Hvorfor er det negativt å være kjærester?

[Anonym bruker]

Synes det er mange her inne som hakker på at folk sier "kjæresten min"... som om forholdet er for nytt til å bety noe, at det er så ferskt og man er nyforelska og alt er bare rosenrødt, at familie ikke er godt nok engasjert for "de er jo tross alt BARE kjærester, så man kan ikke si svigerfamilie og stefamilie".....

 

Jeg kaller min samboer for kjæresten min, fordi jeg elsker å si at han er kjæresten min! Jeg synes det høres bedre ut rett og slett. Er det lavstatus å "bare" være kjærester? Og hvorfor sier dere at "de er bare kjærester, de BOR jo ikke sammen engang!"

 

Jeg bare lurer, for jeg synes det er søtt å høre når min samboer sier "kjæresten min" til meg.... Høres så formelt ut å si samboer, men nå er kanskje jeg lite formell av meg

 

Men da lurer jeg på en ting til....

 

Man skal ikke si kjæreste. hvis man bor sammen. Kjæreste betyr nytt, nyforelskelse, nettopp møtt. Man skal ikke kalle samboeren for mannen, hvis man ikke er gift! Og er man gift, så er man DØMT til et forferdelig kjedelig liv fordi "sånn er det når man er gift", da er visst all gleden over. Hva er riktig+ Hvordan skal man da leve, hvis alt er feil?

[Anonym bruker]

Jeg har kjæreste Det er ganske så nytt, ja. Men jeg liker ordet kjæreste, jeg Det betyr jo litt det samme som det kjæreste en har, eller hva?

 

Og vi er ikke unge heller, og har begge vært i forhold tidligere hvor det ble barn på hver vår kant. Vi skal ikke ha barn sammen, og jeg vil ikke gifte meg noengang slik jeg ser det og har sett det frem til i dag. Kanskje sorenskriver eller noe, men ikke mer.

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i 10 år og fremdeles kaller jeg han kjæresten min innimellom. Han er jo det kjæreste jeg har:) Syns kjæreste er mye kosligere enn samboer eller mannen min:)

[Anonym bruker]

Det kjæreste jeg har er barnet mitt, men innmari like oppunder, kommer mannen min, har er også det kjæreste jeg har, men på en ørlite annen måte enn barnet.

 

Når jeg omtaler han så er det "han jeg er gift med", "mannen min", "gubben" eller jeg bruker navnet hans. Han omtaler meg som "kjerringa si", "hun jeg er gift med" eller han bruker navnet mitt. Når vi snakker til hverandre bruker vi navn.

 

Vi er noe mer for hverandre, på en måte, enn "bare" kjærester, men vi husker på å være kjærester også! Glemmer man det i et forhold, kan det bli trist og vanskelig.

 

Jeg føler at man etterhvert går fra å være kjærester til at det er noe enda mer, men til noe jeg ikke har noe godt begrep for. For dem det er naturlig for, så synes jeg absolutt man skal bruke begrepet "kjærester".