Når man ikke liker stebarna sine... Hva da?

[Anonym bruker]

Ei venninne av meg har i over 1 år nå bodd sammen med en fyr som har to barn, men hun liker tydeligvis ikke stebarna sine...

Og jeg vet ikke hva jeg skal si...

Hun snakker bare dritt om dem til meg, de gjør aldri noe riktig, og bare maser og er uoppdragne, hun sier hun skulle ønske at barna bodde fast hos moren sin, og at far bare har samvær annenhver helg. (de har 50/50)

Hun sier ikke slikt direkte til barna, ihvertfall ikke ovenfor meg, men de merker vel at hun ikke liker dem? De er 6 og 12...

Jeg vet ikke hva jeg kan/skal/burde si/gjøre eller ikke si/gjøre.

Skal jeg la være å blande meg? Eller skal jeg si at sånn kan ikke barn ha det?

Hun burde jo isåfall bare gå om det er så ille, slik at barna ikke føler at de blir hatet... De har jo ikke bedt om dette.

Samtidig føler jeg at jeg går bak ryggen på venninna mi om jeg sier noe sånt til henne, det er jo liksom henne jeg skal støtte, ikke stebarna. Men jeg kan ikke se på dette lenger, jeg får helt vondt inni meg bare av tanken på at barna føler hva venninna mi føler...

Noen med erfaring?

Vet at dette ble litt rotete, beklager det..

[Anonym bruker]

Du kan jo ikke gjøre noe konkret i denne situasjonen. Hun og mannen må jo få gjøre som de vil.

 

Men jeg synes godt du kan markere din holdning overfor henne. At det er hun som er voksen og at hun bør oppføre seg deretter. Og at når man velger en mann med barn fra før, så må man faktisk innrette seg etter det.

[Anonym bruker]

Hun innretter seg jo etter at han har barn fra før, bidrar i hjemmet og alt sånt, men det stråler jo ut av henne at hun virkelig misliker disse barna,og at hun skulle ønske de ikke var der, og jeg vil anta at de merker det.... Eller? Og det er jo ikke bra for barn å bo sammen med en som misliker de så sterkt som hun gir meg inntrykk av...

Hi

[Anonym bruker]

Jeg har to barn og kjæresten min har ett. Vi klarer ikke å ha dem sammen, ikke pga ungene, men fordi vi ikke klarer å håndtere hverandres barneoppdragelsesmetoder, som er mildt sagt forskjellige. Det har vi tatt konsekvensen av og bestemt oss for at vi kan være kjærester når vi ikke har ungene og mamma og pappa når vi har dem. Kanskje din venninne og hennes kjæreste burde gjøre det samme?

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt noe...så pent jeg bare kunne. Har sett hvordan barn som vokser opp med slike bonusforeldre har det... FY sier jeg bare. Velger man en mann med barn er det en stor del av hans liv. Hadde jeg vært ham hadde jeg ikke vært i tvil om at hun måtte på hodet og ræva ut!

[Anonym bruker]

Har hun egne barn da HI?

 

Hun høres ut som om hun er sjalu på dem rett og slett. At de stort sett er i veien for henne, og at de tar for mye oppmerksomhet bort fra henne kanskje?

Hun virker temmelig umoden og man kan for barnas skyld håpe at far til barna også merker det, og handler deretter (les: tar et oppgjør med dama)

 

For å svare deg på spørsmålet om du burde si noe: JA, det bør du! Du bør gjøre henne oppmerksom på at hun selv har valgt en fyr med barn. At barna er hans nærmeste, og at det faktisk er hun som må ta seg sammen, og gå inn for å skape et godt forhold til barna. Ikke omvendt.

[Anonym bruker]

Mitt synspunkt er at det er mannen som er nøkkelen her. Han krever nok for mye av henne i forhold til hva ham yter tilbake. Om han vil at sitt forhold skal fungere, må han gi sin kjære det hun krever for å bli lykkelig. Vel å merke så lenge hun ikke er urimelig i sine ønsker, krav og behov!

 

Alle foreldre må prioritere hverandre, ikke bare barna. Det blir nok lettere for henne å akseptere barna hans om han gir henne det hun trenger. Det er ikke barna som er problemet, det er HAN!

Jeg tviler på han yter nok for henne, og han bruker barna som unnskyldning, og det ser ut som om det er pga dem at han ikke yter mer. Hun er ikke voksen nok til å se at det ikke ungene sin feil, men hans.

 

Jeg er erfaren fra mine, dine og våre situasjonene, og fokus må i disse familiene være også som i andre at barna skal ha det de trenger, jeg mener ikke et minimum, men de skal ha det godt. Men det skal ikke være slik. At ungene blir båret på gullstol, og voksne, den so. Ikke er forelder skal leve på minimum, for at barna skal leve i luksus. Man må ordne seg sånn at alle har det godt!

 

Mannen er ofte synderen fordi menn ofte er det :-)

 

Jeg var i en familie der han hadde barn fra før, og jeg er i en familie der. I begge har barn fra før, og vi har barn sammen.

Det er greit at barna må "tape litt" pga at man skal realiserer seg selv. Det err greit at egne barn må "tape litt" fordi den andre biologiske forelderen skal realisere ting for seg selv. Men det er vanskelig for en forelder å skulle la barna sine "tape litt" fordi en steforeldernskal ha sitt.

MEN sreforelderen er også del av familien, og da må ALLE gi og ta i forhold til dette nye voksne familemedlemmet også.

Om ikke funker det svært dårlig! Man må unne den nye voksne litt også!

 

Jeg antar at dette er problemet for det er ofte det, jeg v det er vanskelig, og jeg vet at vi kvinner ser helheten og samholdet i familiene med et mye større perspektiv enn hva menn ofte gjør.