Gå til innhold

Er det noen som syns det er lett å ha barn?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg er alenemor, og jeg har en sønn på 2 år. Synes livet er herlig jeg, jobber normalt og koser meg med livet. Sønnen min er en enkel gutt (selvsagt trasser han litt innimellom, men det må man nesten tåle ;) ) og ellers er han godt fornøyd med å bare ha meg. Han er mye på besøk hos mormor som han eelsker, og morfaren er rett som det er innom for å dille. Tror vi har det helt supert begge to :)

Jeg synes det ikke er så ille og at folk overdramatiserer.

Vi har 4 barn tett. Minste er 1 år.

Og selv og jeg har en grei mann som hjelper til synes jeg det er deilig om han er vekke en ettermiddag i blant og jeg blir aleine med 4 barn.

 

 

Jeg synes et barn var en lek. Både som alenemor de første par årene, og sammen etter jeg møtte mannen min.

 

Han sov og spiste og gjorde som jeg sa, aldri noen grining, alltid blid som en sol og snill mot alt og alle.

Så ble jeg tobarnsmor, til en helt normal unge. Sta som et esel med bøtter og lass av egen vilje, som putter ALT i munnen, drar ut innholdet i alle skap og skuffer han kommer over, velter blomsterpotter ute og inne, våkner om natta, hyler og skriker når han ikke får gjøre som han vil osv osv osv...

 

Så min teori er at det er lett å ha "lette barn" mens det er ordentlig krevende å ha krevende barn. Jeg har tydeligvis fått en av hver, og forsto ikke før jeg fikk nummer to hvor slitsomt det kunne være å ha barn...

Er glad jeg ikke er alenemor, det kunne blitt litt mye. Men jeg synes egentlig at det er litt overdrevet hvor slitsomt det skal være med barn. Jeg forstår at enkelte har spesielle situasjoner som er veldig slitsomme, men sånn generelt så er det ikke så ille som mange skal ha det til.

 

Litt travelt innimellom, men ikke slitsomt.

Jeg synes det er veldig lett å ha store barn (4-5 år +), men til gjengjeld veldig slitsom å ha babyer og småbarn. Har 4 barn i alderen (straks) 2 år til snart 9 år. Nest yngste ble 4 år for kort tid siden, og det å bare ha de tre eldste er "ingenting" synes jeg.

Annonse

Jeg er alenemor til 3, og synes det går som en lek.. Men er konsekvent i oppdragelsen, samt btuker sunn fornuft, og lar ungene prøve ting selv, sitter her med 3 meget oppegående og selvstendige barn :)

 

Nyter livet og alenemammatilværelsen faktisk, og mener selv jeg ikke kunne hatt det bedre eller hatt bedre barn :)

 

Ungene er nå 12,7 og 5 og jeg savner å ha baby kjenner jeg!

Er alenemor til to små på 2 og 5 år og synes faktisk det er ganske enkelt og greit. Mye greiere enn å være sammen med en som aldri gadd å hjelpe til og aldri var tilstede. Nå styrer jeg ting selv og livet er behagelig.

Lett og lett, det er vel å ta litt i? Selv for en supermamma :)

 

Jeg syns det er vanskelig og utfordrende å være mamma, selvom jeg storkoser meg i rollen. Er også alenemor som noen ganger gjør det litt ekstra utfordrende å takle, spesiellt med sykdom og lite søvn:)

 

 

Lett og lett.... Jeg synes egentlig det er lett, men så klart, det er litt av et ansvar, og til tider er det jo krevende, men har aldri "klaget". Men er som deg veldig glad for at jeg ikke er alenemor da. Av mange grunner så klart :)

Nei, det er ikke lett å ha barn, men det er givende. Noen dager er lettere enn andre, mens andre dager kan være ganske så tøffe og slitsomme. Det hører med.

Synes det var lett med min eldste, da han var baby og liten, var kun ham og jeg da. Nikoste meg og nøt virkelig tilværelsen med barn enda jeg var bare ungjenta på 19-20år :-)

Etterhvert har jeg erfart at ting går litt opp og ned, unger blir aldeles ikke lettere med årene alltid ;-)

Hehe...bare vent til de blir tenåringer Alva...noe er lettere på en måte da, men jaggu er det noe gnål og scener også til tider.

