Det er så vondt... og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor!

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det slutt med eksen etter han innrømmte at han hadde jugd hele tiden mens vi hadde vært sammen... dette om alvorlige ting og ikke bare det, jeg fikk trusler av han... Visste seg også at han hadde ei på si, fant nemlig ut at han hadde 2 facebookprofiler der hun skrev "takk for herlige nattetimer!".. Jeg slo opp, som sagt. Men savner han grusomt..

Likefør mistet vi den lille som egentlig skulle vært noen måneder idag... Alt på engang...

 

Han begynte å overvåke meg, jeg kuttet kontaken med han, var på politistasjonen gang på gang.. Byttet nummer, flyttet på hemmelig adr for en periode, slettet han på facebook, osv..

 

Det gjorde vondt da, og det gjør vondt enda... Skjønner ikke hvorfor jeg i det heletatt savner han..

 

Dette var på en måte bare for å få ut frustrasjon ettersom jeg har holdt mye, inni meg flere måneder nå...

[Anonym bruker]

Vondt?

[Anonym bruker]

Vet du ikke hva vondt betyr?

[Anonym bruker]

Hei, Hi!

Du har mye på en gang, og jeg kan forstå at du har det vondt!

Du savner det som var de opprinnelige grunnene til at du ble sammen med den mannen. Men den gangen viste han deg tydeligvis bare en del av seg selv - han viste deg ikke løgneren, ikke den utro siden, og ikke den tydeligvis syke og kontrollerende mannen han også er.

Det er naturlig å savne det som er godt, og du har nok hatt mye gode følelser for denne mannen - og ikke minst må det være tøft å ha mistet den lille! Og din eks ville tross alt ha vært pappaen til den lille.

 

Jeg synes det er godt du har tatt kontakt med politiet, for du skal ikke måtte leve med overvåkning og trusler! Det er ikke normalt å drive med slikt! Dette er en mann som kan være farlig, han ønsker å kontrollere deg! Du MÅ holde deg borte fra ham! Om han ikke holder seg borte så må du kanskje anmelde ham også.

 

Kanskje er det lettere å komme seg gjennom hvis du for deg selv "aksepterer" at det er ok å savne den du trodde han var - men å minne seg selv hele tiden på at han faktisk ikke er en god mann i dag. Du skriver at din lille ville vært noen måneder nå - kanskje er det savnet du kjenner på i dag overfor din eks mer et savn av den lille og det som kunne vært. Kanskje er savnet du kjenner egentlig mer en sorg over den lille.

 

Det er bare du som kan vite, jeg bare "tenker litt høyt" fordi du skriver at du ikke forstår hvorfor.

 

Jeg synes du har gjort veldig rett i å ta avstand fra ham og kontakte politiet!! Du skriver at du "gang på gang" har vært på politistasjonen. Jeg vet at damer som kommer med slike problemer dessverre ikke alltid blir tatt like mye på alvor. Jeg hadde en som forfulgte meg i flere år (jeg kjente ham ikke en gang!), og hadde vanskelig for å få politiet til å ta meg på alvor. De tok meg ikke på alvor før det en gang tilfeldigvis var en kvinnelig betjent som var på vakt og snakket med meg. Så hvis du føler du ikke kommer noen vei, så kan det være verdt å prøve å snakke med en kvinnelig betjent.

 

Se om du kan finne noen å snakke med om alt dette også, HI! Du skriver at du har holdt mye inni deg i mange månedere - det er ikke bra for noen. Se om du kan få hjelp et sted. Snakk med legen din, familievernkontoret eller evt andre fagpersoner.

 

Vær sterk og søk hjelp der du kan få det!

 

Sender deg mange varme tanker!

[Anonym bruker]

Jo, men Vondt? Hvorfor vondt?

 

Første anonym..

[Anonym bruker]

12:04... la vær å kommentere med slike spørsmål! Hi har forklart saken helt greit. Har du noe konstruktivt å komme med så gjør det, ellers så kan du holde unna!

[Anonym bruker]

m

[Anonym bruker]

Alle kan vel kommentere...

[Anonym bruker]

Ja,etter jeg møtte han, så fikk han meg til å føle at alt var så bra. vi kranglet aldri.. han gråt når jeg spurte han spørsmål om han hadde vært ved dårlige miljøer i hans yngre dager, han hadde det, men ikke nå lengre - fordi han hadde mistet så mange venner av det (Døde), han hadde tatt konsekvenser av ting han hadde blandet seg inn i før, og har lært av det sa han.. Og jeg, trodde på det..

Angrer..

 

Folk som kjenner meg har kommet med kommentarer at det på en måte var bra jeg mistet... Siden de ser før seg mange års problemer med eksen.. Men jeg vil så gjerne ha den lille liggende i hendene mine nå..

 

Ja, vært på politistasjonen en del, dette fordi de ikke kunne hjelpe meg i starten om jeg opprettholdte kontaken med han.. jeg ville jo på en måte fortsette å leve med han, ordne opp og se framover, så holdt jo kontakten en liten stund.. Jeg fikk så mye dritt fra han, men enda så holdte jeg kontakten. Jeg ville ikke være svak å la han drive på.. etterhvert som det kom drapstrussler måtte jeg kutte kontakten slik at de kunne hjelpe meg..

Om det skulle bli værre..

 

Noen ganger, slik som inatt, får det meg til å tenke... Var det min skyld at han begynte slik? Han gjorde jo ikke slik før enn etter vi mistet lille skatten...

Rett etter jeg mistet, ville jeg ikke ha besøk av noen, ikke han engang. Og det var det som utløste det hele, tror jeg..

