Vi har blitt tante og onkel, og burde være glade, men...

[Svarteper-prøver og prøver...]

vi synes det er veldig vanskelig... Både mannen og jeg.

 

Hvordan forholder dere dere til slike ting?

 

Vi er ufrivillig barnløse, og har prøvd i 6 år. Dette blir på en måte enda et nederlag...

 

Uff, tårene triller her...

[Ella78 m/ A&M]

Det er lov å være lei seg! Dere skal ikke da dårlig samvittighet fordi dere kjenner på savnet!!!

 

:-)

 

Vi hadde også problemer med å bli gravid, men etter 2,5 år satt vår første spire. Etter han tok det nye 2 år før neste satt. Jeg vet jeg er heldig, samtidig som jeg kjenner meg igjen i å bli sjalu på de som blir gravide bare de vasker trusene sine sammen med mannens truser....

 

Masse lykke til videre!

 

Klem fra meg!

[Vårbarnet med to små]

Det skjønner jeg så godt!

Vi skal bli tante og onkel i desember. Akkurat et år etter det som var min første termin.

Jeg orker ikke ta kontakt med svigerinna mi. Mannen min tar heller ikke kontakt med henne, og det er søstern hans.

 

Jeg har aldri vært noen hjertelig person - jeg sender ikke meldinger hele tiden og spør hvordan ting står til, flyr ikke rundt og smiiiiiiler for at jeg skal bli TANTE!! Og jeg tror hun er ganske sur på dette - for hun sendte meg en melding og sa at hun syns jeg burde sende meldinger til ho hvor jeg skreiv hvor mye jeg gleder meg til å bli tante.

Jeg gjorde jo ikke engang det til søstra mi, da ho skulle ha barna sine. Hvorfor skal jeg da gjøre det til svigerinna, når ho i tillegg har termin akkurat ett år etter da jeg skulle fått barnet vårt?

 

Du spør hvordan vi forholder oss til det - vi gjør det ikke.... Vi klarer ikke. Ikke jeg ihvertfall.

 

Det er et nederlag, jeg føler det som et personlig nederlag og slag i trynet hver gang noen er gravide. Hun vet hvordan vi har hatt det, og da syns jeg det blir enda verre når ho uten noen som helst omtanke for oss buser ut om at ho skal ha barn i desember, og etterpå kjefter for at vi ikke jublet vilt og uhemmet. Vi har ikke jublet vilt og uhemmet de tre gangene vi selv har vært gravide heller. For vi jubler ikke før vi har et levende barn i armene.

 

La tårene trille Svarteper. La deg selv gråte.

Jeg føler så med deg!! Sender deg en kjempegod klem, så kan vi gråte litt sammen!!! <3

[Svarteper-prøver og prøver...]

Tusen takk for fine tilbakemeldinger! Dere er så gode å ha når livet er kjipt!

 

Vårbarnet: Jeg kunne ha skrevet akkurat det du skriver over her... Jeg klarer heller ikke å forholde meg til alt dette. Vi kommer heller ikke til å juble før vi eventuelt har en frisk baby i armene våre. Skulle vi bli gravide, kommer vi ikke til å dele dette med noen før det har gått laaaang tid. Det er ikke det at ikke det er hyggelig med babyer og folk rundt oss som blir gravide. Men det gjør vårt nederlag enda større... Og jeg skulle gjerne ha sagt dette til dem som er så heldige. Men jeg vet at de ikke ville ha forstått det, nettopp fordi de ikke har problemer med å bli gravide...

 

Har du fått noen diagnose? Jeg har PCOS, og etter planen skal jeg ta Pergotime i september. Blir spennende, men jeg forholder meg ikke til det, heller, på en måte... Er så lei av skuffelser og nederlag...

 

En god og varm klem til deg som strever...

