Følge hodet eller hjertet?

[Vimsa2011]

Jeg skal starte på masterutdanningen min om 7 dager. I går fant jeg ut at jeg er gravid. Jeg gikk ned til en 60% stilling fram til desember, som jeg har store planer om å fornye selv som student. Får kun lån fra lånekassen.

 

Min samboer jobber som selvstendig næringsdrivende og har det litt tungt karrieremessig. Han ønsker ikke barn nå.

 

Jeg har hatt 4 aborter før, en med min samboer for 1 år siden. Etter siste abort sa jeg til meg selv at dette gjør jeg ikke igjen. Det var helt grusomt og datt rett ned på bunnen mentalt sett.

 

Jeg har ikke lyst til å ta abort, men all fornuft sier at jeg ikke vil klare dette økonomisk sett. Er redd for at jeg detter ut av karrierestigen som jeg har jobbet så aktivt med før.

 

Klarer dere å studere ved siden av? Får dere noe tilrettelagt? Hvordan er det å møte arbeidslivet som nybakt mamma og fersk arbeidstager? Går det økonomisk?

 

Til informasjon er jeg 30 år, tjent godt hittil, og hatt lederstillinger. Får vite på torsdag hvor mange uker jeg er på vei.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Sier det seg ikke selv når samboeren din ikke vil ha barn mog dere ikke har penger?

 

Jeg kan ikke la være å kommentere det, 4 aborter fra før?? Lær deg litt om prevensjon da kjære deg, slik kan ikke en dame på 30 år holde på!!!

[Vimsa2011]

Nå er det slik at alle disse abortene slettes ikke var selvbestemte.

Det er en grunn til at jeg velger å ikke fortelle så mye om de.

 

Så du ville ha fulgt hodet forstår jeg, takk for din mening.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg syns ikke det er rett og fordømme deg slik,ja,så om du har hatt 4 aborter fra før,frivillig eller ikke var det nok den rette avgjørelse for deg akkurat der og da,og da syns jeg du skal få slippe å høre nedlatende ord. Jeg har aldri opplevd noen for for abort, men jeg kan tenke meg til hvor vanskelig dette må være for deg.

 

Det er vanskelig for andre å komme med råd i en slik situasjon...men jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for økonomien, du sier jo selv at du har en god jobb og utdannelse, og hvis man er litt prisbevisst når man skal handle inn ting og tang til knøttet kan man spare mange tusen.

 

Jeg har selv en 4 åring, gravid med nr 2 og studerer høyskolen på siste året. Jeg har termin i februar, og har tenkt å fortsette skolen og bli ferdig til sommeren som planlagt. Samboeren min er fortiden uføre trygdet så han blir hjemme med barnet vårt meste parten av tiden, da jeg tenker å søke jobber fra neste sommer...da vil babyen være rundt 6 mnd...ikke akkurat en drømmepermisjon for min del, men vi har nettopp bygd hus og er avhenig av min kommende inntekt...så da blir det slikt...det er ikke alltid det går an å planlegge når man blir gravid...og da må man være litt fleksibel og kreativ...

 

jeg tror ikke du kommer til å ha noe problemer med å balansere karriere og barn...og om du bør tenke med hodet eller hjerte...kanskje en mellomting:) og husk vi har mange rettigheter her i norge når det gjelder slike ting...forhør deg med nav,kanskje de kan hjelpe deg...ellers så er også amathea...et senter for dem som har blitt uplanlagt gravid, kanskje dem også kan komme med råd...

 

Jeg ønsker deg ialefall lykke til med valget ditt.

[HMC]

 

Hei Vimsa!

 

Jeg skal heller ikke dømme deg, for som sagt det var kanskje det beste for deg der og da og regner med at det må være EKSTREMT tungt for deg å bære på smerten dette har forårsaket (håper du har gode mennesker rundt deg som hjelper deg gjennom dette)

 

Når det gjelder din nåværende situasjon, som 30 åring, vel utdannet (for du har en bachlor fra før, siden du begynner på master) og i en god stillig så syns jeg virkelig du skal følge hjertet og beholde barnet. Fordi du KOMMER TIL Å KLARE DEG ØKONOMISK! Du kan for eks etter endt master studiet, melde deg opp til et nytt studiet bare for å få penger fra lønnekassa (ingen krav om å følge det studiet du eventuelt melder deg op til), samtidig som du har rett til permisjonspenger fra jobben din. Når det gjelder samboeren din, så må han bare bytte tenenne sammen for har man sex, så er man klar til å leve med konsekvensene av det om de er positive eller negative (sysn jeg). Og når du allerede har den fortida som du har (med aborter) så er det ikke sikkert du vil klare å få barn igjen hvis du aborterer for 5 gang. Tenk på at du ikke er lik ung som du var da dette skjedde de første gangene, og at dessverre for oss kvinner så er vi ikke like fruktbær som mannfolket etter 30 årene.

Håper virkelig du løser dette på en måte hvor DU først og fremst er fornøyd, frisk og ikke minst LYKKELIG!

Stor og varm klem

[Anonym bruker]

Hei Vimsa.

 

Selvfølgelig kommer du til å klare deg. Du er 30 år, har hatt flere lederstillinger osv.. Når ser du for deg er en "rett" tid å få barn på? Nei alt er ikke plass i livet ditt, slik er det for mange andre også. ting går seg til likevell:) Tenk om dette også er din siste sjangse til å bli gravid. er ikke bare bare for kroppen å ha gått(om du tar abort igjen) igjennom 5 aborter. samtidig så blir du eldre... og din kjære er sannynligvis bare sjokkert nå. den som er med på leken får tåle streken...! tenk på hva DU ønsker i livet ditt. Hvordan vil DU få det om du fjerner spiren. Dette er dit valg, bare vær sikker på det valget du tar:)

 

hold oss gjerne oppdatert senere på dette innlegget:)

 

lykke til:)