Resultatet er vel da at det er min skyld, sånn alt i alt? :/

 

Takk for svar!

hi

[Sussa85 - snart 2?]

Fy søren altså... hva er det som feiler dere som svarer slikt på tråder her inne?

 

Jeg får VONDT av ekle anonyme... Bokstavelig vondt i magen...på vegne av de som får disse idiotiske svarene...

 

Håper det går bra med deg Hi! Sender deg en klem! Vanskelig alt som har med forhold osv å gjøre..

[Anonym bruker]

Det er definitivt IKKE din skyld!!! Din eks er en voksen mann og han, og han alene, er ansvarlig for de valgene han tar! Det er han som er ansvarlig for å skaffe seg hjelp om han trenger det. Og hvilken skyld skulle du ha for at han drapstruet deg?

 

Ikke gå i denne fellen - han ønsker at du skal føle skyld, da har han nemlig kontroll på deg! Det er tydelig at han ikke har normale reaksjonsmønster. Det er hans ansvar, og det er hans valg.

 

Uansett hva du gjorde eller ikke gjorde etter at dere mistet den lille, så forsvarer det ikke hans oppførsel overfor deg i etterkant. Uansett!!!

Det som kom frem i ham etter at dere mistet den lille hadde vært der i ham hele tiden, fra før du ble sammen med ham. Det at dere opplevde noe så vanskelig fikk bare alt det andre i ham til å komme frem, og han har tydeligvis ikke noe måte han greier å kontrollere det på. Den som er ansvarlig er ham som tydeligvis ikke har skaffet seg den hjelpen han trenger for å legge fortiden bak seg. Igjen, det er hans ansvar og hans valg!

 

DU HAR INGEN SKYLD!!!

 

De kommentarene som bekjente av deg har kommet med ift at du mistet den lille kan forstås med tanke på at din eks faktisk har drapstruet deg i etterkant. Men det er en umulig ting å "sette opp mot hverandre". Det ER bra at du i dag ikke har noenting som gjør at du må ha kontakt med den lille. Det er også bra at et lite barn slipper å høre pappa drapstrue mamma. MEN -- det er hjerteskjærende at du mistet din lille. Jeg vet at for deg vil det alltid være et tap, en som mangler. Det vil det sikkert være for ham også, men han velger en destruktiv måte (gamle mønster han ikke har bearbeidet?) å håndtere det på. Han er syk, og det er ikke noe du kan gjøre fra eller til for å hjelpe ham. Kun han har ansvar for det!

 

Du er i en sorgprosess fremdeles, hi, og da stiller man seg mange spørsmål slik du gjør nå. Det er naturlig - selv om de svarene du gir deg selv i en vanskelig tid kanskje ikke alltid er de riktige...

HAN valgte å begynne som han gjorde etter at dere mistet den lille.

Du har INGEN skyld i hans væremåte! Du har ikke valgt at han skal true deg på livet!

 

Jeg sier det igjen... Du har INGEN skyld i hans handlinger!!!!!!!!

 

Gode tanker til deg fra 11:35

[Anonym bruker]

Dytter

[Anonym bruker]

Det er vel egentlig det beste du kunne gjøre hi? Tenk heller på den måten ;-)

[Anonym bruker]

Vondt fordi du savner HAM eller savner NOEN? Høres ut som en som er greit å bli kvitt. Man savner vel ikke noen som gjør en vondt hvis man ikke er selvdestruktiv og har et svært negativt selvilde?

Ta tiden til hjelp og finn deg en skikkelig mann med litt høyere moralsk standard enn denne tullingen. Om noen år vil du ha store problemer med å se hva du en gang så i denne egoistiske, smålige, sikkert umodne og på grensen til ondskapsfulle taperen.

[Anonym bruker]

10hi

[Anonym bruker]

Innrømmer at jeg ikke har lest alle innleggene og ber på forhånd om unnskyldning hvis det er noe jeg ikek har fått med meg:

 

Typisk mann at han rømmer fra problemer og konflikter når dere akkurat har mistet baby i magen. Menn vill være den som skal trøstes og dulles med, og veldig få takler å måtte være den sterke i et følelsesmessig problem. Dette til tross for frasen "det sterke kjønn"

 

menn er superbra på å banke opp en innpåsliten nabo eller skyte en katt som pisser på husveggen. De elsker også å kunne forsørge familien økonomisk, kjøpe ting til kone og barn som får alle andre menn til å se at de har oppnådd noe. Ting som syns....

 

Å hente opp en kjæreste/kone som er psykisk knekt på grunn av noe følelsesmessig der i mot er ikke noen sterk, mannlig egenskap.

 

kan ikke løse problemet for deg, men vil gjerne si til deg at han ikke er alene eller unik i sin opptreden, og at det antagelig er litt synd på ham også. ikke fordi du behøver å bry deg om det. Bare for at du skal ha en mulighet til å forstå litt mer.

 

Lykke til med livet ditt. Tenk etter hvordan du vil ha det, og gå i den retningen.

[Anonym bruker]

Bra skrevet 17:08

[Anonym bruker]

Jeg var for en tid siden borti en fyr som gjorde meg mye vondt og utnyttet meg og mine drømmer om en kjæreste så langt han kunne. Til slutt kuttet jeg tvert. Og begynte å savne han. Da var det en venn av meg som reagerte sterkt: "du savner ikke en fyr som gjør deg vondt!" sa han, skikkelig sint på meg. Og det er helt sant og derfor skal du også slutte å savne han. Ta deg i nakken, det er ikke han du savner, men å ha noen der. Du vil ha en snillere fyr enn han der.

 

Dette er ikke vondt ment, men av og til trenger man å høre noen alvorsord. Kjære deg, lykke til videre.