Jeg har veldig dårlig samvittighet nå kjenner jeg :(((((

[Anonym bruker]

Det er en familie fra utlandet som har flyttet til byen her... De snakker ikke så mye norsk, og så har de ei jente som har gått i samme klasse som min datter.

 

Jeg har gjort alt for å hjelpe dem, både foreldrene og jenta deres. I forhold til Nav, jobbsøknader, bostøtte, gratis turn til jenta osv osv. Alt dette har jeg gjort på fritiden min.

 

Jenta deres var mye på besøk hos oss en tid, men så er hun VELDIG bestemt, skal bestemme alt. Og det liker ikke min jente. Jeg har prøvd alt for at de skal leke godt i sammen, men det går ikke. Min jente NEKTER å leke mer med henne. Ikke tale om.

 

Snakket med hun ene foredreren nå, hun fortalte at jenta deres har vært alene i hele sommer, ikke leket med noen.

 

AHR!!! Føler et ansvar... men skal jeg tvinge min jente til å leke med noen hun ikke vil, og jeg vet jo at leken ender i stor frustrasjon for jenta mi!!! De er 7 år begge to.

 

 

kjenner jeg er dårlig her... samvittigheten er svart!

[Anonym bruker]

hvorfor tar du ikke opp med moren til jenta hva årsaken er at din jente ikke vil leke med henne? en 7 åring går sånn i utgangspunktet an å snakke med

[Anonym bruker]

Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet, men jeg synes at du skal snakke med moren om hvorfor din datter ikke vil leke med hennes datter. Det høres ut som om dere har en god tone, og da går slike ting an å ta opp.

 

Så kan dere kanskje begynne med at du og datteren din kommer over til dem slik at jentene "må" leke sammen litt, og blir jenta veldig bestemmende igjen, sier dere bare at "Nå begynner du å bestemme alt igjen, så nå går vi". Barn skal ikke tvinges til å være bestevenner, men de kan godt føres sammen av og til og leke litt med hverandre selv om det ikke er det de synes er artigst i verden.

[Anonym bruker]

Uff, nei, ikke tving jenta di til å leke med noen hun ikke vil leke med. Du høres ut som person tar mye vare på andre og det er positivt, men du må ikke tvinge denne egenskapen din over på jenta di. Dersom hun selv ønsker å hjelpe andre og ta seg av dem er det fint, men la henne gjøre det frivillig.

 

Jeg endte selv opp med å være en slags "støttekontakt" for alle jentene som ikke hadde andre venner da jeg var ung, og ser i ettertid at det ikke var bra for meg og gikk veldig på bekostning av min egen sosiale utvikling som da ble veldig skjev.

[Anonym bruker]

HI her igjen:

 

Glemte si det, men jeg har tatt det opp med foreldrene flere ganger. De sier bare at "barn er barn" og så ler de.

 

Har også snakket med jenta, når de krangler så sier jeg at de får en siste sjanse, og krangler de en gang til så må hun hjem. Feil og si de krangler, hun hyyyyler og krevet at alt skal gjøres på hennes måte, så kommer jenta mi ned gråtkvalt fordi hun ikke får lov til å bestemme noenting i leken.

 

 

GLad dere sier jeg ikke skal tvinge jenta mi. Jeg har virkelig forsøkt å få dem til å være venner, men det går ikke. Bare jeg så mye som nevner ordet besøk av den jenta går mi jente i vranglås. Må bare nevne hun er jo bestevenn med alle andre, leker greit med andre.

 

Vet ikke om det er kulturforskjeller her... men lite jeg føler kan gjøres med det når jeg alltid får til svar at "barn er barn".

 

Denne jenta slo mi jente gjentatte ganger på skolen, spyttet og dyttet. Jeg tok dette også opp med de MANGE ganger. Men de mente det var fordi hun ville leke med jenta mi... Det forstår jeg, men jenta mi VIL IKKE!

 

Men likevel... synes utroooolig synd på denne jenta. Hun har vært alene i hele ferien, uten barn å leke med (de bor litt utenfor). Hadde hun bare kunne "prøvd litt" så hadde hun kunne kommet hit og kost seg... men jeg orker ikke... og det gjør ikke jenta mi heller. ÅHRRR.... Jeg tør rett og slett ikke si det som det er til moren hennes... later i stede som ingenting og håper de finner ei jente hun "passer sammen med" i stede. Jenta mi er ikke sterk nok til å leke med henne i allefall desverre...