Gå til innhold

Hva er det verste din svigermor/svigerfar har sagt til deg??


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

"Hei, svigermor! Så hyggelig at du kommer på besøk på lørdag. Da blir det lasagne! Og er det ikke koselig at vi er gravide igjen?" (Vi har vært samboere lenge og har god økonomi etc, ingen grunn til at det skal være noe dumt med at vi er gravide igjen.)

"Nei, det syns jeg ikke. Jeg kondolerer. "

"Men er ikke det litt hyggelig at det kommer en baby til da??

"Nei. Kondolerer."

 

Jeg forholder meg avmålt og distansert til henne, selvom hun er på besøk titt og ofte.

 

 

 

Min nye svigermor har behandlet meg dårlig fra dag en, og samme gjorde hun med minn manns x kone.

Jeg har fått høre at jeg er hypokonder (var svært dårlig under graviditeten), hun blander seg inn i vår økonomi, barneoppdragelse (vi har 6 barn tilsammen) hun tror hun vet alt.

Hun snakker stygt om meg til alle så ryktet har nådd hele bygda. Heldigvis vet de fleste hvordan hun er. Sier jeg har eiertrang, ber dem aldri, kommer aldri på besk, lever i en boble osv. Ingenting av dette er sant. Vi har nå kuttet henne ut. Er gravid igjen og kroppen min klarer ikke takle henne mer.

Min svigermoer totalt blottet for sosiale antenner og tenker seg aldri om før hun åpner gapet. Det renner ut ufinheter i øst og vest. Her er noen:

- det var julaften og jeg var gravis i 12 uke. Jeg sov ikke, spiste ikke og var superkvalm hele døgnett og stod og laget jordbærsaus til desserten. Sviger er så hjelpsom at hun skreller poteter og står og ser vurderende på meg før hun sier at jeg nok kommer ti lå bli diger, jeg var jo allerede ganske rund i kantene......... Da hadde jeg gått ned ti kilo og var innhul både her og der....

- da datteren vår var nyfødt mente hun at neida, denne ungen var ikke sulten, ikke ville hun til mamma heller. Da var jenta 5 dager. Hun tok da med seg ungen og gikk ut av rommet og lukket døren mellom oss. Da jeg endelig fikk fatt i henne og baby roet hun seg så klart med en gang hun fikk puppen. Men neida, det var jeg som var hysterisk.

-Hun nekter å tro at jeg kan lage mat, sier ting som at jaja, toro har jammen meg mange gode posekaker osv... Enda jeg sier jeg lager fra bunnen.

- Hun mente jeg måtte vurdere hva jeg ga datteren min på 4 mnd for hun begynte å bli litt vel lubben, og da kunne hun bli feit som voksen...

- Da jeg ble gravid med nr to mente hun at jeg måtte passe meg så jeg ikke ble så stor, det hadde jeg jo anlegg for.....

- Hver gang hun så meg måtte hun bare kose magen og si at joda, nå begynte jeg å bli drøy. Totalt la jeg på meg 7 kg, og jeg har ikke mye å gå på i utgangspunktet.

- da baby nr to var en uke kom hun på sitt første besøk og skulle kose baby. Da vi hadde hentet storesøster i bhg ville naturlig nok hun også ha oppmerksomhet og hun og farmor tullet og ordna. Da min datter i leken klasker farmor litt hardt på armen, tar hun tak i henne og sier at dersom hun slår henne igjën skal hun jammen meg slå henne tilbake. Skikkelig morsk og sint i stemmen. Barnet ble så klart lei seg og jeg tente på alle plugger og sa at dersom farmor noengang krummer et hår på mine barn er det det siste hun gjør her i huset.....

- jeg møtte henne på et senter 8 uker etter fødselen og skulle ha noen topper. da mener hun at joda, jeg må nok opp noen størrelser jeg som enda ikke er kvitt magen etter fødselen....

 

Har uendelig mange eksempler, men blir helt matt av å skrive dem ned. Makan til dame....

Det første svigerfar sa når han kom på sykehuset etter tulla ble født(ca 7 timer etter fødsel):

 

han peker på magen min og ler og sier høyt midt i lobbyen, HAHA, SER UT SOM DU FORTSATTER 3MND PÅ VEI JO!!

