Føler meg litt uglesett på bygda...

[Anonym bruker]

Flyttet hit for et par år siden, med 2 små barn som begynte i barnehage og skole ganske straks etter flyttinga. Barna leker mye ute og har mange kamerater både på skolen og borti gata. Jeg synes det er utrolig trivelig at de bare kan gå ut av døra og leke med noen.

MEN... problemet er at jeg føler at foreldrene til disse barna ikke vil ha noe særlig kontakt med meg. Kun mor til ei jente som vil ha kontakt - andre slipper sine barn ut så de kan leke med mine eller komme på besøk hit, og enten avtaler med barna på forhånd når de kan komme hjem, eller stikker hode inn døra her og roper på barnet, for så å gå ut.

 

Vi blir nesten aldri invitert på besøk til noen av kameratene til barna, og foreldrene er aldri her på kaffe. Hvis jeg kommer og henter barna hos andre, er foreldrene bestandig opptatt med et eller annet, og jeg blir aldri tilbudt en kaffekopp der. Jeg lurer på, er det vanlig og er jeg paranoid, eller bruker foreldre å prate sammen over en kopp kaffe i ny og ne og invitere barna på besøk?

[Anonym bruker]

Det er jo vanlig å snakke med foreldrene til barna som dine barn leker med. hva om du kommer dem i forkjøpet neste gang noen er hos dere, så spør du, om de vil ha en kaffekopp? kanskje ute på verandaen eller no?

 

mine barn er ikke så store enda, men vi er ofte hos naboen, men de er selv innflyttere da. ellers har jeg bare en mor jeg snakker med eller blir invitert hos selv. litt rart at ikke foreldrene er mer intressert i å bli kjennt med hverandre, men tenkte kanskje det endret seg når barna kom i skolealder å var med hverandre hjem og slikt!

[Anonym bruker]

Jeg har invitert andre foreldre på kaffe osv, men de har aldri tid sier de. Så jeg har sluttet å spørre, blir jo bare skuffa. Har invitert 2 av mødrene i barnehagen til å gjøre noe koselig med ungene en helg - grilltur, skogstur eller bare besøk. Fikk beskjed av begge to at de hadde så mye å gjøre at det ikke gikk, kanskje en gang senere. Og hva ser jeg dagen etterpå på facebook? Joda, den ene mora skrev på veggen sin hvor koselig tur hun har hatt med den andre mora og alle ungene - det var samme dagen som jeg inviterte dem på tur og da de sa at ingen av dem hadde tid.

 

HI

[Anonym bruker]

De hadde jo ikke tid. De hadde jo allerede avtalt en annen tur. Bare fortsett å invitere på enkle ting.

[Anonym bruker]

De var ute på lekeplassen, spiste pølser og lekte. Ser ingen grunn til at jeg og mine barn ikke kunne bli med dem dit. Og da bør man si at man har avtalt noe annet, istedet for å si at man har det travelt med oppussing, vasking, husarbeid og andre ting. Har invitert begge to senere, men fått avslag hver gang.

 

Må si at jeg er av utenlandsk opprinnelse, og de fleste her på bygda er ikke det. De fleste er også enten gift eller samboere, finnes nesten ingen andre alenemødre her. Så det kan kanskje være noe av grunnen.

 

HI

[Anonym bruker]

Her er det ikke vanlig å invitere foreldrene inn på kaffe. Barn blir levert/hentet. Noen få ord utveksles. Ferdig med det.

 

Enten er det sånn der du bor, du har spurt på dårlige tidspunkter, eller disse menneskene er ikke interessert i kontakt. Veldig vanskelig å si hva det er for oss her inne.

[Anonym bruker]

Vet du hi, det finnes mange mindre hyggelige mennesker der ute.

Jeg for eksempel, vil ikke ha flere venner, og takker derfor nei når nye bekjente inviterer på vennetreff.

Det er av helt egoistiske grunner, men også fordi jeg da ikke vil ha tid nok til mine venner. Og meg selv...

 

Jeg ser virkelig ikke noen grunn til at du ikke kunne vært med på grilling med disse to andre. Det er jo ikke så voldsomt intimt, at de ikke kunne sagt, vi skal grille, vil dere være med?

 

[Anonym bruker]

Trist hvis det er slik, føler meg helt alene og veldig ensom, som verken har mann eller omgangskrets. Blir veldig tungt å sitte alene hver kveld etter ungene er lagt, og ellers kun ha kontakt med barna når jeg ikke er på jobb. Er det virkelig ingenting som kan gjøres?

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, det der føles ikke godt det vet jeg. men hva med hun ene mora som du har litt kontakt med? kan ikke dere være mer sammen? kanskje har hun flere bekjennte som også blir dine bekjennte etterhvert? jobber du? har du ingen kolleger du kan være litt sammen med? at du er av utenlandsk opprinnelse tror jeg ikke skal ha noe å si, de sender jo barna sine til deg og tar i mot dine barn, så er ikke det at de har noe mot deg heller. veldig utrivelig å alltid få et nei når man spør da. Hadde du bodd her så skulle jeg gjerne tatt i mot kaffebesøk! =)

[Anonym bruker]

Hvor bor du da? Om du bor i nærheten av meg kan jeg invitere deg hjem til meg:)

[Anonym bruker]

Jeg har jobb, men jeg pendler, og de fleste på jobben har store barn eller ingen barn. Finner på noe med den ene mora, men hun har svært små barn hjemme i tillegg til barnet som leker med mitt yngste, så hun er mye mer fast enn meg og kan aldri bli med på noe lengre turer osv. Heller ikke komme på besøk på kvelden da hun også er 100% aleine. Og ja, folk sender barna hit, fordi jeg aldri sier nei til å ha dem her (synes det er utrolig kos med masse barn i hus), men mine barn er selv sjeldent på besøk - de leker mest med andre barn ute i gata.

