Er jeg verdens mest egoistiske mamma og ei drittkjerring om jeg gjør dette?

[Anonym bruker]

Er skilt og har en kjæreste (som også har barn) gjerne vil flytte sammen. Problemet er at vi bor på hvert vårt sted, ca 1 time fra hverandre, og uansett hvem av oss som flytter på seg, så blir det tapere - altså barna våre.

 

Så nå kan det faktisk hende det blir slutt, istedet for det helt motsatte. Flytter jeg til han er jeg nærmere hjemstedet mitt og min familie. Problemet er at jeg egentlig trives godt her jeg bor og jeg bor nærmer eksen og det funker veldig fint mht ungene. Flytter jeg vil det kun være av egen egoisme, at jeg vil bo med kjæresten min. Er jeg helt drittkjerring om jeg faktisk flytter?

 

Vil bare si at det ikke er opp og avgjort at jeg skal flytte, men kommer han hit blir jo problemet det samme for hans barn. Enten blir han helgepappa eller så blir eksen helgemamma. Kjipt uansett

[Anonym bruker]

Hva med å møte halvveis?

 

Eller må begge barna bytte skole/barnehage?

 

Hva sier evt. x-partneren?

[Anonym bruker]

Møtes vi halvveis må alle ungene bytte bhg/skole/nærmiljø og vi må bo et sted ingen av oss har noe miljø så det er ikke aktuelt

 

Eksen min er selvfølgelig ikke begeistret i det hele tatt for at jeg tenker på å evt flytte og han har varslet kamp, selv om han sier selv at han vet han taper den.

 

Det jeg tenker på er om jeg faktisk kan gjøre dette mot barna mine. Å gjøre dem til pendlerbarn for å satse på kjærligheten.

[Anonym bruker]

Hvor lenga har du og kjæresten vært sammen?

Jeg kunne aldri tatt fra min eks hans datter så vi har en avtae om å prøve så godt vi kan å alltid bo i nærheten av hverandre. Flytter vi så flytter også han. Isåfall ville det blitt inn til byen (fra her vi bor nå) og han vil uansett også ha muligheter der.

 

Det er kanskje egoistisk, ikke dette med nettverket til barna, de blir fort kjent med nye, men ihht. far og barnas samvær med pappa.

[Anonym bruker]

1 time er jo ikke akkurat verdens undergang da, det er ikke langt i det hele tatt. Vi bodde på landet og jeg måtte ta bussen i 1 time hver dag når jeg begynnte på videregående..

 

Ved samvær så kan dere vel møtes på halv veien? Da er det jo bare snakk om 30 min kjøring uansett? Det er faktisk ikke mye.

 

 

[Anonym bruker]

Er virkelig ÈN time nok til at dette er et problem?

 

Jeg har flyttet to ganger etter at jeg ble alene, den ene gangen var fra 20 min unna barnefar til 1 t + 20 min lengre unna. NULL problem. Neste gang jeg flytta ble det enda to timer unna. Fortsatt ikke en eneste utfordring for vår del. Det handler kun om å kunne være litt fleksible og samarbeide litt. Vi deler på henting og levering og er ellers litt fleksible i forhold til samvær. Begge veiene. Og ungene er happy.

[Anonym bruker]

Ja, det er jo et problem, fordi eksen da får se barna sine mindre. Kun 4 overnattinger i mnd ifht 10, som han har nå. Hadde det samme blitt gjort mot meg, så hadde det føltes som om hjertet mitt ble revet ut av brystet. Og for ikke å snakke om at det er kjipt for ungene å se faren sin så lite som det da vil bli snakk om. De er 2 og 5 nå, så det vil helt sikkert gå seg til mht nærmiljø og den biten der, men er redd de vil savne pappaen sin.

 

HI

[Anonym bruker]

For en time må han gå ned fra 10 til 4 netter i timen? Seriøst her tenker jeg at dere begge er fryktelig dårlige til og hjelpe hverandre. 1 time er ikke MYE!

[Anonym bruker]

hvor gammel er ditt barn da? Barna hans eller dine kan ha to barnehager men ikke to skoler - så problemene begynner da.

 

Nei enten må barna med far eller deg, eller bli igjen hos mor/far også kan dere ha annenhver helg. Men. Det går jo an at far har dem fra fredag til mandag da? Men da blir det jo litt kjøring. Leverer dem i bhg/skole mandag før han drar på jobb.. Eller motsatt og at du kjører den timen (to) det tar for å levere din til bhg eller skole.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva du mener med at vi er dårlige til å planlegge? Når vi bor en times kjøring unna hverandre (på en strekning med mye rush morgen og ettermiddag), hvordan ser du da for deg at vi skal klare mer enn annenhver helg, som jo bli 4 overnattinger? Far kan jo ikke ha ungene på hverdager og måtte kjøre minimum 2 timer for å levere og hente?

[Anonym bruker]

To barnehager er helt uaktuelt. Løsningen blir at ungene er med meg og at far dermed blir helgepappa. Altså vil ungene se faren sin mye mindre, og meg og stefar mer. I tillegg blir de pendlerbarn og det har jeg veldig dårlig samvittighet for å evt skulle gjøre mot dem, da vi bor 5 min å gå fra hverandre nå.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvor mye har din kjæreste barna sine da? Hvis han bare har ordinært samvær, så ser jeg ikke problemet egentlig. han kan jo fint ha helgesamvær selv om han flytter en time lenger unna?

[Anonym bruker]

Han har 50/50, vi har 60/40 og ingen har lyst på mindre. Det er det store problemet. Ergo er det kanskje best å ofre kjæresteforholdet.

[Anonym bruker]

Hi jeg synes du skal tenke på barnas beste -- og det er at du og far bor i nærheten av hverandre....

Så om ikke far ønsker å flytte etter deg hadde jeg blitt boende der du bor i dag. Synes det er ille nok at barn må ha to hjem jeg - om ikke de skal bruke masse tid i bil frem og tilbake til hvert samvær også...

 

Har venner som ikke flytter utenfor skolekretsen til ungene engang jeg - nettopp for at ungene skal bo så nærme mor og far som mulig...

 

Leser at det er ei her som mener på at det at hun nå bor 3 timer (eller hva det var) fra barnefaren ikke var noe problem - at det bare handler om godt samarbeid... Jeg tror nok ikke ungene egentlig synes det er greit i det hele tatt - om de hadde ahtt muligheten til noe annet. Ungene tilpasser seg det de må - men her må vi som foreldre faktisk tenke hva som er best i det lange løp. Og det er at barna kan leve et så tilnærmet normalt familieliv som mulig selv om foreldrene ikke bor sammen lenger. Da synes i allefall jeg at de skal slippe å sitte timesvis i bil for å komme fra den ene til den andre...

 

 

[Anonym bruker]

Enig med sistemann. Dere virker som veldig bevisste foreldre begge to, og dere tenker på barnas beste. Er det et alternativ å være særboere? Hvis dere samkjører barneperiodene deres, så kan dere jo bo sammen i periodene dere har barnefri?

[Anonym bruker]

19.23 her...

 

Det må da være en god løsning det 19.27 kom med?

Samtidig som dere bør prøve å ha barna noe samtidig slik at de kan treffe hverandre....

[Anonym bruker]

Det synes jeg også, men kjæresten er ikke enig. Han vil at vi skal bo sammen, alle under samme tak. Vi bytter på på den måten dere beskriver nå og han synes ikke lenger det er en grei løsning, dessverre.