Bestevenn, gutt eller jente.. Hva prater dere om?? Har jeg et skjevt syn på hva bestevenn er?????

[Anonym bruker]

Alt? Eller bare litt?

 

Jeg har nemlig en bestevenn. En mann. Forteller han alt mellom himmel og jord. Det betyr ikke at jeg ikke gjør det med samboeren min, men noen ganger kan jeg prate med bestevennen min før jeg evt tar opp ting med samboeren. Bare for å klarne tankene, og vite om jeg bør reagere på det eller om det er noe som er så hinsides at det ikke er verdt å krangle om.

 

Hva mener dere?

 

Kjeft, kjeft og atter kjeft følger meg fordi jeg prater med bestevennen min. Jeg går bak ryggen og baksnakker. Men.. Jeg mener.. Har man ikke lov til å prate om ting, uten at ting skal bli tatt så alvorlig?

Har man ikke behov for å lufte tanker med andre, uten at partneren skal bli sur for at jeg prater med andre?

 

Ingen forhold er perfekt, men man trenger heller ikke å krangle om alt - hvis man kan få et objektivt syn fra bestevennen om ting slik at ting ikke faller ut av proporsjoner..?

 

Eller er jeg virkelig på bærtur?

 

Hjelp meg med innspill!!

[Anonym bruker]

"Jeg går bak ryggen og baksnakker" er min samboers versjon..

[Anonym bruker]

Har en en partner i livet, så går en ikke først til venner for å løse noe som helst.... samme om vennen er mann eller kvinne. En går bare ikke utenfor paret for løsninger på problemer, samme hva. FØRST tar en det opp paret mellom, så ser en om en trenger utenforstående hjelp SAMMEN.

 

Ja, du er litt på bærtur.

[Anonym bruker]

Også når partneren lager et helvete av alt?

Alt som går imot han og jeg ikke er enig.. Blir et helvete..

 

Jeg frykter hver ting jeg vil ta opp med han, for alt blir et helvete.

 

Handler vel egentlig ikke alltid at jeg går bak ryggen og sier ting til bestevennen min, fremstilte det litt feil. Handler mer om at NÅR jeg reagerer på ting, tar jeg det opp med han. Men det blir et helvete også hendvender jeg meg til bestevennen.. Fordi jeg trenger en å prate med.

 

Handler om at jeg føler at samboeren distanserer seg fra meg, ikke er ærlig, kontrollerer meg o.l.

Tar jeg det opp med samboeren at jeg syns det er ubehagelig at han sjekker alt hva jeg gjør og fotfølger meg til enhver blir han sinna..

 

Såå.. Derfra tar jeg det med bestevennen min..

[Gjest ->>-]

Vel, nei. Å velge en venn som den man betror seg til når ens partner er tydelig på at det ikke kjennes greit, fremstår som temmelig illojalt om det skjer på jevnlig basis.

[Gjest ->>-]

Dette bør du enten ordne opp i sammen med partner, eller så bør du bytte ut partnere. Jeg kan mer eller mindre garantere at du ikke vil få noe bedre forhold til partner ved å baksnakke ham med en venn mot hans uttrykkelige ønske.

[Anonym bruker]

Jeg vil gå så langt som å si at om min mann gjorde dette, ville jeg ment han var emosjonelt utro. Det er ikke greit.

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg hadde vært sammen med mannen min engang, hadde det ikke vært for at jeg har en venninne jeg kan slippe ut dampen hos. Jeg kan være eitrende forbanna på mannen min, men etter å ha snakket med henne går det over og man ser alt klarere.

[Anonym bruker]

La meg si det slik da, jeg har en besteveninne.. å ja, jeg snakker meg henne om alt sammen, også ting som har med kjæresten min og forholdet mitt å gjøre. mange ganger lufter jeg tankene mine til henne først, for å få litt tilbakemelding på det jeg tenker og kanskje fått sett saken fra en annen side før jeg tar det opp med sambo. gjør ikke dere andre deT? jeg forteller alt til henne jeg, alt som er bra og alt som ikke er bra.. går jeg da bak ryggen til sambo? jeg tror nok de fleste kvinner har slike samtaler med bestevenninnen sin, men at HI sambo ser på dette annerledes fordi HIs bestevenn er en mann!

[Anonym bruker]

Så dere prektige mennesker som sier at ALT må deles med samboer/partner, klager aldri over problemer i familien eller syter over partneren til mor, søsken, venn, venninne, far, bror? Eller går dere til profesjonell psykolog hvis dere har noe på hjertet?

