Er det for mye forlant å ville forelske seg igjen i voksen alder? Eller... Synes det er så vanskelig....

[Anonym bruker]

Er 35.. har møtt en mann jeg liker godt. Han er snill, kjekk og se på, trives i hans selskap, føler jeg kan slappe av sammen med ham på en måte... Men føler ikke forelskelse.. Og lurer rett og slett på om jeg har mistet muligheten til å bli det? Hørte den stormende forelskelsen bare ungdommen til?

Må også si at jeg sliter med depresjon og at jeg har veldig dårlig selvtillit og selvbilde, er lite glad i meg selv.. kanskje jeg rett og slett må "fikse meg selv og bli glad i meg selv", før jeg kan klare å involvere meg fullt og helt i en annen person igjen??

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror du selv sitter på fasiten Ta hånd om deg selv nå først - før du skal begynne å ta hånd om en annen.

Dere kan jo være gode "venner" - så får du se om følelsene utvikler seg til noe mer. Hvis ikke, kanskje ikke han er "den rette"

 

Du kan jo, hvis du vil, fortelle han du trenger litt tid på deg, at du ikke ønsker "kaste deg ut i noe" for fort eller noe

 

Lykke til!

 

(Har du kommet over Xèn helt?)

[Anonym bruker]

Støtter rådet om å være venner og se om det utvikler seg. Råd om å "finne seg sjæl, nyyyte singellivet og så videre" synes jeg er videre tåpelig - man trenger IKKE sitte alene hele tiden mens man jobber med selvtilliten - det kan man gjøre både når man er på leit og sammen med en partner. Du er 35 år, og hvis du for eksempel vil ha flere barn, så bør du ikke "jobbe med deg selv" for mange år til.

 

Men vær ærlig med mannen - si du ikke er forelsket enda og ikke kan love ham noen ting. Men at du vil se det an. Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja, er nok over x-en egentlig.. Men vi har tre barn sammen, så tror jeg sliter med nederlag for at det ikke fungerte, at ting hadde vært "enklere" om vi fortsatte i lag på en måte. Men jeg slet i mange år og var kjempe frustrert og svelget digre kameler før jeg fant ut at nok var nok. Hverken jeg eller eksen hadde det bra i forholdet, følelsene var over for lenge siden... så jeg er over ham sånn sett. Han har ny dame, og det er helt ok for meg. Kanskje jeg er redd for å ramle oppi et like dårlig forhold igjen også.. Nei jeg vet ikke jeg. Er vel best å få litt orden på tanker og psyke, og så se hva som skjer kanskje Han jeg har truffet er også veldig usikker, så vi er to om det i hvertfall

[Anonym bruker]

Takk for råd.. vi er begge enige om å ikke forhaste oss, så det er jo bra Kjenner "godhet" for ham, at det er godt å ha noen, noen å prate med og kjenne varme og nærhet.. men... Det hadde jo vært deilig å finne en som gir hjertet et hopp, sommerfugler i magen osv osv... hehe

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg trodde faktisk jeg aldri kom til å forelske meg igjen, og at det var et tilbakelagt stadie for meg. Jeg er 40.

 

Men nå har det blusset opp forelsketfølelser, og det i en venn jeg har kjent i over 10 år Det kan være nærmere enn en tror, og det kan plutselig oppstå

[Anonym bruker]

hehe... håper jeg får det også..

Er redd det jeg føler for han jeg treffer nå er mere vennskapelige følelser. Joda, det er fysisk tiltrekning mellom oss, men.. Neeeei... må vel bare ta tida til hjelp og ikke haste inn i et forhold, men være ærlige og fortsette å møtes og se hva som skjer..

 

HI

[Anonym bruker]

Ikke for mye forlangt, men en forutsetning for å elske noen andre er at man har harmoni i seg selv.

 

Rydd opp i "eget hus" først.