Jeg trenger litt trøst fra andre trebarnsmødre... Føler jeg har fått ett barn for mye :(

[Anonym bruker]

Ikke misforstå, jeg angrer ikke på noen av barna, men det har vært mye tøffere å få nr. tre enn jeg hadde trodd. Minste er nå tre mnd, og enda sliter jeg med å komme inn i en hverdag som "flyter". Har konstant dårlig samvittighet overfor ett av barna. Føler vel at jeg ikke helt strekker til. I tillegg må det jo lages mat, husarbeid osv. Føler meg ofte helt overveldet.

 

Får for eks. dårlig samvittighet om minste ligger for seg selv på gulvet alene en halvtime eller mer. Skulle liksom gitt alle litt oppmerksomhet hele tiden samtidig som jeg skal gjøre huslige ting. Mannen hjelper jo til, men føler det alikevel slik. Jeg er stresset og anspent hele tiden og slapper aldri av Er litt deppa innimellom...

 

Noen som kan gi råd til en stresset mor? Og vær så snill å si det blir bedre...

[Anonym bruker]

Jeg har lest mange ganger her inne at nr 3 er den som velter dynamikken, og etter å ha lest og sett hvordan andre har det er det nettopp derfor jeg ikke skal ha flere.

 

Men, jeg tror nok alikevel at det blir bedre. Det må det jo bli, med tanke på alle de som velger å få mange mange barn

Babyen er enda liten, og etterhvert som han blir større blir det nok enklere.De eldste kan se etter minsten, mens du kan gjøre andre ting

 

Ikke stress, bare vær!

[Anonym bruker]

Har dere råd til hushjelp? kjenner mange som betaler fra rundt 1100 mnd og får vasket huset 2 ganger i mnd. Da slipper man hvertfall å stresse med det og får bedre tid til barna :-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Men søte deg, minste er jo bare en baby enda! :-) Klart det blir bedre! Nå er jo alle mennesker ulike, så mulig jeg svarer litt på tvers av dine følelser nå, men i hvertfall jeg synes babytiden og småbarnstiden er ufattelig tung, kjedelig og slitsom. De første 2-3 årene, og spesielt første 1-1,5 året, har jeg følt har vært et nødvendig onde å komme seg igjennom for å få en herlig familietilværelse igjen. Misforstå meg rett, jeg elsker barna mine, også som babyer og småbarn, men klarer bare ikke å finne noe særlig positivt med selve alderen i seg selv...

 

Jeg har fire barn og har en del ganger følt på det du skriver. At en ikke strekker helt til fordi alle krever noe av en hele tiden. Men dette går bedre etterhvert. Vår minste blir straks 2 år nå, og ting er så utrolig mye enklere. Og det har gradvis blitt enklere hele veien.

 

Det som er ekstra viktig når en får 3-4 barn, er at man kan dele seg opp litt. Altså at f.eks pappaen tar babyen i 1-2 timer, mens du tar med bare de eldste på noe, og omvendt. En må også huske på at oppmerksomheten barn trenger ikke nødvendigvis må komme fra mamma og pappa, de får også mye oppmerksomhet fra søsken. Greit, så når ikke du over alle barna hver dag slik du skulle ønske, for din egen del, men det barnet som falt litt igjennom den dag har kanskje hatt en ekstra fin lekestund med et søsken, eller kanskje kost seg ekstra med pappaen. Det er urealistisk som 3-4-barnsmor (og flere enn det) og tro at man har like god tid selv til hvert enkelt barn som man hadde med ett og to barn, men det innebærer altså ikke at barnet av den grunn blir forsømt. Bare at oppmerksomheten kommer til barnet fra litt andre hold også :-)

 

Inntil videre, så tror jeg du vil klare å slappe mer av dersom du klarer å akseptere at akkurat nå er det litt kaos, at det ikke er noe poeng i å stresse med å få unna alt du føler du burde få unna osv. Tenk for deg selv "ok, nå orker jeg ikke, men det er faktisk helt greit, for om bare noen måneder så blir ting letter, og da orker jeg igjen". Ting ordner seg. Det tar kanskje litt tid, men det ordner seg :-)

[Anonym bruker]

Har du prøvd å gjøre huslige ting når barna har lagt seg?