 

Synes at hvis HIs mann blir sint for at hun har en nær venn kun fordi vennen har utovertiss, sier mer om HIs mann enn HI selv. I 2011 må folk forstå at det er forskjell på mennesker og dyr, og at man ikke trenger å knulle en person man omgås kun fordi personen er av annet kjønn. Hvordan skulle det bli i lesbiske og homofile forhold da, er man forpliktet å ha venner av motsatt kjønn? Siden ei venninne kan være potensiell elskerinne når man liker damer?

 

Jeg har en bestevenn som jeg har snakket med ca hver dag i snart 2 år. Hvis jeg får meg en kjæreste, er det uaktuelt å kutte all kontakt med bestekompisen - man svikter ikke sine venner bare fordi en ny person har kommet inn i livet ditt. Da er du en bedriten venn spør du meg...

[Anonym bruker]

Min mann er min bestevenn. Jeg har også en bestevenninne, men jeg ville aldri gått til henne før jeg går til min mann. Vi har også hatt noen utfordringer her hjemme, men jeg tar de opp med han! Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde likt at han delte samlivsproblemer o.l. med sin bestekamerat, så derfor vil jeg aldri gjøre dette mot han heller! Det er så mange damer der ute som lufter alt av problemer for sinne venninner, men som ikke blir skikkelig furtne om mannen gjør det samme.

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvor alle disse "perfekte" damene her inne bor... jeg kjenner ingen av dem. Nei, du er ikke på bærtur, du er helt normal, bortsett fra at din bestevenn er av det motsatte kjønn. Jeg har også en slik bestevenn, og heldigvis har verken min eller hans partner noen problemer med det. Men så diskuterer vi nødvendigvis ikke med dem hva vi snakker om heller da.

 

Det er da helt normalt at jenter snakker med sine venninner, og det kan ofte være godt for forholdet også. Det er godt å få ut litt damp når det trengs, og kanskje også få litt nyanser på problemene før man går hjem og konfronterer partneren.

 

Nei, jeg deler ikke alt med partneren min, og jeg forventer ikke at han skal dele alt med meg heller. Og det er helt i orden om han snakker om meg med en god venn om han trenger det slik at han selv får litt hjelp til å sortere tanker. Vi har et godt forhold, vi er venner og partnere, men han kommer aldri til å erstatte bestevennen min, og jeg vil faktisk ikke være hans bestevenn heller, jeg vil være kjæresten hans. Og ja, vi har vært gift i mange år og kommer til å fortsette med det.

[Anonym bruker]

Synd å se at så mange undergraver seg selv og forsvinner som person når de innleder et forhold. Man slutter ikke å eksistere som selvstendig individ selv om man har blitt to under samme tak. Og enkelte ganger MÅ man rådføre seg med andre om hvordan ta opp ting med partneren - fordi man ikke er helt sikker på om måten man selv vil gjøre det på, er den mest heldige. To hoder tenker bestandig bedre enn ett - siden man prøver å drøfte forskjellige løsninger for et problem og ser problemet fra forskjellige standpunkter. Men for all del, hvis dere ikke sier et ord om noen ting som skjer i familien til andre enn mannen - får dere bare fortsette med det. Hvis dere en gang blir dumpet av mannen, så dere at dere sitter mutters alene - og ikke forvent hjelp av andre da...

[Anonym bruker]

Snakker aldri bak ryggen på mannen min. Han er min bestevenn jeg kan snakke med alt om =)

Dessuten synes jeg det hører fjortistiden til å "bak snakke" sin partner.

[Anonym bruker]

Herregud, det er da ikke snakk om baksnakking, men voksen prat om råd i visse situasjoner. Så du synes det er greit å snakke om venninner med din mann, hvis du har problemer med venninner eller spør hva du skal gjøre hvis du for eksempel oppdager at ei venninne er utro. Men altså, du kan ikke gjøre det andre veien? Da synes jeg du svikter venninnene dine ved å baksnakke dem med partneren din.

[Anonym bruker]

Først må jeg signere innlegget ovenfor.

 

Min aller aller beste venn er en mann, med han kan jeg snakke med alt om uten at det blir verken drama, sjalusi eller krangling. Såklart er min mann litt sjalu innimellom, ikke for at han tror jeg er utro men fordi jeg og min kompis har et spssielt vennskap som jeg antageligvis ikke kan få med noen andre. Ikke en gang min mann.

