Sliten, bekymret og trenger deres erfaringer ang. adhd/adterdsvansker.

[Anonym bruker]

Skal prøve å være noe kortfattet:

 

Har en sønn på 5 år som nå begynner å kreve mer enn jeg klarer. (Den vanskelige adferden begynte i 2 års alderen.) Dette er hva vi strever med i hverdagen:

 

- Enormt sinne. (Kan være at en sko ligger "feil" sted, feil farge på koppen, helt banale ting som utløser raseriet. Raser ca. hver halv time dagen igjennom.)

 

- Prater høyt og mye uavbrutt HELE dagen.

 

- Leker ikke med leker. Skal kun lage ting. (Ønsker seg ispinner, pappesker, lim og tape til bursdagen. Han lager ting hele tiden, men hyler og raser mye fordi han ikke får til det han vil.)

 

- Lite empati

 

- Ingen forståelse for ironi (Enkle ting som; "du liker vel ikke sjokolade..." Da blir han sint, for det er jo ikke riktig)

 

- Lite opptatt av å være sosial med andre barn. (Noen barn blir også redd for han pga sinnet.)

 

- Vanskelig å legge. Våkner også hver natt med raseri i søvne.

 

- Opptatt av regnestykker. (Kan faktisk av og til avverge et raseriannfall ved å gi ham regnestykker.)

 

- Meget god grovmotorisk.

 

- Meget kreativ

 

- Flink til å tegne (Tegner like godt med begge hender)

 

- De opplever lite problemer med han i barnehagen. Kun at har er fysisk aktiv. (Men det er mye sinne som skal "ut" når han kommer hjem.)

 

Vi har det best sammen om vi er på tur. 4 - 5 timers tur i skog og kratt er akkurat passe. Da er det svært sjelden han er sint. (Men får ikke dette til hver dag

Om han har vært blid en time eller to, sier han; "nå er det godt i kroppen min."

 

(Han var hos en jordmor/helsesøster da han var 5 mndr. og fikk akkupunktur en god stund, fordi hun mente at han var overaktiv. Dette hjalp ingenting.)

 

Har en niese med adhd, samt to søskenbarn.

 

Vurderer å sjekke han for allergi i første omgang.

Og han er vel kanskje noe liten for evt utredning?

Kjenner jeg er litt usikker på når man kontakter lege...

 

Men vi har en vanskelig hverdag. Vi har en stille og rolig 9 åring, som gtåter og er så sliten av den sinte lillebroren sin.

 

Hadde vært veldig godt med noen tanker og innspill fra dere som er kjent med adhd

[Anonym bruker]

Be om henvisning til BUP allerede nå. Det tar tid å komme til. Min fikk diagnosen da han var 7 år, men ble testet første gang da han var 5 år(det var for tidlig).

 

Ja, det er et kjent fenomen at det går ut over søsken. Har en i familien ADHD, så har hele familien ADHD.......

[Anonym bruker]

Ja, råder deg som hun over her til å søke han til BUP nå..

Datteren vår skal få hjelp nå, vi skal i møte for første gang hos BUP denne måneden.

 

Hun har noen likhetstrekk med din sønn, utenom at hun har masse empati og sjelden er sint da..heldigvis!!

 

Men hun er svært aktiv, leker ikke med lekene sine, vil KUN tegne,male eller gjøre noe annet hun kan "lage"..

Hun trives også best ute i naturen, helst klartre,løpe,springe, hoppe osv osv....

Kjeder seg veldig fort, og alt må skje NÅ...

 

Har aldri spasert..hun løper hele tiden og er ganske stresset..

Roer seg med film og tv da..så det er redningen her, og så elsker hun å tegne..veldig kreativ..

 

Har en enorm grovmotorikk..sterkere enn de fleste gutter som er eldre enn henne!!

 

Så kjenner meg mye igjen i det du skriver...

 

Sover heldigvis godt, alltid gjort det..men sliter med å roe seg når hun skal sove da...virker som om kroppen hennes ikke klarer å slappe av...

Beveger ofte både bein og armer...

 

Lager også mye grimaser...og spiser på ting....:/

 

Vi har endel adhd i familien, jeg har 3 søsken barn med adhd..og har alltid lurt på om søsteren min også har det...ble også selv vurdert som mulgiens adhd når jeg var liten..men ble aldri gjort noe mer med det...

 

STÅ på..viktig at sønnen din får hjelp før skolealder!!!!

[Anonym bruker]

UPS! glemte å si at datteren min er 4.5 år (blir 5år i høst)

 

hilsen 23.30

[Anonym bruker]

Hei igjen og tusen takk for svar.

Jeg tror jeg bestiller en legetime og sjekker evt allergier i første omgang. Har forstått at utredning er noe omfattende, og tenker vel kanskje at det bør vente et år eller to, så vi slipper flere runder.

Kan jo høre hva legen tenker...

Men fint å få noen svar, og høre at det kanskje ikke er helt feil å tenke på adhd i dette tilfellet...

 

( I dag har vi hatt ca to hele timer uten raseriutbrudd, og det er jo helt fantastisk!!!. Har også bestillt eye-Q, som folk har delte erfaringer med, men vil ikke la noe være uprøvd slik situasjonen er akkurat nå. Gutten vår lider jo også selv med denne ukontrollerte adferden.)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler deg å kjøpe boken "De utrolige årene" av Carolyn Webster- Stratton. Der er kurs ved samme navn. Hør med helsesøster. Det er vel Bufetat eller noe som arrangerer slike kurs. Det er for barn med adferdsvansker, diagnose eller ikke. Det er supert på raserianfall

[Mandalas]

Jeg hadde ikke tatt meg tiden til å sjekke allergier etc først, men hadde bedt om utredning samtidig. Antakelig tar det x antall mnd uansett før utredning begynner.

