mann og kone", de. Den kjærligheten de har for hverandre står ikke en millimeter tilbake for andre par jeg kjenner, som har seg i tide og utide. Tvert imot.

[Anonym bruker]

Trenger ikke ha vært sånn fra begynnelsen, vet du. Slike ting kan oppstå etter hvert. At man mister sexlysten betyr dessuten ikke at man slutter å være glad i partneren.

[Anonym bruker]

Seriøst? Ingen sex på seks år? Nekter å tro at det er helt problemfritt, og at alt er bare kjærlighet og idyll i det forholdet. Ser jo ut som du ser på det som et mål i seg selv, å ha så lite sex som mulig.

[Anonym bruker]

Håper alle dere som skriver "Kan du ikke bare ha sex med mannen din da?" i slike tråder leser innlegget til 14:35. Det er ikke så enkelt.