 

Det er et klart skille mellom bestevenn og kjæreste, og ikke alltid er dette like lett å kombinere. En kjæreste har du flere forpliktelser med, men en bestevenn trenger du ikke tenke på forpliktelser etc. I tillegg så er det mange ganger godt å kunne lufte frustrasjon til en bestevenn, noen ganger er man sint helt unødvendig for smånips. Da er det vell bedre å lufte det for en venn før man drar hjem og lager diskusjon?

[Anonym bruker]

Noen ganger ergrer mannen min seg over meg. Da snakker han gjerne med en kamerat om det. Du kan godt kalle det å baktale meg, men det er helt greit. Jeg gjør det samme til mine venner. Noen ganger er han en idiot, men det er ikke nødvendig å ta det opp med ham hver gang. Enkelte kamper er ikke verdt å kjempe, andre ganger kan det være lurt å ha diskutert saken med en annen før man tar det opp.

[Gjest ->>-]

Jeg synes man er en ganske bedriten partner om man klager over sin partner til andre i stedet for å ta opp problematikk med vedkommende. Og nei, jeg har aldri gjort det selv og nei, jeg synes ikke kjønnsaspektet fremstår relevant i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Jeg snakker med bestevennene mine ja, men det er ikke noe jeg forteller gubben. Regner med han gjør det selv, hvis ikke så nei vel. Folk er forskjellige, og jeg har behov for å prate med andre enn mannen min av og til.

[Anonym bruker]

Jeg synes du er på bærtur. Din bestevenn og den du skulle kunne snakke med alt om er din mann. Å snakke om saker som er mellom deg og ham med denne vennen er å gå bak ryggen på mannen din, og jeg forstår godt at han reagerer. Jobb med å få et bedre forhold til mannen din du, og begrens kontakten med denne vennen til når dere kan være sammen alle 3 (evt flere).

 

Ville du likt at din mann diskuterte saker du og han krangler om med sin (sexy) kvinnelige bestevenninne? Neppe...

[Anonym bruker]

DU distanserer deg også da du går videre til din venn istedenfor å diskutere med din mann. Det med at han vil kontrollere deg kan jo komme av at han er redd det er noe mer mellom deg og vennen da, spesielt siden du løper til ham hver gang noe er litt surt hjemme. Skjerp deg, bli voksen og snakk med din mann, ikke venner. Har dere store problemer gå til en terapeut, ikke bruk en venn slik bak ryggen til mannen din.

Du sier han lager et helvete av alt, så du mener alt er hans feil...?

 

 

[Anonym bruker]

Nei, sånt gjør jeg IKKE. Jeg utleverer ikke min mann til andre, ikke engang mine beste venninner. Det er stygt, og uærlig synes jeg. Ville ikke likt om han gjorde det samme, synes du det er greit om han gjør det samme?

 

Et forhold er ikke direkte sundt om man må ta slike runder med venner, det sier seg selv. Kommunikasjon og respekt er alfa og omega i et forhold.

[Anonym bruker]

Du har tydeligvis ikke noe særlig erfaring med forhold...? Man løser problemene med partner, lar de ikke ligge der å råtne slik at en må gå rundt og klage på partner. Man gjorde vel det når man var 16-18, men ikke når man er voksne... Hvis mange tenker som deg så er det jo ikke rart skilsmissestatistikken er så høy...

[Anonym bruker]

Å ikke diskutere saker mellom en selv og partner utelukker da ikke at man kan ha godt forhold til sien venner?? Eller er det ALT du snakker med dine venner om? Forholdet ditt?

 

Har ingenting med å undergrave seg selv at man har et så godt forhold og stor repekt for sin partner at dette er ens beste venn og den en kan snakke med alt med.

 

Hvordan skulle din venninne kunne ha noe fornuftig å si om ditt forhold til din mann? Hun kjenner ikke ham og forholdet slik du gjør, eller alle nyansene. Bare din side. Men det er vel det som er så deilig tenker jeg, å ha noen på din side som bare ser deg og sier det du vil høre?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det ilojalt å snakke om mannen din til en venn hvis han har sagt at han ikke liker det.

 

Dersom du har en partner som synes det er greit at du forteller alt mellom himmel og jord til en bestevenn er det selvsagt ikke noe problem. Dersom din mannen din ikke liker at deres privatliv blir brettet ut på den måten må du respektere det.

 

Forholdet og mannen din kommer først. Hvis du ikke vil respektere og prioritere mannen din, tror jeg at jeg hvor dette vil ende.