Min og min venninnes erfaring når det gjelder single menn her til lands...

[Anonym bruker]

... er at de er mer useriøse enn menn fra mange andre land når det gjelder dating, forhold, familie osv. Ihvertfall de under 40. Har flere venninner med kjærester fra Japan, Tyskland, Frankrike og andre land, og samtlige sier at ingen er ved siden av mennene her til lands når det gjelder ubesluttsomhet, useriøsitet og arroganse.

 

Har selv vært singel en stund, og mannfolk jeg treffer er overhode ikke interessert i forhold. De vil bare leke, selv om de har vært singel en stund og begynner å dra på årene. Får hele tiden råd fra single venninner om at man ikke skal "skremme" ved å snakke om forhold for tidlig... la dem rote og ha sex i noen måneder for så kaaanskje blir de klare for et forhold. Ikke "mase", spille spill og virke uoppnåelig osv. Man må også la mannen vingle fram og tilbake, akseptere at han dater flere før han "bestemmer" seg. Synes hele datinggreia blir slitsom av det der. Kjenner flere familiemenn også som er utro etter noter, kjekker seg på facebook med andre jenter og er i overkant flørtende i fylla.

 

NB! Jeg sier overhode ikke at alle er slik, men svært mange av de som er single, er på denne måten - basert på min egen erfaring og det jeg har hørt fra venner og bekjente.

 

Det er en million single i Norge - synes det er svært mange i forhold til totalbefolkning på under fem millioner. Så jeg har begynt å lure på om det ikke er noe håp der?

[Anonym bruker]

Da jeg var singel møtte jeg flere flotte "kandidater" som absolutt var klar for noe mer enn bare en flørt. Møtte selvsagt noen idioter av ulike slag også.

 

Men min erfaring er ikke som din. Kanskje du søker etter feil type?

[Anonym bruker]

Både jeg og venninna har søkt (bevisst og ubevisst) etter forhold. Ingen av oss ønsker verken ONS, pulevenner eller noe sånt tull. Det vi har opplevd er at hvis en mann du treffer begynner å ane at du er ute etter et forhold, kutter han kontakten. Det finnes også en annen gruppe menn som lurer dama til å tro at de er seriøse, for så å avsløre at de kun var ute etter sex. Så både jeg og hun har egentlig "innstilt" jakten på mannfolk - det er måte på hvor mange ganger man skal bli skuffet.

 

HI

[Anonym bruker]

Blir forresten også overraska over at mange råder single mødre å ikke inngå forhold, men heller "finne seg selv" og ha en pulevenn til å ta seg av behovet for sex. Forstår ikke hvordan det kan være bedre enn å være i et fast forhold jeg...

[Anonym bruker]

Jeg tror veldig mange kvinner deler din oppfatning, HI.Jeg har flere venninner som i mange år har sagt nettopp dette. De fleste av dem fant til slutt fasiten, det er nemlig svært mange kvinner som sikter litt for høyt når de faller for menn.

En mann som er "out of your league" kan godt ha sex med deg og flørte med deg i en periode, mens de selv hele tiden leter videre etter noe bedre enn deg.

Hvis man absolutt ønsker seg en mann må man starte med en god porsjon selvinnsikt, finn ut hvor attraktiv du er rent objektivt og sikt etter menn i samme klasse som deg selv. Så skal du se at det dukker opp en mann som er interessert i både barn og giftemål.

 

Jeg sier ikke at dette gjelder deg og din venninne, men i mine venninners tilfelle har dette stemt overraskende bra hver gang.

 

 

[Anonym bruker]

Ok. Når det gjelder meg og venninna - vi har begge mastergrad, gode jobber, hus, bil og alt på stell. Har allsidige interesser, alt fra strikking, sport, spill osv. Jeg har BMI på 19,5, kler meg (etter min smak) stillfult og er hyggelig i fremtonen.

 

De mannfolka som jeg traff på har vært alt fra arbeidsledige til maskinførere til akademikere. Jeg har datet både pene menn og mindre pene, populære og upopulære. Men likevel leter de nettopp som du sier etter "noe bedre" (som regel yngre og uten barn). Alder på de jeg har datet har også variert fra 21 til 47 - selv er jeg i slutten av 20-årene.

 

HI

[Anonym bruker]

Lurer på det med "out of your league"-prinsippet, siden menn generelt ønsker seg penere damer enn de er selv - betyr det at jeg som er på gjennomsnittet når det gjelder utseende, må se etter en mann som er mindre pen? At jeg aldri kan få en som er attraktiv?

[Anonym bruker]

Helt enig.. Til og med menn som PÅSTÅR de er ute etter forhold og familie har etter en liten periode gått lei og aldri mer kontaktet meg, uten å si hva som gikk gærnt når jeg trodde vi hadde det fint sammen. Og da mistenker jeg at det kun var sexen de var ute etter. Uff og uff. Nå dater jeg en som er litt eldre enn meg bare, og han er en typisk snill gutt har jeg inntrykk av. Gjelder bare å finne de rette

[Anonym bruker]

Jada, menn kan få seg til å si de villeste tingene når de er ute på musejakt. Har også blitt lurt av menn som ville ha forhold, flytte sammen, osv, så fant de seg bare en annen som de faktisk flyttet sammen med, et par uker etter at jeg var dumpet.

