Time-out..

[Anonym bruker]

Good or bad? Har en trassig jente på 2 år og snart 7 mnd.

Vet de praktiserer dette i barnehagen. Hva gjør dere når småtrollene trasser og slår seg vrang?

[Anonym bruker]

Vår lille blir 2 år neste mnd, og vi bruker allerede timeout. Dvs vi har en krakk hun sitter på, og vi befinner oss alltid i nærheten (slik at hun ikke føler at vi "forlater" henne der). Hun må sitte der i cirka 1 minutt, og etterpå setter jeg meg ned sammen med henne og forteller henne hvorfor hun måtte sitte der. Sier også at hun må be om unnskyldning, og forteller hvor glad jeg er i henne.

 

Dette har fungert ypperlig her hos oss, og vet at de følger samme rutinen i bhg. Sikkert mange som er imot time-out, men vi har funnet ut at det er det eneste som fungere hos oss.... foreløpig!

[Anonym bruker]

Tar meg selv en time-out før jeg går tilbake tilbake til ungen. Puster ut og går tilbake igjen og snakker rolig. Ungen får bare være trass imellom tiden.

[Sussa85 - snart 2?]

Vi bruker også time out... Men i en mild versjon kanskje? Trekker f.eks stolen unna bordet om hun tuller når vi spiser..men jeg forklarer alltid med en gang.. altså..jeg lar henne ikke sitte i 1 min for å så forklare.. Jeg forklarer med en gang..og så sier jeg at hun får sitte der.. og så forklarer jeg på nytt igjen om nødvendig og spør om hun nå vil høre etter og slutte å skrike, tulle osv..

[Anonym bruker]

Nei, kunne ikke falle meg inn å bruke time-out, og hvis barnehagen vår hadde praktisert det hadde jeg flyttet sønnen min. Dersom pedagogene har tilstrekkelig med kunnskap og erfaring er time-out helt unødvendig, etter min mening brukes den bare av de som "kommer til kort" med vanlig, normal oppdragelse.

 

Jeg synes det er helt greit å fjerne et barn fra en situasjon når barnet går helt i lås, men jeg tar som regel med meg barnet og så roer vi oss sammen. Snakker også gjerne litt om det som skjedde men praktiserer ikke tvangs-unnskyldning på så små barn, det er etter min mening mest en greie for at foreldrene skal føle seg bra da så små ikke skjønner hva det innebærer. Trøst og kos hvis noen ble såret synes jeg er bedre. Synes det viktigste er at de forstår hva som skjedde og vi snakker om følelsene hans i den forbindelse og hva som er greit og ikke greit å gjøre.

 

Det viktigste for meg er at barna lærer å utvikle empati og egen vurderingsevne i de ulike situasjonene. Den læreprosessen mener jeg de delvis må få lov til å erfare selv, ikke bare bli tredd ned over hodet. På den måten blir de mer selvstendige individer.

[Anonym bruker]

time out slik jeg har lært det:

 

Time out skal brukes for at partene i en konflikt skal kunne roe seg ned. Dvs at i dette tilfellet går foreldre og barn litt fra hverandre for å roe ned det verste av sinnet, frustrasjon osv. Hvis barnet er sint og frustrert, så lar man barnet være i fred med sine følelser i en liten stund og går heller tilbake til situasjonen når følelsene har roet seg ned. Hvis følelsene til barnet ikke er til å håndtere og barnet blir mer og mer oppjaget er dte best å ta barnet til seg og trøste og hjelpe barnet på vei. La barnet få roe seg ned.

 

Hvis barnet i sinne eller frustrasjon gjør noe galt, som å knuse noe, kaste ting i veggen, slå osv, så skal man alltid vise klart at dette ikke er lov, men man skal IKKE straffe/irettesette følelsene til barnet. Man skal gi barnet mulighet til å kjenne på følelsene sine og få kontroll på dem, da kan time out være et godt redskap siden konflikten ofte blir hetere og mer intens hvis man står i den over lengre tid. Man kan ha et eget område som er "tenkeboksen", men det skal ikke føles som en straff, men som en utvai av konflikten. Å kneppholde barnet eller "låse det inn" på rommet er ikke metoden, men å ha en pute i en krok hvos barnet kan sitte i fred og roe seg ned er et alternativ, evnt at barnet kan få gå på rommet sitt og "rase fra seg". Hvis man velger å gi barnet muligheten til å rase fra seg, så må man også akseptere at barnet kan kaste leker rundt seg, skrike osv, men da er dte greit siden han/hun skal få ut det verste av frustrasjonen.

 

Når de verste er over, så snakker man om hva som skjedde, hvorfor barnet må ha på seg lua eller ikke får is osv. Hvis man er ute på butikken er ikke time out så godt alternativ siden man ikke har en egnet plass å la barnet roe seg, da er dte best å ta med barnet ut av butikken og sette seg i bilen til det verste er over.

 

Time out skal ikke være en straff, men en metode for å løse en het konflikt hvor barnet er så breddfull av "negative" følelser at man ikke kommer videre

 

Jeg må bare påpeke at time out er et godt verktøy, men det er for de små barna. Å gi en 15 åring time out er ikke formålsnyttig med mindre barnet/ungdommen har store problemer med å styre sine følelser.