 

What liksom? Ble så sjokkert, var det det første han hadde å si til meg liksom? Etter at jeg hadde født ut barnebarnet hans? Merkelige greier. Men jeg kunne jo gå i olabukser på vei til føden, og reiste hjem i olabusker, så var ike det at jeg var så feit heller akkurat! I underkant av 60kg høygravis og tilbake på 47 når tulla ble født:( Men hadde jo seff en bitteliten kul med hud på magen 7 timer etter fødsel:p

To dager etter føselen av min andre sønn kom svigermor på besøk og tok så opp puddingen og sa følgende " Jajja, det er nå kjekt med en onge til, den det er nå S (sønn nr 1) som alltid vil ha den største plassen i hjerte mitt.." Det skar seg gjennom marg å bein, å si sånn da!! Dette var riktig nok X svigermor, har ei som er litt bedre nå, hun sier ikke så mye.. :P

Annonse

her er det så vanvittig mye men skal skrive de verste:

svigerfar: han kom bort til oss i kirken før dåpen til mathias og ba oss pent om å ombestemme oss med tanke på navnet til ungen. kunne jo for F ikke finne på å kalle ungen for det der???? vi ba han bare gå å sette seg eller dra hjem.. han gikk å satte seg men presterte F meg å kommentere HØYT i kirken når presten sa navnet til mini at " jaja den ungen kommer til å bli et mobbeoffer"...... nå skal det sies at mannen min er oppkalt etter moras eks og broren er oppkalt etter en gamel norsk idrettsstjerne som mora digga når hun var ung... og dem disser navnet vårt?????

svigermor: hun sier absolutt alt hun mener rett ut og legger ingenting i mellom så her har jeg fått høre mer enn nok.. men det værste er at hun har jevnlig kontakt med eksen til mannen( dem har ikke noe kontakt med hverandre ei heller barn sammen) noe vi ikke vil ha noe av for hun er gal... har terrorisert oss i snart 8 år og vi måtte faktisk ty til å flytte laaaangt unna for å i det hele tatt få litt fred... men det hjelper liksom så lite når hun er på besøk hos svigermor opptil flere ganger i uka og får full oppdatering på hva vi gjør og alt som skjer i livet vårt.. har måttet slette svigermor fra facebook ofr hun gikk inn å viste henne alt av bilder og alt jeg hadde skrevet.. mannen min er møkk forbanna og har sagt klart i fra at så lenge dem har kontakt med henne nekter han å gi dem noe info. så hvis dem ringer å spør om ting og tang svarer han aldri noe konkret.. vi bor 9 timer unna dem nå...

Min tidligere svigermor kom durende inn på tunet hos meg etter at jeg hadde fått meg ny kjæreste. Han hadde da vært separert fra sin eks i 8-9 måneder.

Buser ut at hun har i fra GUD at han skal gjøre det slutt med meg og gå tilbake til sin eks. For om han ikke gjør det så kommer barna hans til å hate han når dei blir eldre. BLÆÆÆÆ.

 

Hm.. Det høres kanskje ikke så ille ut, men etter mange små kommentarer var det dette som fikk det til og renne over. En gang jeg sa noe ang. påkledning av min datter. Som svigerfar var totalt uenig i. Sa han: "hun kommer nok til og bli en ordentlig pappajente"

På den måten at siden jeg hadde så teite meninger, kom hun ikke til og like meg så godt..

Haha herregud, priser meg lykkelig som har så snille og normale svigerforeldre, denne tråden var jo helt utrolig komisk men også tragisk..enn at folk kan oppføre seg slik mot andre! Men tar meg selv i å lure på, hva sier samboeren deres til alle utsagnene da? Hadde svigers her vært så frekk mot meg håper jeg jammen samboer hadde hatt vett til å ta meg i forsvar ;) Hadde mine foreldre sagt slike ting til han så hadde jeg iallefall sagt fra, får da være måte på!

15:11 her. Til mitt forsvar så var jenta vår bare fem dager dette skjedde .

Jeg mener det er min og min mans glede å spørre oldeforeldrene om de ønsker å skifte på vår lille jente. Svigermor stresset så enormt rundt jenta mi at jeg ble stresset og slet med utdrivningsrefleksen når jeg skulle amme henne.

Jeg hadde ingen problemer med at andre tok opp jenta mi , normale mennesker spør : kan jeg ta opp xxx når hun våkner.

Ikke freser jeg tar henne når hun våkner.

Eller : kanskje xxx har lyst til å skifte på henne hvis det passer?

