Jeg er gravid og bare 16 år.... Hjertet mitt verker!

[Anonym bruker]

Krysser fingrer og tær for at mammaen din tok det pent og støtter deg. <3

[Anonym bruker]

Så mange svar. Tusen takk!

 

Vel, jeg løp på rommet til mamma og tok brevet rett etter jeg sendte sms.

SÅ løp jeg ned på stua hvor mamma og pappa satt og hjertet pumpa ivei.

Tror jeg var utavmegsjæl. "mamma, du skal bli mormor, enten du vil eller ikke, forseint er d, for nå er jeg langt på vei" ....

 

huff. stakkar. de spratt opp begge to. ja, d skal du få meg til å tro, sa mamma. Men når det skal sies så har jeg spekulert litt på hvorfor du er så trøtt. også lo de.. begge to! huff. det er sant, sa jeg og gråt.

 

da lo de ikke mere. pappa satte seg med hendene bak hodet og mamma kom mot meg å tok begge hendene på skuldrene mine.

 

" du tuller ikke du" sa hu eller noe sånn, husker ikke.

Jeg hulka ihvertfall og gråt, fortalte om legebesøket og at jeg er klar for å gi fra meg barnet hvis de ikke vil hjelpe meg.

mamma sa at jeg skal da ikke gi bort mitt eget kjøtt og blod. å da holdt jeg på å svime av... huff.

 

nå har de lagt seg. jeg hørte de pratet. men de ga ikke uttrykk for sinne eller noe.

kjæresten min kommer med foreldrene sine i morgen. jeg gruer meg.

men han sa at vi må stå for d vi har gjort, vi skal klare d, på den ene eller den andre måten.

sover vel ikke ikke i natt jeg

 

[stearin]

Jeg ble gravid som 17 åring... Om det er noe du vil spørre om kan du sende PM til meg, kan også fortelle om mine erfaringer. Eller om du bare vil snakke litt:-)

 

Tro meg, det vil ikke bli enkelt.. Men jeg var som du, abort skulle jeg ikke ha til tross for at min livssituasjon sikkert var mer ustabil enn din (nylig blitt singel og to farskandidater til barnet). Nå er min datter litt over ett år og dette året har vært alt annet enn enkel.

[Anonym bruker]

Adopsjon her til lands er ikke sånn som på tv. Det er mye mer vanlig i USA, og det er der mange får våre inntrykk fra. I Norge så er det ikke bare-bare å adoptere vekk et barn. Først er det barnevern og fosterforeldre og mye papirarbeid, og det er ikke nødvendigvis sånn at barnet vokser opp hos de samme foreldrene hele livet. De fleste som står i adopsjonskø står i køen for utlandet.

[Anonym bruker]

Synes dere som benytter dere av muligheten her til å snakke om abort som drap osv. er fullstendig smakløse hele hurven. Heldigvis er abort lov og det er ikke en baby man dreper det er et svangerskap man stopper. Det er tross alt kun celler så tidlig som man som regel tar abort.

 

HI - snakk med mammaen din. Jeg skjønner så godt at du er redd, men jeg tror og håper du vil oppleve det hele mye mindre skremmende når du har mamma ved din side.

 

Jeg hadde ønsket at min datter skulle kommet til meg så fort som mulig i stedet for å ha det så vondt alene.

 

Du trenger din mamma å snakke med og hun kommer også til å blir redd og trist på dine vegne, men det går over for hun kommer til å også bli din støtte og den som kan være sterk for deg. Ikke vær redd for å snakke med henne.

[Anonym bruker]

Det kommer til å gå så bra at. Så herllig å se at dine foreldre lyttet til deg. Når dere har fått snakket med din kjørestes foreldre kommer du til å føle deg så mye lettere uansett. Dette kommer til å gå bra skal du se.

[Trollmora86 - to fine gutter]

Dette kommer du/dere til å klare fint! Du virker veldig moden i måten du skriver på og måten du tenker på, så jeg vil ikke være så bekymret om jeg var deg. Foreldrene dine reagerte jo kjempebra på nyheten også, og det er tydelig at de vil støtte deg om du beholder barnet. Foreldrene dine virker utrolig greie. Kan vel si at min mor ikke tok det like pent da jeg fortalte som 18 åring at hun skulle bli bestemor. Ta imot den støtte og hjelp du kan få, og prat med foreldrene dine, typen din, amathea, legen osv. Masse lykke til på ultralyd!

[Anonym bruker]

vær ærlig med din mor, hun kommer til å støtte deg/dere.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen her, bare at det var min datter som var gravid.

Hun var 14 og ville fått barnet like etter fylte 15.

 

Husker det var mye sinne blandet med sorg og fortvilelse.

Hun tok abort, var 7 uker på vei.

 

Lykke til !

Håper foreldrene dine støtter deg fullt ut.

[Gjest Moderator]

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle dette være et trollinnlegg? Er vel ikke helt uvanlig at 16 åringer blir gravide og gruer seg til å fortelle det til foreldrene.