[*MammaTStjerneskudd<3 1.8.12*]

jeg skjønner deg godt, for det er det samme for meg også. det er tungt med de rundt deg som skal ha barn når man selv prøver. jeg trekker meg unna i de situasjonene, for det blir for tungt. samtidig har vi noen som vi kjenner som vet at vi sliter med å bli gravid og de har forståelse. regner med flere hadde hatt det om de viste vi slet, men ikke alle vi har fortalt det til. er ikke akkurat en koselig ting å snakke til alle om, at man prøver og prøver men ingenting skjer .....

vi ble tante og onkel no i juli, og var tungt i alle familieselskap når alle sitter og snakker om den gravide : (

[Tante_Esel]

hei

jeg og ble tante etter at jeg selv hadde mistet ... søs ble gravid samme aaret som jeg var gravid utenfor livmoren.. og hun fortalte den store nyheten paa JULEAFTEN! det var den tøffeste jula noen sinne... søs visste at vi sliter... vi gaar gjennom prøverør...

 

jeg klarte nesten ikke aa snakke med henne de første 3-4 mnd... saa dro jeg dit en kveld.. det var bare oss to, og da sa jeg det rett ut... at jeg var skikkelig missunnelig paa henne.... det hjalp meg litt til aa "godta" at hun ble gravid før meg...

[Tante_Esel]

og naar mitt vakre tantebarn ble født, graat jeg sammen med søstra mi... hun var verdens lykkeligste, og jeg..... verdens mest ulykkelig.... jeg sa faktisk ogsaa da... at det var veldig tøfft for oss aa bli tante og onkel...

jenta er naa 1 aar, og søs fortalte meg at de skal prøve paa nr 2 naa... saa med min flax... saa tar hun meg igejn med 2 barn før jeg i det heletatt rekker aa unnfange vaar lille skatt. i tillegg... saa har min bestevenn tatt meg igjen fra aa vaere singel til aa vaere forlovet og gravid paa litt over 1 aar,,, jeg tror GUD liker aa KØDDE med MEG!

 

vi skal ha nytt ivf forsøk naa i august, men jeg føler det har vaert saa mange nedturer... DENNE gangen maa det bli til en spire1!!!!! for jeg orker ikke aa vente lenger, og se alle "ta meg igjen"....

 

føles som om alle som er gravide sier " haha" se vi klarte det! IKKE DERE!

ja jeg er litt syk i hodet.... man blir det etter en god stund med prøving og tap...

men kjaere deg svarteper.... husk at en vakker dag, saa sitter vi der med nydelige babyer i armene, og da vil alle de vonde minnene hviskes bort... litt etter litt...

[*MammaTStjerneskudd<3 1.8.12*]

hei adine : )

er akkurat likedan som deg, så du er ikke alene om de tankene og følelsene der : )

har blitt tante 2 ganger på 2 uker no, og en stor del av meg klarer ikke å glede seg. klarer ikke å være i samme rom somfolk som snakker om graviditet og barn, begynner å gråte og må forlate rommet. sliter meget hver gang forloveden skal ha barnet sitt her på besøk, for jeg ser gleden i ansiktet hans hver gang han ser på barnet sitt, og det er en glede jeg ikke klarer å gi han, hvertfall ikke enda.

føler meg som verdens verste person !!!!!

[Vårbarnet med to små]

Svarteper, Adine og håperpåbabyimagenendag:

jeg tror vi er like jeg....

 

Det er virkelig en plage å se gravide, høre gravide, høre OM gravide. De kunne like gjerne ha tatovert i panna; Se hva VI klarer a!!!! HAHA!!

 

Svarteper;

nei, jeg har ikke fått noen diagnose. Etter tre aborter på et halvt år var jeg på innvendig ultralyd og en hel haug med blodprøver i januar. Den innvendige ultralyden viste ikke noe galt, og hadde jeg hatt PCO eller PCOS så hadde hun vel sett det? Det var på Volvat - og spesialist i barnløshet... Blodprøvene viste ikke noe problemer, koagulering og sånt no var i orden.

