Er det slik at de som er mest populære og vellykkede?

[Anonym bruker]

Som barn og ungdom, ofte ikke blir de som når lengst.

Jeg tenker at de som er mest poppis i ungdomstida på en måte "blomstrer tidlig" Og at de som er litt utenfor og har mer spesielle interesser ofte viser seg å være de som er mer spennende på lang sikt.

 

Ble litt inspireret av tråden om skolereunion...

Når vi har hatt slikt, så ser jeg at mange av de som ikke bemerket seg så veldig i skoletida, virkelig har blomstret opp og gjort mye spennende ut av livet sitt.

[Anonym bruker]

Tror det er hipp som happ

 

Mest populære på barneskolen - Gutt: selger (meget suksessrik) Jente: lege

 

Mest populære på ungdosmskolen - Gutt: Er ikke helt sikker på hva han jobber med, men tror ikke han har noen spes utdanning. Jente: Helsesøster

 

Mest populære på vgs - Jente: lærer, gutt: død

[Anonym bruker]

Er nok en del tilfeldigheter her, men jeg har faktisk lagt merke til noe av det samme..

 

Den jentegjengen som var mest populær på ungdomsskolen, de peneste som alle guttene ville være sammen med osv har ikke gjort det veldig bra. De lever sikkert helt ok liv, men hun som var "lederen" dengangen sitter i kassa på rimi, med poser under øynene, barn med forskjellige menn osv. Skal ikke være kjepphøy for det kan være mange grunner til at livet hennes har blitt som det har blitt, men som guttene sier det "hun har virkelig forfallt".

 

Noen av de som var veldig sjenerte grå mus, usynlige i klassen den gang, er i dag høyt utdannede. flotte og pene jenter. Jeg har en del guttevenner så jeg hører jo deres kommentarer om hvordan disse jentene har "vokst seg pene og flotte".

 

Fallhøyden er kanskje større når man er så "vellykket" i tenårene? Forfallet blir lagt merke til?

 

Jeg var heldigvis hverken fugl eller fisk den gang, og har havnet midt på treet som voksen også. A4 liv, A4 jobb og A4 utseende

[Anonym bruker]

Tja, har tenkt tanken selv. De jentene på ungdomsskolen som guttene var ville etter er ikke mye å bry seg med i dag, 15 år senere. Hun som var en slags leder så virkelig ned på alle som ikke var god nok i hennes øyne. Og hun var av de som sa det rett ut, så vi var en håndfull som regelrett ble plaget av hennes dominans.

 

Og i dag har hun tre slike bortskjemte drittunger med tre forskjellige menn. Hun er bred som ei lovedør og jeg har ikke sett henne i noe annet enn joggebukse de siste 10 årene. Hun leier ei kjellerleilighet på landet, kjører en bitteliten mazda fra 80-tallet og ser fortsatt ned på oss andre. Ehh ja, hun har selvsagt ikke tatt noen utdannelse eller fått seg jobb, for pene og vellykkede jenter trenger ikke det, i følge henne.

 

Vi som nok ikke vistes så godt i bybildet den gang har det derimot gått greit med, få er blitt millionærer, men vi er gifte, har utdannelser og hus, noen har hytte, andre har adoptert barn and so on.

[Anonym bruker]

Nei, det tror jeg ikke har noen sammenheng. Men det blir selvfølelig fortere lagt merke til om den populære har forfalt og den upopulære har blomstret. Oss som er midt i mellom vil folk sannsynligvis ikke koble opp mot noe om vi blir vellykket eller ikke.

 

Jeg har vært på reunion både på ungdomsskolen og videregående, opptil flere ganger og har ikke sett noen sammenheng. Noen visste man bare at kom til å klare seg bra da de gikk på skolen. Klassens glupeste jente var kanskje ikke den som vanligvis befant seg i midten og som alle guttene løp etter - men ingen var vel i tvil om at hun kom til å klare seg utmerket videre i livet. Klassens mest populære gutt - som også var en tvers igjennom real fyr, ikke bare utrolig pen å se på har også klart seg utmerket. Det har nok mer med hvordan man er og kanskje noen tilfeldigheter her og der enn hvor populær man er.

[Tante Blås Squaw]

Nei, det tror jeg ikke.

 

Derimot ser jeg at mange voksne som ikke er fornøyde med sitt eget liv, syns det er stor stas å dra på reunion for å godte seg over at skolens peneste jente eller kuleste gutt ikke har et perfekt liv.

 

DET er smålig.

[Anonym bruker]

Barneskolens mest populære:

-jente: sykepleier

-gutt: snekker

 

Ungdomsskolens mest populære:

-jente: optiker

-gutt: død (bilulykke)

 

Vedergåendes mest populære:

Gutt: taper

Jente: taper

[Vrangsidenut]

Nei, det er søren meg mer som en oppreisning for all dritt gjennom ungdomsskolen!

 

Og jeg er mer enn fornøyd med mitt eget liv. Blomstret sent, men det er jeg glad for i dag.

De som var høyest på rangstigen og trodde de var Guds gave til menneskeheten beholdt ikke statusen så lenge etter ungdomsskolen.

[Anonym bruker]

Neeeiiiii.. tror ikke det. En av våre kjendiskokker gikk i min klasse, og kan ikke si han var noe skolelys. Han var vel godt under middels faglig, og gjennomsnittlig populær den gangen. Nå er han jo på TV og eier mye, OG har rike venner

 

Vi er alle voksne nå, og hva vi definerte oss som i barndommen har endret seg inn i voksenlivet. Vi hadde 20-årsjubileum her for noen år siden(ungdomsskolen), og det var gøy for alle. Og jeg var ikke av de mest populære den gangen, men alle snakket med alle likevel

 

[Anonym bruker]

Kan gå begge veier, kommer an på andre omstendigheter også.

 

Men populære ungdommer får ofte god selvtillit og et godt selvbilde. Og det kommer godt med i overgangen til voksenlivet. De populære jentene har klart seg kjempebra, alle som en, av de jeg gikk på skolen med. Guttene er det litt annerledes med, fordi det som gav dem status i ung alder ikke er det samme som kommer godt med senere, særlig røyking og drikking gav dem mye oppmerksomhet, og opponering mot alle voksne. Tror et par-tre av dem tjener gode penger på trålfiske, og resten arbeider på fabrikk. De tjener mer penger enn meg som er sykepleier, men jeg tror jeg trives bedre i jobben. Samtidig har de ikke vokst fra drikking hver fredag og lørdag (nærmer meg 30 nå), og de både røyker og snuser ennå.

 

Men en del av dem som ikke hadde allverdens selvtillit i ungdomstida, har også klart seg bra. Så det å være populær på ungdomsskolen er ikke nødvendig for å ha suksess i livet. Selv var jeg ei som falt utenfor i ungdommen uten å ta noe særlig skade av det, og jeg trives godt med livet mitt slik det er blitt..

[Anonym bruker]

Det er litt forskjellig... For enkelte er det "nerdenes hevn", de som nødvendigvis ikke har utmerket seg som veldig populære, gjør det veldig bra når de blir voksne. Og andre er liksom født på en grønn grein, og blir der...Jeg synes det virker som de som var mest populære lettere tok litt dårlige valg, særlig dersom de var populære fordi de var veldig tøffe, og ikke fordi de f.eks var ressurssterke og hadde gode lederegenskaper.