Hva skjer med meg?? Hjelp!!!!

[Anonym bruker]

Min eksmann og jeg gikk fra hverandre for et år siden.

Jeg traff igjen ungdomsskjæresten, som på alle måter er fantastisk.

Min eks, også far til vårt barn, er en spesiell mann. Han er veldig egoistisk, takler ikke forandringer eller endringer i planene, han liker å gjøre og at alle skal gjøre ting på hans måte.

Jeg ble etterhvert i tvil, han har ønsket meg tilbake i et år.. Utrolig nok ettersom han sjeeeldent ga meg noe kjærlighet eller omsorg.

ALLIKEVEL har jeg slitt dette året, vi har prøvd familieterapi osv.

Min eksmann vil ha meg tilbake hvis jeg følger noen leveregler bestemt av han. Han MÅ ha det slik for å klare å leve. At skopar alltid skal settes i skohyllen, at hvis en brus tas ut MÅ en settes inn igjen, at det ikke skal uryddes av andre barn inne osv.

Vi krangler mye!!

Allikevel fikk jeg vite i dag at han treffer en annen og ikke vil ha meg tilbake. Og jeg føler første gang ifb med dette, sorg.

Han dater litt en annen dame.

Mitt første instinkt er å forte meg å løpe tilbake, kjempe for ham. Samtidig som en del av meg ønsker å leve et godt liv med denne bra mannen jeg har truffet og som er som en klippe for meg.

 

Jeg gråter snørr og tårer her... HJELP, hva gjør jeg!!??

Selv om vi ikke hadde det bra savner jeg ham nå, familien, huset, turer vi delte... +++++

[Anonym bruker]

Ikke gå tilbake. Det blir bedre en liten periode, før det detter ned i samme smørja som før. Han dater nok kun for å gjøre deg sjalu.

Når man mister noen man har hatt lenge tenker man ofte på gode minner, mens dårlige rammler litt lengre bak.

 

Hvorfor skulle du risikere denne nye fantastiske mannen for en du vet du ikke fungerer sammen med?

[Anonym bruker]

Den sorgreaksjonen du får nå er helt normal. Den dukker opp på ulike arenaer i livet når man innser at forandring er "uunngåelig", man stritter imot forandring og blir redd samtidig som man føler sorg over det som tross alt har vært bra.

 

Kan gi deg et eksempel fra mitt liv nå: Jeg har hatt en fantastisk jobb hvor forutsetningene har endret seg dramatisk siste halvår. Det som før var nære venner og kollegaer har over natten endret seg ekstremt. Jeg har innsett at jeg må flytte og finne meg ny jobb.

Så hva skjer... jo, jeg vet at det ikke er bra for meg hverken psykisk eller fysisk å bli værende der... og likevel begynner jeg å se alle positive sider ved stedet og personene og er allerede i en sorgprosess fordi jeg kommer til å miste dette. Jeg vil jo ha alt som jeg vet er bra med stedet og personene!!! Men jeg vet også at jeg ikke kan fortsette å leve med å arbeide der.

Jeg stortrives egentlig her jeg bor, men det er ingen mulighet for å finne ny jobb her med det jeg er utdannet og ønsker å jobbe med. Som singel er det egentlig helt feil sted å bo, og likevel har jeg de siste ukene omtrent grått fordi jeg ser alle fordelene med å bo her. Jeg vet logisk at dette stedet ikke er riktig for meg så lenge jeg ønsker å finne meg en mann - og likevel minner jeg meg selv om alt det positive og alt jeg vil savne her... og føler sorg også over å skulle flytte. For ikke å snakke om det som er gode venner her....

 

Det jeg vil frem til at kanskje du bare skal tillate deg å kjenne på denne sorgen og akseptere den. Du har tross alt delt mye positivt med denne mannen og han vil for alltid være far til ditt barn. Det er masse der å savne/sørge over fordi du nå innser at det blir borte. Men hvis du ser bort fra de gode sidene..... tror du virkelig at du kan leve med de kontrollerende reglene han setter?? Du vet jo at det ikke blir bedre - han vil jo ikke endre seg, det skriver du jo selv, han krever at hans regler skal følges! Kan du leve i et slikt forhold hvor du alltid må huske hvilke regler som gjelder i dag eller være redd for om det er noe du har glemt og dermed risikerer hans sinne fordi du har brutt en regel.

Denne mannen er kontrollerende i en slik grad at det ikke er sunt, etter min mening, og han respekterer ikke deg når han setter dem.

Du savner vel ikke alt dette og all kranglingen?

(Det at han har truffet en ny kan også være en måte han prøver å få deg tilbake på - kontrollerende personer fungerer ofte slik, de manipulerer...)

 

Gi deg selv lov til å kjenne på sorgen. Sorg er det som kommer når man aksepterer at det som var ikke lenger er... Det er naturlig.

 

Konsentrer deg om alt det positive du kan skape sammen med din fantastiske ungdomskjæreste. Du kommer til å skape noe som er enda bedre enn det du hadde - hvis du tillater deg selv å ta imot det!

Sørg, gi slipp og se frem til en ny og positiv fremtid!

[Anonym bruker]

Er eksmannen autist? Type Asberger? han høres ut som en ekstremt slitsom type med uutholdelige regler.