 

HI

[Anonym bruker]

Les boken "why men love bitches"

 

 

[Anonym bruker]

Var på date med en kar i Mai, en lørdag.. Vi spiste sammen, drakk litt vin og bare snakket sammen. Var skikkelig koslig, og spurte han om vi kunne ta en date nr to.. Ja det ville han jo gjerne deet, gjerne flere dates ifølge han, jeg var jo så søt og hyggelig. Etter det. Tok han ikke mer kontakt. Og 3 uker etterpå hadde han kjæreste på facebook! Følte meg lurt.. Enkelte menn altså *grøss* Hilsen meg litt lengre opp:)

[Anonym bruker]

Nå er det noen år siden jeg var singel, men jeg opplevde det tvert om. At mennene som regel var mer alvorlige og ville slå seg til ro med meg, enn jeg var med dem. Mulig at jeg utstrålte "god husmor, fruktbar kvinne, og svigermors drøm", ikke vet jeg :-)

 

Selv om du har alt det materielle på stell, og ser flott ut, så er det ikke til å stikke under en stol at det eneste som er felles i alle de mislykkede "forholdene" er deg. Brutalt men sant. De kan selvfølgelig være drittsekker og rundbrennere hele gjengen, men hva er oddsen for det?

 

Snakk med noen av dem som leter etter "noe bedre", nå i ettertid, og spør hva som gjorde at du ikke var "den rette". Kanskje dukker det opp ting du aldri har reflektert over?

 

Du sier også i en parentes at de som leter etter "noe bedre", leter etter "som regel yngre og uten barn". Betyr det at du har barn? For i så fall så vet jeg at det er noe som skremmer mange menn avgårde. Ihvertfall i følge en del mannlige venner og kolleger. De kan godt ha sex med deg, men de har gjerne planer om å slå seg ned med ei jente som ikke kommer med ferdig familie, slik at de kan starte med barn og sånt sammen. Og det kan jeg i grunnen forstå.

 

Om det er tilfelle med deg, så sats heller på alenepappaer. de er i samme situasjon og får ikke bakoversveis av "mine, dine, våre" problematikken. Lykke til!

[Anonym bruker]

Har datet 3-4 alenepappaer med samme suksess. Så det må være noe fatalt galt med meg, som du sier. Problemet er at ingen av de som ikke ville ha meg i ettertid har sagt at det overhode ikke er noe feil med meg, det bare ble sånn. De bruker "det er ikke deg det er meg"-kortet og forteller bare at de ikke klarte å forelske seg eller noe annen tåpelig unnskyldning. jada, jeg har 2 barn på fulltid, der er ganske små. Har også tenkt at DET kan være grunnen.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre samme erfaringene som deg, HI....

Og det trenger faktisk ikke å være barna som er årsaken heller - jeg har nemlig ikke barn...

 

Jeg har som deg datet de med lite eller ingen utdannelse og de med høy utdannelse, de med dårlig økonomi og mangemillionærer.

Selvfølgelig, jeg ser også at det bare er jeg som er fellesnevneren... Men det rare er at det er så veldig mange som opplever det samme som oss!

Jeg tror ikke at det bare ligger hos oss. Det er jo også en fellesnevner blant disse mennene at de oppfører seg som de gjør (ikke alle, men veldig mange).

 

Flere jeg har snakket med har innrømmet at de er så redde for å bli såret at når de forstår at det er virkelig dypere følelser så stikker de først for å slippe å være den som blir såret selv. Dette er en logikk jeg ikke helt kan forstå, men det er selvfølgelig deres valg. En annen ting, i hvert fall i storbyene (spesielt via nettdatesider), er at der er utvalget så stort at det er mer "lettvindt" (les ikke risiko for å bli såret eller måtte forplikte seg til noe) med overfladiske forhold, kun dating eller ONS. Andre hevder i fullt alvor at jeg er for god for dem, for pen eller for godt utdannet... Forstå det den som kan, jeg gjør det ikke...

 

Vet jo at det finnes mange gode menn der ute som ønsker det samme som oss, langvarige forhold. Kanskje blir det vanskeligere å finne dem etter hvert som man blir eldre? Som yngre har man gjerne en mye større bekjentskapskrets i skolesammenheng og gjerne de første årene etterpå, også med en del festing, man treffer masse folk, og venner av venner og disses venner igjen. Når folk begynner å etablere seg blir det færre i vennegjengene (de nære vennene, mindre bekjente og venner av venner) og arenaene for å treffes endres.

 

Jeg er helt enig i at en million single mennesker er altfor mye i en befolkning på under fem millioner!! Hvorfor er det så mange som finner det så vanskelig å finne noen å dele livet med?

 

Men........ gir man opp eller mister håpet kommer man jo ingen vei, så det er vel bare å fortsette å tro...

[Anonym bruker]

Har som du hørt at de ikke vil bli såret, ikke tør å gå i forhold, ikke klar enda osv. Og vips! Noen uker eller et par måneder etter at jeg har fått høre det, blir de offisielt sammen med noen.

