Råd om "nei-ting"

[memather]

Gutten min er 14 måneder, en skikkelig nydelig og utrolig aktiv gutt. Han er veldig empatisk, hvis noen er triste merker han det med det samme, trøster, susser og koser. Men når det kommer til ting han ikke får lov til, er han ikke akkurat like "grei". Det er noen få ting han ikke får lov til i huset, hovedtingen er å ikke klatre på oppvaskmaskinen når jeg tar ut av den, og den andre er å ikke åpne skapdøra til søppelet, dessuten er det visse ting vi ikke liker at han putter i munnen. Men når jeg sier "nei, Johannes, det er ikke lov". Så bare smiler han litt skøyeraktig og gjør det enda mer. Jeg pleier alltid å ta han vekk fra situasjonen når han ikke hører, feks løfte han et godt stykke bort fra oppvaskmaskinen. Men han bare krabber i vill fart tilbake til "nei-tingen".

 

Har dere noen råd, forslag, tanker? Jeg er mor for første gang, og er litt usikker på hvor mye jeg kan forvente. Men på samme tid virker det jo veldig som han tester grenser og skjønner at han egentlig ikke har lov.

 

Takk!

 

[Anonym bruker]

Da gutten vår var på den alderen forsto han "nei", men utforskertrangen var fortsatt større enn lydigheten.

 

Vi var ikke veldig strenge på å få han til å rette seg etter et "nei", det kommer av seg selv etter hvert. Vi fjernet han fra situasjonen når han ikke hørte etter, og forsøkte å distrahere ham med med noe annet.

 

Nå nærmer han seg 2 år og er som regel veldig flink til å høre etter når vi sier nei. Han begynner vel å få dekket den største delen av utforskertrangen.

 

Ville ikke stresset for mye med det når han er så liten. Så lenge dere er konsekvente og tålmodige kommer det av seg selv når han er klar for det.

[Gjest ♥ JuniGull10 ♥]

Jeg tror nok det er alderen ja. Vår på 13,5 mnd er helt lik. Det eneste som fungerer her hvis han blir slik, er å løfte han vekk et lite stykke fra det han driver med (prøver oss alltid på "nei" først). Vi setter han gjerne rett ned på gulvet og vekk slik at han ikke ser oss. Han blir ofte sutrete, men med en gang han ikke ser oss, så slutter han å sutre og kommer etter oss. Stort sett bruker han bare å finne en leke eller noe han får lov til å røre, før han prøver seg igjen litt senere.. ;-)

 

Jeg forsøker også å se leken i det noen ganger. Hvis fjernkontrollen f.eks. ligger på bordet og han oppdager den (fjernkontroller er visst det beste i hele verden......), så ser jeg han forsøker å stikke av med den! Da leker jeg vel heller en lek àla "nå kommer jeg og tar deg" og kiler han på magen, da klarer jeg å lure fjernkontrollen unna han uten at han blir sutrete. For den vet han veldig godt at han egentlig ikke får lov til å røre! :-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg finner denne veldig oppklarende om 1 åringer og deres tenkemåte

 

http://barnimagen.no/forum/thread/142850987

[memather]

Takk for råd, alle sammen! Likte særlig godt den linken!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

hehe, den linken er bra Alva! Kan nikke gjenkjennende her ja:)

[Anonym bruker]

Men hva når de slår og klorer? Det gjør min på (straks) 14 mnd. Jeg syns det er vanskelig.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg griper rundt hånden og sier f.eks "ikke slå, være god" og viser hvordan man er god. Dersom barnet slår og klorer i sinne, vil jeg forsøke å avverge slag og klor, si bestemt nei til det, og evt sette ned barnet og gå litt bort dersom barnet er veldig voldsom. En må nesten se an situasjonen litt også.

[memather]

Jeg lurer på hvordan det er med slåing og kloring og lignende oppførsel. Gutten vår har aldri gjort disse tingene foreløpig. Han får jo litt raserianfall hvis jeg tar han vekk fra noe han vil holde på med, men da blir han bare rigid i kroppen og gråter veldig.

 

Dere som har hatt flere småttiser, er "voldelige" utbrudd medfødte eller tillærte? Gutten vår har nemlig ingen søsken, og har ikke sett noen slå eller klore før. Så jeg tenkte kanskje det var noe han ville lære i feks barnehage eller sammen med andre barn... Hva har dere erfart?

 

Jeg kan skjønne at det må være veldig vanskelig hvis barnet slår og klorer, da må man jo sette helt tydelige grense, men hvordan...?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg skrev litt over her om hvordan vi takler det når våres har slått, klort ol oss voksne.

 

Voldelige utbrudd er nok delvis medfødt, men absolutt tillært også. Både hos oss og mange jeg kjenner med flere barn, er det en gjenganger at barn nr 2, 3 osv er mer "voldelig" tidlig enn det eldste var. Men også eldste barnet kan velge å ty til vold når det er sint og frustrert. Enten mot voksne, eller andre barn.

 

Dersom barna våres er fysisk mot andre barn ble vi fortalt om en teknikk som funker ganske bra. I stede for å bruke mye energi på å si nei til barnet som bruker vold, forklare hvorfor, ta det bort fra situasjonen osv hver gang (man må jo selvsagt forklare hvorfor og sånn innimellom), så sier man bare kort "nei, ikke slå, xx får vondt", og så snur man seg mot barnet som ble slått og trøster det og gir det barnet masse oppmerksomhet. Da oppnår ikke barnet som slår noen oppmerksomhet i det hele tatt. En del barn kan nemlig bli verre på sin voldelige måte å løse ting på dersom de får mye oppmerksomhet for det, selv om oppmerksomheten er negativ. I tillegg må selvsagt positiv atferd belønnes og roses.