noen som vet når det stopper å gjøre vondt?

[Anonym bruker]

 

det har gått to uker i morgen siden alt skjedde, jeg var ikke på øya eller i oslo, men mange av mine venner var der. mange skadet, noen mistet, alle med grufulle historier.

 

jeg kan plutselig begyne å gråte av ingen ting, et bilde, en tegning, noen ord.

samtidig så greier jeg å leve relativt normalt.

 

men det gjør så vondt. jeg orker ikke å være med på "glade ting" som bursdager og slikt. det virker så meningsløst. samtidig så greier jeg og ta små avbrekk fra alle tårene, ved å ta en kaffe eller noe sånt med en venn.

 

men når stopper det å gjøre vondt?

når stopper gråten?

når klarer man å diskutere politikk uten et snev av retsell igjen?

 

[Anonym bruker]

Huff det var trist å høre at du har mistet venner... Kondolerer!

Det kommer til å være fælt en god stund til, kanskje det til og med blir verre når ferien er over og alt skal tilbake til det normale. Men akkurat det at hverdagen kommer tilbake kan også være positivt, for da får du litt andre ting å tenke på og får det fæle litt mer på avstand.

Kommer nok an på hvor nære deg de var.

Jeg er ikke noe ekspert på sorg akkurat, men tror det kan være lurt å prøve å gjøre "dagligdagse" ting selv om man ikke akkurat føler for det der og da... Sikkert er det ihvertfall at det BLIR lettere etterhvert. To uker er ikke lang tid når man sørger, så du må nok bare ta den tid som trengs...

 

Klem :-)

[Anonym bruker]

takk

du er søt!

 

jeg er jo en av de heldigste i alt dette, for jeg var jo ikke der og har ikke mistet barnet mitt eller noe. så jeg forventet egentlig at alt skulle gå fort over, at når den første intense forvirringen og tomrommet var borte, så skulle ting gå bra.

 

men det var jo da folk også sluttet å ringe og trøste uoppfordret. så det er kanskje litt som de sier i avisene, at når oppmerksomheten legger seg det er da man får tid til å kjenne på sårene.

 

hverdager er nok sundt for alle selv om det føles absurd og feil nå.

[Anonym bruker]

02:09 her igjen.

 

Bare hyggelig om jeg kan hjelpe... :-) Som sagt er jeg ikke noe ekspert på hverken det ene eller det andre, men jeg legger merke til at ingen andre har svart deg og det kan også være vondt når du på en måte ber om litt støtte her...

Tror nok at de fleste av oss ikke helt vet hva slags råd vi skal gi, så det blir vanskelig å finne ord som kan trøste deg.

Ingen i min omgangskrets er direkte berørt i saken, men vi snakker mye om det og det plager oss alle sammen. Vi har mareritt og tenker på alle de fæle historiene fra Utøya. Så hvor ille er det vel ikke for de som er mer direkte berørt, for ikke å snakke om alle nære pårørende!?!

Tror jeg snakker for flere når jeg sier at det er vanskelig å si noe meningsfylt, men du må vite at du ikke er usynlig og at vi bryr oss selv om vi ikke helt vet hva vi skal si for å gjøre det bedre :-)

[Anonym bruker]

 

du er et bra menneske du!

 

vet at jeg ikke er usynlig og vet at det er utrolig mange som vil være der og støtte. problemet er at folk sover klokken 2.35 på natten. og da blir man sittene oppe å tenke. jeg skal i bryllup i morgen, samtidig som jeg vet at bekjente blir begravlagt og nære venner er i dyp sorg. jeg får meg ikke til å pakke, for det føles litt feil å dra dit. samtidig som jeg jo ikke for alt i verden vil gå glipp av min vennines bryllup heller.

 

livet inneholder så mye rart.

[Anonym bruker]

Uff ja, det er dumt det der med tankene som kommer om natta og behovet for å snakke, og å ha noen der. Men jeg personlig er ihvertfall litt lysere til sinns når jeg våkner opp neste morgen, enn da jeg satt der alene i mørket og stillheten...

Jeg syns du skal begynne å pakke til bryllup nå jeg, hvis du ikke får sove :-)

Prøv å kose deg i bryllupet, og lykke til! :-)

[Anonym bruker]

takk jeg skal gjøre det

 

og snakke med det hjalp veldig takk!