 

For min del har jeg gitt opp - orker ikke å slippe menn innpå meg. Senest i forrige uke er det en som sa han gjerne ville treffes mer, komme på besøk, og sluttet å ta telefonen eller svare på sms. Og dette er en jeg har kjent en stund som vi hadde god kjemi med.

 

HI

[Anonym bruker]

Noen flere med erfaringer som kan fortelle litt?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at jeg innimellom må ta pauser, for å distansere meg fra det hele. Tror det er sunt, for hvis ikke blir man bare desillusjonert og såret over å bli behandlet slik!

 

Så ta deg en pause, hi, og kom sterkere tilbake

 

Jeg har akkurat møtt igjen en mann fra flere år tilbake (aldri vært sammen) som virker å være stikk motsatt av andre jeg har møtt på dette feltet. Kjenner at jeg blir skeptisk fordi jeg faktisk "forventer" at han skal stikke av slik jeg er vant med... selv om jeg kjenner ham nok til å vite at det ikke er slik han gjør ting.

 

Så nå jobber jeg masse med meg selv for å ikke gå inn i disse følelsene. Jeg har lyst å forvente å bli behandlet bra!

 

[Anonym bruker]

Jeg har vært singel i mange, mange år, og har mye samme erfaringen som deg, HI. Du satte ord på det jeg har tenkt om menn

 

Nå er jeg i et forhold, og det kommer til å vare. Men det har vært 99,9% frosker på veien hit, som bare er ute etter en ting og det er hvertfall ikke forhold. Der har vært noen litt mer seriøse, men de har ikke jeg falt for. Jeg vil jo ikke ha hvem som helst bare for å slippe å være alene.

 

Og jeg har til tider heller ikke vært ute etter forhold, men det virker som om de fleste menn har trodd at jeg har vært det likevel("singel alenemor MÅ jo være desperat, eller?"). Og jeg har møtt flere typer menn, pene og mindre pene og i alle slags yrker.

 

Kjæresten min mener jeg er i en annen liga enn han, men det føler ikke jeg Så det kan ikke være at jeg har siktet for høyt heller tidligere.

[Anonym bruker]

tusen takk for svar, 12:53. Jeg vil heller ikke ha hvem som helst for å slippe å være alene. Et annet ord som er oppbrukt nettopp her til lands, er "desperat". Man er visst "desperat" hvis man viser interesse for mannfolk, og er ute etter fast forhold og ikke bare singelliv og lett moro. Har fått råd om å ikke lete, noe jeg har praktisert i 1 års tid. Guess what? Ingen "prins" kommer på døra di for det om. Spille kostbar og uoppnåelig har jeg også prøvd, de kutter kontakten likeså.

 

Bra at det ordnet seg for deg, og håper det varer livet ut!

 

HI

[Anonym bruker]

Antagelig satser du på feil type menn, altså out of your league. Du skryter av master og alt på stell, allsidige interesser og lav BMI, mene allikevel leter mennene du dater etter noe bedre. Da må det jo være andre kvaliteter du mangler som de ønsker seg. Kanskje det rett og slett er at du har små barn, eller så kan det rett og slett hende at du er dritkjedelig.

[Anonym bruker]

Tipper HI er en dame med mastergrad i masing, basert på hennes daglige innlegg her inne - alle med den samme problematikken.

 

Håper du finner noen, HI! Men hvordan har det seg at du har forholdsvis små barn, er i slutten av 20-årene og har vært singel i årevis? Betyr det at du får barn med "fremmede", altså etter kort tids bekjentskap? I så fall kan det være grunnen til at menn skyr deg...

[Anonym bruker]

15:37 - dette er akkurat typen innlegg de fleste av oss her ikke vil ha her på sidene!

 

Hva vet du om HI's historie?? Jeg vet ikke noe om hennes historie, vet ikke hvem hun er. Men vet du, en venninne av meg i omtrent samme situasjon møtte tidlig sin store kjærlighet, fikk raskt to barn - og mistet så sin kjære i en ulykke. Hun har rukket å ta høyere utdanning til tross for sitt tap og har prøvd å finne en ny mann - men har omtrent samme erfaringer fra datemarkedet som det HI har.

 

Håper du koser deg i din korttenkte verden, 15:37... Du vet ingenting om HI, så ikke sett deg som dommer over henne!

 

Det samme gjelder i innlegget over som bruker ordet drittkjerring!

 

[Anonym bruker]

Hæ?? Sikter du til meg som brukte ordet dritkjedelig? Har ikke nevnt drittkjerring i det hele tatt jeg. Hva med et lesekurs, 15.46?

 

Hilsen hun som lurte på om HI kanskje kan være litt kjedelig siden hun ikke appelerer til menn.

 

 

[Anonym bruker]

Kjære HI.

 

Kan du ikke få deg en kjæreste fra Japan da hvis du ønsker en seriøs mann og mener at japanske menn er bedre enn norske?

[Anonym bruker]

Tonen din er uansett ufin, 15:49!

 

Det er mulig å være konstruktiv! Det er ikke du!