13åringen her i hus setter bokstavelig talt grå hår i huet på mora si til tider med kverulering og forhandlinger. Og han er langt fra noe vanskelig i forhold til mange andre, rimelig fornuftig og voksen for alderen, men det er også der det til tider trykker, han snakker meget godt for seg. Så et nei blir ikke alltid tatt imot uten en eller annen diskusjon rundt hvorfor nei. han skal ha begrunnelse for alt.

Annonse

Jeg syns det var fælt å ha spedbarn, og skjønner ikke at noen koser seg med det.. Når han begynte krabbe og gå og sluttet amme, ble det bedre, men fortsatt strevsomt. Nå er han to, og jeg syns det er ganske lett! Det hadde jeg aldri trodd. Det er slitsomt med lite søvn (han er tidlig våken og kan ofte våkne natten, men ikke noe tilnærmet slik det var), og jeg syns det er slitsomt å ha en krevende jobb ved siden av. Jeg syns ikke jeg er like god på jobb nå som før jeg fikk barn, og har brukt lamg tid på å godta at det er sånn det er for meg. Men jeg ser meg om etter ny jobb, og får jeg to barn skal jeg ikke jobbe fult. Det trodde jeg heller aldri jeg skulle.. Men så vet jeg ikke om jeg orker en spedbarnsperiode til.

Jeg signerer 11.41...

Det er lett å ha lette barn men krevende og ha krevende barn!

 

Vi har "bare" 2 barn, to tette der den ene er til utredning for ADHD mens den andre er helt normal men veldig aktiv.

Så JA det er krevende, men vet om de som har det verre.

Barna mine sover heldigvis godt, er blide og glade og veldig sosiale:)

 

Mannen jobber mye så jeg er ofte sliten, tror faktisk ikke mannen min kunne jobbet så mye hvis vi ikke hadde en fantastisk svigerfamilie og min mor som hjelper oss ganske mye.

Men noen må tjene penger også..jeg er student.

 

Tror jeg hadde vært ganske sliten hvis jeg hadde vært alenemor ja, man får jo endel fri da hvis man har fri annenhver helg osv men det må være tøft å være alene om alt i hverdagen...

 

Så min konklusjon er at det kommer ann på hvilke barn du får, kjenner noen som har 4 barn og som sikkert kommer til å få 5 barn også...men tror egentlig de har det ganske greit..alle barna er jo veldig rolige....

 

 

jeg har bare ett barn, som jeg er alene med. før jeg fikk han tenkte jeg "dette skal jeg greie uansett hvor hardt det blir". men jeg syns det ikke er hardt i det hele tatt. til tider kjedelig, men ikke vanskelig eller slitsomt

Jeg synes det er veldig, veldig tøft med barn, men det er fordi mitt eldste barn har vært kronisk syk siden fødselsen og fremdeles er til utredning. Det mistenkes en autisme eller ADHDdiagnose. Min yngste er blid som sola, sover stort sett godt og er mye enklere, så jeg forstår jo at folk som har lette, friske barn synes det er lett.. Det kommer nok helt an på barnet.

Det er ikke vanskelig heller,å ha barn:)

Jeg har to som jeg er mye alene med.Går så fint atte.Selv om jeg jobber fullt osv.

Men jeg har gode rutiner med barna som jeg ikke tøyser med.Strekker ikke leggetiden ol.

Tidsklemma er hardt når man er alenemor. Er alenemor til en jente på 2,5.. Strammere økonomi som ensom, hente/levere ungen selv i barnehage, + at hun er i trassalderen noe som kan være krevende. Begynner på skole om 3 uker, og gruer meg til tidsklemma setter inn dessverre, det blir megahardt tror jeg. Istad var både jeg og vesla sliten etter en lang dag, og hun sovnet av i fanget mitt. I de øyeblikkene tenker jeg at det kan være slitsomt å være mamma på fulltid, men det er definitivt verdt det! :) Hadde det ikke bedre i det forholdet jeg var i, men de praktiske tingene kunne vært greit å fått hjelp med..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...