 

Jeg kjenner igjen kjempemye av dette i min sønn, som har mild autisme/ asperger syndrom. Vi holdt også ut til han var 5 år, da forsto vi plutselig at noe måtte være "galt". Bhg reagerte aldri på noe og det gjør heller ikke skolen nå. Han tar seg virkelig sammen der, og godtar alt mulig. For deretter å knekke sammen hjemme i trygge omgivelser.

 

Det er et utrolig vanskelig steg å be om henvisning til bup, men jeg kan si at det er det beste vi noensinne har gjort! Hverdagen er fortsatt vanskelig, absolutt. Men nå vet vi hva det er, og har gått på foreldrekurs etc.

 

Vår sønn var med på abc-studien da han var 5 år, også gjorde bup noen tester samt observerte i bhg for å bekrefte den diagnosen abc-studien satt. Sønnen vår syntes alle testmomentene var veldig morsomme!

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg var med på kurs Webster Straton. Kan jeg bare anbefale. Ungen våres har ADHD og atferdvansker.

Dem har ei Barnegruppe fra 3-6 år hvor unga er med på kurs og en kurs til større unga fra 7 til 12 da er kun foreldre som deltar i kurs. Ber om en henvisning til Bup, gjennom helsesøster eller kansje PPT.

 

[Anonym bruker]

Han er ikke for liten for å begynne med utredning (men for liten for diagnose/medisinering ennå) - men han er for liten for å forstå ironi - dette er HELT normalt, og det er kun tegn på autismespekteret (Aspergers) hvis barn ikke forstår dette når de blir flere år eldre, det at man har ADHD gjør ikke at man ikke forstår språklige dobbeltbetydninger, men man kan selvfølgelig få utbrudd som følge av manglende impulskontroll hvis situasjonen er mot 'viljen' til barnet.

Kjør gjerne en allergiutredning samtidig, de to utredningene er ikke på kollisjonskurs så det går fint.

Når det gjelder BUP eller andre instanser er det viktig at du er TYDELIG på hva slags utredning du ønsker, har erfaring med at de roter rundt med mye forskjellig, og at det ikke var før vi ba spesifikt om medisinvurdering for ADHD at vi faktisk kom i riktig retning. Flott hvis dere får tilbud om foreldreveiledningskurs - det har vi blitt lovet gjennom BUP flere ganger, men faller gjennom fordi vi allerede bruker de teknikkene man lærer på kurset... Har tilslutt gått til barnevernet i fortvilelse for å få veiledning den veien, de har stort sett de samme tilbudene - godt å endelig bli hørt.

Når dette påvirker familien i så stor grad så bør dere også vurdere avlastning - enten for den yngste eller den eldste (eller begge deler, men hver for seg) slik at eldstemann får litt kvalitetstid med dere/med andre voksne, og at dere foreldre kan hente dere litt inn igjen - det er viktig for ALLE i familien!!!

Sist men ikke minst, pass på å få støtte til dere voksne - enten psykolog, gjennom familievernkontoret eller andre instanser som dere har tillit til - slik situasjonen beskrives så er det fare for at de voksne i familien blir totalt nedkjørt - jobb preventivt for å unngå dette!

LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

Hei igjen og tusen takk for mange svar!

Boken "de utrolige årene" tror jeg faktisk jeg har på jobb, så den skal jeg se etter.

 

Har nå fått bestillt legetime, men fikk ikke før om 6 uker, så dette vil nok ta litt tid...

 

Når det snakkes om forståelsen av ironi, vet jeg godt at mange barn ikke forstår dette. Men sønnen min ligger et godt stykke unna "normalen" i fht barn på samme alder. (Jobbet med barn i 14 år.)

 

Mitt tantebarn som har adhd skal nå også utredes for asberger. Jeg har vært avlastingshjem for henne, samt beredskapshjem for henne siden april og dermed hatt mye kontakt med barnevernet, og vet de har en del kurs som går på adferdsvansker. Var meningen å dra på kurs, men har nå sagt fra meg annsvaret da det ble for mye for meg. Men tenker jo litt mot asberger på sønnen min også. Er dette også arvelig?

 

Nå er i alle fall strategien endret her i huset.

Jeg har vært veldig opptatt av skryt for god adferd, men også vært veldig nøye på konsekvenser. Han har alltid fått konkrete, reelle kosekvenser, som alltid blir gjennomført der og da. Dette ser jeg han har lite forståelse for, så nå er vi over på kun belønning. Ingen/lite (må jo reagere når det går utover folk) fokus på uønsket adferd, mens klistremerker og premier for gode dager (gode dager vil si mange "sinte" situasjoner, men han klarer å hente seg inn.) Dette har fungert veldig godt, men føler jeg er "på jobb" hele tiden.

Nå mangler han ett klistremerke, så skal hele familien på tur. Dette gir motivasjon! (Men han sier også at det er fryktelig slitsomt å ikke være sint, stakkar.)

 

Det blir spennende å se hva tiden fremover vil bringe, så håper jeg vi får den hjelpen vi føler vi trenger ;-)

 

HI