En helt nybakt førstegangsmor er alt annet enn sær når hun drar i familieselskap fem dager etter en fødsel , men har et helt normalt ønske om at folk spør om ting ikke krever.. Jeg har et svigermonster som svigermor.

Mine svigers er fantastiske mennesker, men jeg husker da noen gullkorn fra foreldrene til min ekser *humre*

 

Da jeg hadde kreft og håret begynte å falle av i store dotter pga cellegift, skinna jeg meg. Da var eks-svigerfars kommentar; "Jasså, har du tatt av deg håret også nå, så alle skal syns synd på deg bare for at du er sjuk?"

 

En eks-svigermor ble forbannet for at jeg lå til sengs med feber (jeg hadde kyssesyken og fått streng beskjed av legen om at jeg skulle holde senga når jeg hadde høy feber, ellers kunne det i verste fall føre til spontanabort), og kom på besøk for å rydde og vaske for staaakkars typen min.

 

Ja, og sistnevnte dame her mente oigså at hun måtte lære meg å vaske opp, ettersom jeg bare var 19 og sikkert ikke kunne noen ting. Hehe.

 

 

Ah, good riddens!

Jeg var sengeliggende pga av faren for og føde før uke 28 og hadde fått klar beskjed av legene og holde senga.

 

Svigermor kom tusslende inn en dag da mannen var på jobb og skjelte meg ut etter noter. Hun kalte meg lat og en dårlig hustru for min mann siden jeg ikke hold orden på huset og laget middag til han.

Jeg sa som sant var at min mann selv var i stand til og vaske klærne sine og lage middag.

 

Mannen min holdt på og fly i flint da jeg fortalte om hans mors "koslige" besøk. Han ble så forbanna at han reiste rett bort til henne og lurte på hva hun hadde sagt om jeg hadde mistet barnet pga av at jeg måtte holde huste rent? Da hadde hun bare gjort så hun ligsom ikke skjønnte hva han snakket om, men hun har i ettertid ikke sagt et ord verken om husvask eller klesvask!

Annonse

Min farmor var nok det som kunne kalles et svigermonster mor min mamma og tante..

Hun var knall mot alle oss barnebarn med med sine svigerdøttre kunne hun være dragen selv..

 

1. mamma hadde akkurat født min lillebror og hun slet med melkeproduksjonen så hun måtte gi han nan i tillegg, dette viste farmor så hun ringte til mamma og skjelte henne ut etter noter og beskylte henne for og være en dårlig mamma. Pappa fikk vite dette og skjelte farmor så til de grader ut at vi ikke så snurten av henne på 3 mnd.

 

2. Når mamma eller tante hadde bursdag så stakk hun innom gratulerte dem med dagen og hadde med seg gaver til sine SØNNER i stedenfor sine svigerdøttre...

 

3. Hun presset min tante så til de grader da hun var gravid, de drev gård og min tante jobbet sent og tidlig men det var ikke godt nok for farmor så hun presset henne ennda litt det resulterte i at tante nesten mistet barnet, da voknet heldigvis min onkel og ba farmor ryke og reise.

Min svigermor lurte på om det var hennes sønn som virkelig var far til barnet jeg var gravid med og oppfordret han til og forlange en dna test. Noe min mann selvsagt ikke forlangte, den dag i dag så får ikke barent noe oppmerksomhet i form av kjærlighet, gaver eller penger av farmor for som hun selv sier "hvordaan kan jeg vite at det er mitt barnebarn, siden xxx ikke forlanger dna test"

 

Må bare si at vi er gift, har et supert forhold og har aldri vært utro..

Min svigermor tror at det kun er hun som kan ordne opp i ting og deler raust sine sterke reseptbelagte medisiner. Hun ga sin høygravide datter paralgin forte siden hun var så dårlig og hadde så mye vann i kroppen!

 

De viser ingen interesse for oss,og er kun på besøk når vi inviterer til jul og bursdag. I den forbindelse klarte hun å lire av seg, etter at hun hadde hylt og skreket hver gang jenta vår (på 3 år) gikk i trapper, lukket døren eller drakk selv av glass, 'at det går bra når jeg ikke er her!' og det skal man høre av noen som ser barnebarna max annenhver mnd:-)

verste hun har sagt.. tja... hun kom opp på min veranda da jeg hadde satt meg ned på pcen med sen frokost for å slappe av etter å ha drevet med diverse husarbeid.. hun var drit forbanna og lurte på hvorfor jeg skulle ha rett til å være sint for at sambo ble beordret av henne til å hjelpe til med noe en fredagskveld. og i tillegg buse ut med at "jada. facebook kan du sitte på når xxxx sitter ute og maler" jeg var i uke 33,hard bekkenløsning og full av vann..så det var ikke så mye man orket liksom. og ja jeg blir forbanna når vi hjemme har planlagt dagen og kvelden for så at hun skulle ødelegge den for oss.