Hvor mye gjør mannen?Det er deres hus,deres unger.Selv om han er på jobb må han jo ta del.Du har jo en jobb du også,hus og hjem,og barn..(Sier det sånn før noen sier at han er på jobb osv).

 

Husarbeidet kan vente til gubben kommer hjem.Så kan du kose deg med barna hele dagen.Når gubben kommer hjem kan du tusle med husarbeid.Lage middag kan dere gjøre sammen.Evt du lager middag og han smårydder og leker med barna.

 

Du skal ikke følge det sånn som dette.Og du må huske litt rot skader ingen!

Jeg har tre barn.Står på hodet her av og til.Men jeg er sinnsykt bortskjemt når det gjelder mannen min.Som regel er det han som lager middag,han er kjøkkensjefen.Veldig flink.Han er en reser på å vaske og henge opp klær,tar del i dette vær dag.Han passer barn,lufter bikkje osv.Nesten kvalmt å si det.Jeg er HELDIG.Vi gjør mer eller mindre alt likt.I tillegg til at han jobber.Og det er faktisk greit.Det er sånn å ha en familie.

 

Snakk med mannen din,si det lit hvordan du vil ha det!

 

 

*klem klem klem* til deg

 

Nina

 

OG jeg synes DU burde også være det!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er heldig.OG jeg synes DU burde også være det!

 

Skulle det stå :-)

 

Nina

 

 

[Gjest Filifjonka]

Hvor gamle er de to eldste?

 

Du må lage deg overkommelige mål som gjør at du mestrer hverdagen. For babyen er alt nytt, og han trenger ikke å være i armene dine hele tiden og bli lekt med. La ham ligge på gulvet og se på deg.

 

Kan noen av hans storesøsken underholde ham litt? Da min yngste var baby, var den nest yngste i den verste "se-på-meg-nå-alderen". Jeg løste det ved å legge baby slik at h*n så søskenet sitt som danset og hoppet og spratt rundt. Sa ting som "Xxx ser på deg, og syns du er utrolig flink som gjør (hvadetnåmåttevære)." Babyen var storfornøyd med underholdningen, søskenet var utrolig godt fornøyd med sin største fan, jeg var fornøyd fordi jeg fikk tid til hva det nå var - vaske gulvet eller lage middag.

 

Jeg er ikke tilhenger av å sette hele livet på vent bare fordi om man får barn. Noen ting må bare gjøres, og det kan like godt barna lære seg først som sist. Ikke at du skal forsømme ungene, selvsagt ikke, men vær litt praktisk og ro ned samvittigheten litt.

 

Barn dør ikke av å vente litt, aktivisere seg selv litt eller se på at du tørker støv. Tenk praktisk: Hva kan du gjøre mens barna ...? Mens barna bader (ikke babyen da, han må du jo holde fremdeles, men de eldste) kan du file neglene og lakke dem, smøre deg inn med bodylotion eller ta en hårkur. Skaff deg egentid når du har mulighet. Legg deg på magen på gulvet og les avisen. Fortell ungene at du er et tog og la dem klatre på deg og kjøre tog.

 

Tre barn tar selvsagt tid og krefter, så du må jo også lære deg å slakke litt på huslige krav (hvis dine er for høye). For høye krav er alt du ikke rår med. Støv er stillferdig og litt rot skader ingen. Sørg for at gulvet babyen ligger på er rent og pent, resten kan vente. Jeg hadde ikke en eneste duk noen steder på mange år, og sparte meg masse stryking. I tillegg slapp jeg å passe på så ungene ikke dro i duken og veltet varm kaffe over seg.

 

Matlagingen må du jo ta. Sats på så regelmessige måltider som du kan, men gjør det gjerne lettvint. Jeg mener ikke at du bare skal servere ferdigmat, men du trenger ikke å servere treretters middager hver dag heller. Velg enkle retter som går kjapt.

 

Prøv å slappe av. Det blir bedre for hver eneste måned, hver eneste uke. Ungene blir eldre og mer selvgående. Og har du lært dem å aktivisere seg selv og vente litt mens de er små, slipper du å lære dem det når de blir eldre.