Spurte legen min om pergo, men hun sa at så lenge jeg har eggløsning så er nok ikke pergo veien å gå. (hadde håpet å få en liten boost jeg men)

Venter på å få time på sykehuset til utredning, ble sendt henvisning i mai, men de svarte at jeg ikke var en prioritert pasient. Men at jeg skulle få tilbud om en time på gynekologisk innen 4 måneder. Det er litt over to måneder siden sist jeg hørte fra sykehuset

 

[*MammaTStjerneskudd<3 1.8.12*]

det er fint og flott at enkelte klarer å tenke baby, og vips så er den der. gudne skal vite at jeg ikke unner det vi alle går igjennom til min værste fiende engang. men det er tungt å slite med å prøve, det er veldig hardt mentalt, og forholdet. gudne skal vite at vi også har lyst til å sitte i alle selskap og snakke om graviditeten og alt vi har i vente, og høre på andre som forteller om sine opplevelser. MEN, hadde det sittet noe i det selskapet mens jeg var gravid som jeg viste slet, hadde holdt den kjeften min så lukket at man hadde måtte tvingt den opp. det er ikke noe verre enn å høre om det når man sliter.

 

den eneste personen jeg klare å glede meg over graviditeten til og no da barnet (ble født no i august) er ei venninne av meg : ) men hun og mannen har prøvd i 12 år (!!!!!!!!!!!) å få barn, og no endelig er barnet kommet : )

[Tante_Esel]

ja.. det er ekstra vanskelig naar man har prøvd en stund aa faa barn... skulle ønske jeg bar5e kunne legge tankene paa hylla litt.. saa jeg fikk litt pause fra meg selv.. hehe...

 

begynner paa 2.ivf forsøk (hormonbeh.) i mogen jeg, saa naa blir det noen helt forferdelige uker for meg fremover... og har bestemt meg for aa jobbe hele tiden... sist var jeg sykemelt, men da ble jeg bare gal i hodet... men er ikke optimist denne gangen... var letter aa vaere positiv den første gangen... naa vet jeg jo at det er mulig aa faa negativtest, siden jeg har faatt det liksom.... men GUDENE skal vite at jeg blir verdens lykkeligste om jeg blir gravid dette forsøket!!!

 

skulle virkelig ønske jeg slapp aa leve med meg selv innimellom... det var faktisk mye lettere naar jeg ikke var prøver...

 

oi.. barn etter 12 aar som prøver ja DA er det virkelig haap for alle...

unner ingen aa slite med dette...

 

maatte alle vaare babyønsker gaa i oppfyllelse

[*MammaTStjerneskudd<3 1.8.12*]

håper virkelig du lykkes på 2.IVF : ) skal holde fingrene krysset for deg !! : ) kan tenke meg at du må jobbe for å holde tankene bort gjennom det ja. hadde blitt gal selv jeg om jeg hadde vært hjemme. er som hunder jeg, blir innbildt gravid : p hehe

 

å slappe av fra hjernen vil jeg også !! dersom du finner av knappen - vennligst del, hehe ; )

[sunshine 88]

Kjære alle sammen! Jeg føler virkelig med dere alle sammen, jeg fikk diagnosen PCOS for omtrent 4 år siden. . Jeg og min samboer har slitt en del selv det siste året,men nå gidder jeg ikke å prøve mer! Det kommer når det kommer har jeg fått for meg nå etter mange nedturer... Jeg har selv en venninne som fikk barn i fjor, en søster som venter barn i oktober,en nabo som fikk nå for 4 uker siden og to venninner som venter den ene i november og den andre i Januar. . Jeg også føler en viss "misunnelse" over at folk bare blir gravide og ikke prøver, mens jeg som faktisk VIL og har ett STERKT ønske om det ikke blir gravid Men det er en tid for alt har min kjære mormor lært meg. . Så hvis jeg fortsatt ikke er gravid neste år finnes det faktisk adopsjon som vi har snakket om (selvom ikke det er det samme som å få sitt eget kjøtt og blod )

 

Ta tiden til hjelp jenter, kos dere med deres kjære og nyyyt høsten som så vidt sniker seg på. . Ligg under dyna og kose dere med kakao og en god bok, det skal hvertfall jeg

[sunshine 88]

Jeg har forresten ett godt råd, ikke stress med det. .Bare la det være foreløpig så skjer det når du minst venter det:D Tenk dere følelsen da Å mange som sier at når man er i en adopsjonsfase så blir veldig mange gravide da:D Er et eller annet som skjer med kroppen under noe slikt