 

Til HI:

Virket som om foreldrene dine taklet det pent.

Husk at selv om du blir en ung mor så er det mulig å ta utdannelse og klare seg bra. Sier ikke at det ikke blir tøft, men det er verdt det når først uhellet er ute.

Å bli mamma er noe av det største i verden:)

 

Masse lykke til!

 

[Anonym bruker]

Mitt hjerte verker med deg - du er et barn som skal få barn. MEN du har vært "voksen" nok til å ha sex og muligheten for å få barn er dessverre en konsekvens - som du var klar over.

 

Det høres ut som om du har en mamma du kan snakke med, en kjæreste som er der for deg osv.

 

Dersom du virkelig vil og familie/kjæreste støtter deg, så får du det til.

 

Du kan søke råd hos mange, men det er en avgjørelse du må ta.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

02:53

 

Du var også "bare" en bunt celler en gang. Nå er du et tenkende voksent menneske. Det hadde du ikke vært hvis din mor tok abort. Hvor går grensen mellom å ta et liv og bare fjerne en bunt celler? Er ikke starten på et liv også et liv? Hjertet banker etter veldig få uker. Jeg er for selvbestemt abort, men ikke uten veeldig gode grunner. For eksempel sykdom, voldtekt osv.

 

Alle har lov å si sine meninger. Du også. Og da må du tåle at andre sier hva de mener.

[Anonym bruker]

Fru Gråsonen.. Sånne mennesker som deg blir jeg rasende på... Hvordan kunne du tolke HI som at hun ville ta abort?? . (Om det er det hun vil er sikkert det rett for henne . )

Det stod ingenting om dette. Jeg er selv datter av en som fikk barn når hun var seksten år.. Med familien sin støtte har mamma en meget god utdannelse og jeg sitter i dag sunn, frisk , rask, utdannet ,i jobb med en nydelig datter og en i magen.. Mormor til barna mine er 41 år og i verdens beste mormor..

 

Det er ikke dømt til å gå galt!! Det er ikke en ønsket situasjon men med masse støtte kan både barn ,mor og far klare utfordringene de står ovenfor..

 

Håper virkelig for din del at du tenker deg om to ganger hvis ditt eget barn forteller om en tidlig graviditet , slik at barnet ditt opplever støtte i sitt valg og ikke press fra deg!!!!

[Anonym bruker]

Noen ganger kan man rett og slett spare seg for å uttale sine meninger på slike forum uansett hvor mye rett du føler du har 09:21 !!!!!

de som ender opp med å ta abort har sine grunner og de kan være vel så gode. Info om hjertet osv kan du spare deg for!!!

[Anonym bruker]

Hun som jeg er tante til ble gravid 15 år gammel. Var likedan med ho.

 

Løsningen der ble at mammaen hennes hadde barnet veldig mye sånn at ungdommen fikk være ungdom. Mormoren til babyen ble nesten som en mamma. Men alt ordnet seg da barnet var 2-3 år, da ville hun ta enda mer over, og til slutt gikk alt sååå bra. Nå er babyen blitt en voksen dame på 16 år Og mammaen er nok glad for at mormor stilte opp mye i begynnelsen, og mormoren også ikke minst. Abort og adopsjon må være trist. Tror du kommer til å angre.

 

Lykke til Alt ordner seg til slutt, dere trenger bare en god del hjelp i begynnelsen

 

 

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg? Funnet en løsning?

[Anonym bruker]

Kjære deg! Jeg ble selv gravid som 16-åring, og det var ikke lett i begynnelsen. Jeg kjente jo at det var noe som ikke stemte med meg, så jeg tok en test. Hadde aldri trodd at jeg skulle være gravid, men testen var positiv. Jeg braste sammen i gråt å tenkte at dette kom aldri til å gå bra. Jeg ringte barnefar å sa at han måtte komme med en gang, for jeg hadde noe jeg måtte si han.

Da han fikk vite det sa han "dette er vårt barn, og det er ingen som kan nekte oss dette barnet", også smilte han. Barnefar var da 18 år og hadde fast jobb. Vi snakket lenge om alt mulig, både hvordan foreldrene våre ville reagere og hvordan vi skulle klare oss senere. Jeg følte meg overhode ikke klar, men tilslutt ble vi begge enige om å beholde barnet. Jeg var 7 uker på vei da jeg fant det ut, men vi turte ikke å si det til noen. Da jeg var 16 uker på vei tvang jeg meg selv å si det til mamma. Hun fikk sjokk da jeg fortalte det, men sa at hun skulle støtte oss å hjelpe oss om vi trengte det.

 

Jeg bodde hjemme hos mamma da lillemor ble født, men da hun var 3 mnd flyttet jeg og barnefar sammen til ei leilighet. Jeg var hjemme med henne i 10 mnd før hun begynte hos dagmamma. Jeg fullførte videregående og begynte på sykepleierutdanninegn. Da jeg var ferdig å studere fikk jeg meg en fast jobb. Idag er jeg 24 år og er gravid med nummer 3.