 

Må tilføre at jeg ikke har noe som helst familie i landet, så flytting til annen del av landet for å få mer omgangskrets er ikke alternativ

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, jeg føler med deg HI. Syns faktisk synd på deg som får avslag etter avslag. Det må være veldig kjipt å flytte til en liten bygd, for så å ikke bli inkludert i lokalsamfunnet. Jeg trodde det var sånn i små bygder at folk tok varmt i mot nye ansikter. Sånn er det i hvertfall i min barndomsbygd.

 

Kan du lufte dette til den ene moren som du har kontakt med ? Kanskje hun kan arrangere noe der hun inviterer både deg og sine andre venner ? Ellers er jeg litt på den at det ikke er så viktig å ha så mange venner, bare man har noen få nære og gode venner. Så jeg håper du har noen du kan stole på og snakke med. Lykke til!

[Anonym bruker]

Syns du skal fortsette å prøve jeg;)

Men hva med en annen vri? Kanskje ta det i forbindelse med at et av barna har bursdag eller slikt?

Når eldste her begynte på skolen kjente hun ingen av barna hun skulle gå med da vi nettop hadde flyttet hit, skolestart gikk fint, men jeg merket jo at hun ikke var en del av "gjengen"...

Så på høsten fant jeg ut at jeg ville gjøre noe med det og lot henne invitere en del fra klassen til halloweenparty:) Det ble veldig vellykket og hun fant gode venner fra den dagen samtidig som jeg ble kjent med mødrene til disse barna:) Da de kom for å hente inviterte jeg de inn for å se på barna som var utkledd og da kom jo praten igang:)

Så jeg ville prøvd på noe slikt kanskje! Feks pysjamasparty med overnatting, film og popcorn(hvis du har jente), grillfest for barna eller noe slikt.

Håper det blir bedre og at du kommer i kontakt med noen!

Hvor i landet bor du foresten?

[Anonym bruker]

Jeg bor ikke på bygda, men det er slik det er her. Ungene spør om de kan komme inn til oss og sier jeg ja går de hjem og hører om det er greit for foreldrene sine også. Når de kommer tilbake forteller de enten at de ikke fikk lov eller at de nå være hjemme senest kl......

 

Eller ungene ringer på hos hverandre og leker ute.

 

Må vi hente ungene selv hjemme hos noen er det for at vi har andre planer. Likeså de andre foreldrene.

 

 

Har faktisk ikke en gang tenkt på at jeg skulle invitere foreldrene inn.

Har kun hatt noen av foreldrene på besøk under en bursdag en gang. Vi har ikke blitt invitert inn til noen noen gang.

 

 

Hadde jo faktisk vært hyggelig når jeg tenker meg om så kanskje jeg gjør det en gang det passer.

[Anonym bruker]

Vil ikke ha flere venner??? Nå har jeg hørt det og. Hva med å være litt inkluderende for andres skyld?

[Anonym bruker]

Du virker litt paranoid. Kommer selv fra bygda, men det er ikke nødvendigvis sånn at folk ikke liker deg bare fordi de ikke snakker med deg. I bygda der jeg kommer fra er de fleste sånn at de trives med det livet de har, de er de største vanedyrene jeg kjenner. De vil helst at alt skal være sånn som det alltid har vært, de vil omgås de som de alltid har omgått, gjøre det de alltid har gjort osv. De føler at de ikke har tid til å involvere seg i innflyttere.

 

Så her er det nok rett og slett en utfordring for deg å bryte ned barriereren hvis du vil inkluderes i miljøet. Mitt beste tips er å bli medlem i en eller flere foreninger/lag. Foreldreutvalt, grendeutvalg, idrettslag osv. Miljøet på bygda er ofte lite og det er de samme folkene som går igjen over alt.

[Anonym bruker]

Har hatt store barnebursdager for begge barna. Den eldste hadde 14 stk på besøk (selv om vi har liten stue, synes jeg det er rett at han får alle kameratene sine samlet den dagen). Ingen av voksne var med, de enten leverte og henta i døra hvis det var reisevei, eller så kom barnet selv. Synes det var litt tungvint alene med 14 gjester pluss 2 mine, men det gikk seg til.

 

På bursdag til den minste var barna her sammen med foreldrene, og foreldrene pratet litt med meg, men mest med hverandre fordi de kjenner hverandre godt fra før. Har ikke hørt noe mer etter bursdagen som er for ca 1 år siden.

 

Men men, skal ikke klage Måtte bare lufte tankene i dag.

 

HI

[Anonym bruker]

Kan hende jeg er paranoid ja. Er forresten med i idrettslaget her, som er ganske stort. Hjelper noen ganger til med dugnader, noe som begrenser seg litt i mangel på barnevakt hos meg. Det som jeg synes er rart, at par som flytter hit blir tatt godt imot, mens alenemødre er folk mye mer skeptisk til. Så det er ikke snakk om at innbyggerne kokes i samme sausen og ikke inkluderer noen.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor skal man bruke krefter og overskudd man mener han ikke har for å få nye venner man ikke vil ha? Det får være måte på.