FRUSTRERT

[Anonym bruker]

Må bare tømme meg litt for nå har jeg ikke mer energi... Jeg blir GAL av mor til stebarnet mitt

 

Nå har jeg og min mann prøvd alt vi kan og samarbeidet det beste vi klarer med mor, tiltross for at hun har motarbeidet oss, gått bak ryggen på oss og holdt barnet unna i lang tid.

 

Nå trodde vi at vi endelig skulle få barnet hit og var klar med samværsavtaler og det hele (som mor lovet å finne en dag for å skrive under på), men neida... etter mange uker med venting, hvor mor skulle finne en dag for så å avlyse og mye fram og tilbake.. kom hun så plutselig opp med en dag vi kunne komme, MEN da skulle hun ha med seg sin eks! Det var ikke snakk om noe annet, for hun mente at han hadde all rett til å være med på det "møtet" siden han, bak ryggen på min mann, har fungert som far til dette barnet, tiltross for at de ikke har vært sammen etter hun fikk dette barnet.

 

Hun lovte tidligere at han skulle holde seg langt unna for å unngå mer bråk.. han har også prøvd å motarbeide og bedt oss holde oss unna.

 

Så, nå kommer det til å gå ennå lenger tid før vi får se gutten fordi vi nå er nødt å ta det videre..

 

Vi vet av gode grunner at hun bare drar sin eks inn i dette for å få oss til å holde oss unna.. og har nå vist at hun aldri hadde planer om å sende barnet til oss/la oss bli kjent med ham..

Greia med mor er at hun framstår veldig samarbeidsvillig og oppegående når vi treffer henne, men skifter "personlighet" i det vi drar derfra.

 

Og vi som har gledet oss sånn

 

Hva mener dere.. synes dere at eksen hennes har noe der å gjøre, er det greit av oss å nekte at han er der? Typen hennes er velkommen til å være med, men synes grensen går der.. pga alt som har skjedd og at vi føler at han ikke har noe med forholdet til barnet og min mann å gjøre.

 

Nå går vi som sagt videre uansett da, da mor nekter å møte uten han. Men det vil jo ta lang tid dette

[Anonym bruker]

Min første tanke er: slutt og si VI hele tiden. Kan være eksen ser deg som en trussel og føler at du prøver å ta styringen, rett og slett prøver ¨å ta hennes plass i barnets liv.?

Dette er et problem mellom far og mor, du som stemor bør trekke deg litt ut på sidelinja. Sier ikke at du ikke skal engasjere deg, for dette gjelder i aller høyeste grad ditt liv, men dette med barn, ekser, nye partnerer osv er bare et stort sammensurium. Du og din mann får bli enige om hva dere mener er rett, og så får HAN ta dette videre med barnets mor. Noen ganger er det et veldig sårt punkt at far har ny partner, så bare vær ydmyk. Så ordner det seg nok

[Anonym bruker]

Jeg sier VI fordi at vi står sammen om dette.. når dette går videre og de skal møtes på familievernterapi osv så drar far alene.. utenom dette så kommer jeg til å være like mye involvert som ham.. Han kommer heller aldri til å møte henne så mye alene, rett og slett fordi at de to ikke kommer overens..

 

som jeg skrev, det er en lang historie dette..

 

Dessuten, det her har ikke noe med meg å gjøre.. det er bare mor som ikke vil at han skal ha barnet sitt.. de har heller aldri vært sammen, det var en engangs greie før vi ble sammen.

 

Jeg har barn og er gift med ham nå. Var forresten også sammen med ham en periode før de rota, så det er vel heller meg det burde vært sårt for om det er det for noen men nei, jeg ekke sjalu .. ikke derfor jeg engasjerer meg så mye

[Anonym bruker]

Mente såklart familievernkontoret, hehe.. går fort i svingene her

[Anonym bruker]

Engasjer en advokat mor kan ikke nekte samvær med mindre hun har der rettslig. Tar dere henne til retten med at hun nekter samvær så stiller denne svakt, retten slår hardt ned på slikt..

 

Hvor gammelt er barnet?

[Anonym bruker]

Ikke nødvendigvis, 17:07

 

jeg har nektet far samvær med vår baby på 7 mnd i samråd med familievernkontoret. Det er for høyt konfliktnivå og fvk sa at han bare var pent nødt til å vente med samvær til ting var roligere. Vi flyr i strupen på hverandre etter 2 minutter, noe vi også klarte å vise på fvk, og de mente det ikke var bra for babyen med den atmosfæren som er i huset når han er her. Ikke kjenner hun han godt nok til at han kan ha henne alene heller (og det å gå tur o.l, det gidder han ikke).

[Anonym bruker]

Ja men du har jo en baby og far kan heller ikke kreve overnatting når barnet er så lite.

 

I hi sitt tillfelle er jo mor bare vanskelig.

 

Hilsen 17:07

[Anonym bruker]

Barnet er 2 år.. Vi prøver å unngå å krangle med mor og er alltid høflig og prater helt fint når vi møtes..

 

Men når vi snur ryggen til så får vi til tider meldinger eller telefoner hvor hun kommer med noe helt annet enn hva vi har avtalt..

 

Hun prøver fortsatt å late som at hun samarbeider, men kommer opp med ting som ikke passer inn i situasjonen i det hele tatt, samtidig som at hun later som at hun ikke ser problemet..

 

Vanskelig å forklare her uten å komme med detaljer, men det er rett og slett motarbeiding på en "pen" måte..

 

Heldigvis har mannen min lagret det meste hun har sagt, avtalt og skrevet osv.. så han skal ta med seg det til familievernkontoret. Vi vet at hun ikke vinner i en evnt rettsak, men det er trist at det skal ta så lang tid..

[Anonym bruker]

Hvis eksen hennes har fungert som en far for barnet og de har et nært forhold, så har da han like mye rett til å være der som deg?

[Anonym bruker]

At du er engasjert er flott! Fortsett med det

 

Et møte om samværsavtale er ikke noe du skal være med på. Det er en sak mellom far og mor. Kanskje du skal trekke deg unna enhver dialog med mor? LA far styre det hele, det er ikke din kamp. Vær heller klar med kjærlighet og overskudd når barnet kommer