 

Det har ikke vært like lett å være ung mamma, men jeg synes vi har klart oss utrolig bra. Jeg var så heldig at jeg hadde barnefar om det var noe, så jeg jeg har aldri vært alene om ansvaret på henne. Økonomien har vær trang til tider, men vi har begge fast jobb nå og stabile inntekter. Vi har begge klart å jobbe oss oppover, og jeg satser på å starte på en videreutdanning neste høst om alt går som det skal

 

Vi har aldri angret på valget med at vi beholdt henne, men hun kunne kommet noen år senere. Misforstå meg rett, vi elsker begge barna vi har nå mer enn noe annet, men hadde vært kjekkt med både eget hus, bil og en utdanning før barna kom.

 

Jeg skrev alt dette fordi det trenger ikke å være verdens undergang om et barn kommer til verden. Det er både gleder, sorger, våkennetter og bekymringer som kommer når du får barnet. Med god støtte fra familie å venner skal du se at alt kommer til å gå bra Det er ikke en dans på roser bestandig, men jeg vil ikke byttet dette livet mot noe annet.

Men stol på deg selv, og føl etter hva du selv ønsker å gjøre. Du kommer alltid til å være deg- bare at du har et barn å ta deg av. Du må brått bli voksen å lære deg å ta ansvaret for et nytt menneske. Du kommer uansett til å bli en FANTASTISK mamma!!!

 

Om du velger å beholde dette barnet selv blir du til å få god økonomisk støtte. Det kan bli trangt, men du får nok til at du klarer deg

 

Lykke til, jeg vet du kommer til å ta det rette valget.

[Anonym bruker]

Meg igjen:

 

Vi hadde den praten i går, det var fælt og vondt men mamma og pappa var snille og sa det går bra. Jeg er ikke redd for økonomi jeg sitter fint i d der, selv om jeg er ung. Jeg vet at adopsjon ikke er som på tv, d er et evig papir mas. MEN, hvis jeg bestemmer meg for å ikke i det hele tatt vil ha noe med barnet å gjøre fra etter fødselen kommer barnevernet og de tar over videre. Har snakket med legen min så jeg vet alt d der.

 

I dag har kjæresten min vært her med foreldrene sine. D ble tårer og da kom tårene til mamma også. jeg står for at det var skuffelsen hos mine foreldre jeg ble mest redd for. nå har jeg jo fortalt dem at de skal bli mormor og morfar og jeg så ikke noe skuffelse.

At d kommer opp og nedturer får jeg bare komme meg igjennom, jeg har en sterk psyke og skal klare å få meg en utdanning og. moren min sa at d er ikke så viktig å tenke på d nå, men ta opp den tråden neste år.

når foreldrene til kjæresten min skulle dra hjem ga alle hverandre en klem og moren hans sa at hun trodde det her skulle gå bra. at hun nesten hadde sommerfugler i magen.

 

jeg vet ikke hva vi gjør nå, men en dag av gangen. jeg skal ihvertfall beholde barnet med god hejlp fra kjæresten, mamma, pappa og hans foreldre. I morgen skal jeg på ultralyd for å se hvor langt jeg er. jeg aner ikke, men i natt lå jeg på ryggen å så en liten anelse kul der. huff.

 

jeg klarer ikke å si at jeg er glad men jeg kjenner at det er et lite smil som lurer seg frem snart.

 

takk for gode ord!

 

 

[Anonym bruker]

Så godt å høre at du har fått så god støtte hos dine nærmeste, HI! Dette kommer du til å greie!!

 

Lykke til videre!!! Gode tanker til deg!

 

[Anonym bruker]

det er sånne som deg HI som endrer ryktene om unge mødre!!!

du virker som en mega-oppegående jente med hodet på den rette plassen

 

jeg er garantert sikker på at du vil klare deg bra uansett hva du velger å gjøre!

og beholder du barnet selv så virker du uansett så smart, at å få utdannelse osv med et lite barn tror jeg ikke du vil ha noen som helst problemer med

 

du tenker og utrykker deg som en voksen person med god selvinnsikt.

og det har jeg ikke sett mange andre 16 åringer som gjør

 

stolt av deg!

 

Lykke til videre!!!

[Anonym bruker]

 

Du er kjempesterk, dette klarer du slik du bestemmer deg for!

 

God klem til deg

[Anonym bruker]

Kjempeflott!!! Godt å høre at alt gikk greit. Synes du har vært veldig moden, og er imponert over måten du takler alt dette på. Godt også at du har både foreldre, kjæreste og svigerforeldre som tøtter deg .Masse lykke til i tiden fremover

[Anonym bruker]

Kjempeflott!!! Godt å høre at alt gikk greit. Synes du har vært veldig moden, og er imponert over måten du takler alt dette på. Godt også at du har både foreldre, kjæreste og svigerforeldre som tøtter deg .Masse lykke til i tiden fremover

[novembergutten:)]

Signerer det som er av ros over! masse lykke til uansett! dette går bra!