mannen deprimert?

[Anonym bruker]

Gravid og hormonell her..

 

Har ei datter på 4 og et barn som skal komme i oktober. Mannen min har reisejobb, og er borte "halve året", ca 4 uker borte og ca 4 uker hjemme.

 

Når han er borte savner han oss veldig mye, sier han! Når han kommer hjem er det veldig bra, men etter en dag el max en liten uke virker han deprimert.. Virker som han må underholdes! Gidder ikke å vise noen glede over datteren våres, eller ta del i lek som hun lengter veldig etter når pappa er borte. Som feks igår (etter å ha vært hjemme i 4 dager) Satt han i sofan hele dagen, virket sur og "grinete", datteren maste om pappa ikke kunne være så snill å leke med henne. Men han gidder knapt å svare. Vi har iløp av de siste snart 7 årene hatt det veldig opp å ned, men oppturen har overdøyd nedturene.

 

Kan vel ikke si det er noen mer kjærlighetsforhold igjen hos oss egentlig, han gir lite oppmerksomhet. kansje slik det er etter noen år sammen?

 

Av og til får jeg følelsen av at det eneste som får han i godt humør er hans famile. ikke noe svigermor-hat her, men at den dama har sydd puter under armer på barna sine er det lite tvil om. Tanken har slått meg om at han rett og slett kjeder livet av seg så lenge ikke han blir oppvartet 24/7.

 

Tankene mine har også vert innom at han er deprimert? men ikke lett å snakke med en "tøff" manne-mann om dette.

 

Aner ikke hva jeg vil med dette innlegge, men godt å få ut litt av og til.

[Anonym bruker]

Det kan godt hende han er deppa. Han vet hvor kort tid han får med dere og at han må reise igjen. Har dere noen dager når han er hjemme til bare dere? Om ikke bør dere prøve å prioritere det, selv om det virker potatt eller tvunget til å begynne med. Når dere er fra hverandre så lenge i gangen er det viktig å finne intimiteten når dere er sammen.

 

Selv om han ikke snakker så mye, mann som han er, så kan du snakke med han om det. Om ikke annet så tenker han på det og kanskje prøver å gjøre endringer. Bare husk å ikke virk anklagende, menn har en tendens til å stenge av om de føler seg angrepet.

 

Mødre som syr puter under armene på sine sønner har jeg ingenting til overs for. Har en svigermor her også som alltid har gjort det og det er et strev å få mannen til å bli mann når han er mammadalt altså.

 

Lykke til iallefall.

[Anonym bruker]

Jeg vet bare at jeg har akkurat passe tålmodighet med mine tantebarn som er små enda. Jeg hadde ikke taklet dem i dagesvis.

 

Som du sikkert forstår, så har jeg eldre barn som ikke trenger meg like mye hver dag. De små klarer jeg å styre min begeistring for. De merker det ikke, for jeg klarer fint å glede meg med og over dem i noen timer her og der

 

Sikkert litt slik for din mann også, siden han jobber ute Jeg savner også mine tantebarn når jeg ikke ser dem, men jeg kan styre min begeistring når de er rundt meg lenge