 

siden dette har hun ikke vært her og vi venter spent hver dag på om bebis har bestemt seg for å komme ut.. jaja..

Vi spiste middag hos svigerfar, og jeg skulle ha på litt dressing.

"Sikker på at det der er så lurt?" kommer det fra svigerfar.

Jeg dæsja på med halve flaska og satte meg i stua for å spise.

Spiste ikke all dressinga da :>

Takk for en utrolig komisk tråd:-) )om enn så tragiske mange av kommentarene er)

 

Moren til en tidligere samboer av meg sa en gang, rett etter at vi var blitt sammen, at "han var så utrolig glad i den forrige dama si". Jeg har angret mang en gang på at jeg ikke bet hodet av henne der og da. I stedet mumlet jeg vel et eller annet til svar og ville helst synke ned gjennom gulvet.. Hun var alltid misfornøyd med et eller annet jeg gjorde. Glad hun ikke er i livet mitt lenger.

Etter 30 minutters lesning og SVIGERMONSTER, priser jeg meg overlykkelig over å ha de beste SVIGERFORELDRENE på denne jord! Kan ikke komme på en eneste negativ kommentar eller ting om dem, og trur faktisk jeg kan påstå å ha mer kontakt med svigermor enn mannen selv! Kjente jeg akkurat ble litt nyforelska i mannen min, kun pga. ett hærlig sett med påfølgende svigerforeldre! :)

Verste min svigermor har sagt, sa hun da vi anonserte at jeg var gravid:

 

"ja gutten min, nå sitter du fint i det, tro meg, hun stikker så fort ungen er til, så må du betale for denne feilen din i 18 år eller mer. Hun er ikke bra nok for deg, eller denne familin"

 

Dette er nå 2 år siden, vi har to barn, og lever nesten fra hånd til munn hver månde. Men kunne aldri finne meg inn å gå fra han! Jeg elsker han, og er ikke ute etter å være alenemor og snurpe penger ut av han.

Svigermor har aldri nevnt dette igjen, og hun er glad i barnebarna. Men må si jeg lurer på hva hun tenker på.

Herreguuud! Høres ut som mine svigerforeldre. De syntes jeg er lat fordi det ikke er 110% strøkent her hjemme til enhver tid, og at ikke jeg fikser middag hver dag, og henter/bringer barna i bhg. Virker som om sønnen deres ikke har vært med å lage barna våre!

 

Men det verste var vel etter at jeg fødte min sønn (nr 1, har 2) så var jeg ganske redd og ble veldig påvirket av det ansvaret som en mamma får og utviklet en slags helseangst, noe jeg var ærlig og åpen med de nærmeste, som svigermor og min familie, om. Så var det en dag jeg brakk fingeren min på jobb, og når jeg kom hjem etter 3 timer på sykehuset, sa jeg..."Ja, min karma som slår til...kjennes ut som hele hånda mi er død!" Da skreik hun tilbake: "Fortell meg! Er du en hypokonder, eller? Du er jo redd for alt. Du burde oppsøke hjelp til å bli kvitt den hypokonderien din!!! " Mens alle hørte på....Ble drit skuffet og lei meg.

 

Så var det en gang vi kranglet. Etter et par dager, innså svigermor at hun hadde tatt litt av i samtalen vi hadde sist, og ringte meg for å beklage, noe som er en bra egenskap hun har. Men det hun sa da, sjokkerte meg. Hun sa: "Ja, du vet. Når jeg ser på sønnen min om dagen, ser han så sliten ut, og det ser ut som han ikke trives så godt om dagen. Da faller jo naturligvis skylden på deg. At det er din feil. Sånn er det bare, for sønnen min vil alltid være sønnen min." Jeg ble så paff! Så JEG skal få skylden for at sønnen hennes er sliten? Hva med meg som står opp 3-4 ganger om natta med barna våre? Som ikke har hatt en sammenhengende natt på 4 år? Skulle mammaen min ringt og skjelt ut min mann da? Herregud, jeg blir oppgitt!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...