Har jeg så lite selvinnsikt eller er mannen min urimelig??

[Anonym bruker]

Vet det er vanskelig å kunne svare på sånt uten lange avhandlinger;)

 

Jeg synes min mann er ekstremt vanskelig, også til vanlig, men spesielt i det siste.

 

Han går rundt og er irritert på alt jeg gjør/ikke gjør, sier/ikke sier.

Det er tåpelige krangler hver dag her fordi han slenger av seg en eller annen "ny regel" hver eneste dag. Og stakkars den som ikke følger dette.

Eks. Gangdøra må være igjen og den må DRAS igjen, ellers kan den smelle når man åpner ytterdøra.

 

Oppvaskmaskinen må lukkes HELT, hver gang. Kriiiise ellers. Alle må sette inn i oppvasken etter seg - det er bare han som "ikke hadde tid", og da er det ok.

 

Eldstemann må ta alle sine saker opp på rommet, og gå ekstra tur dit med det, kun fordi mannen min har sagt det. Mens hans papirer og duppedingser kan flyte utover stuebordet.

 

Han slang kleskurven rett på ganggolvet (trådkurv, og ikke akkurat nyvasket golv), fordi jeg hadde satt den på armlenet til sofaen. Er høygravid, og sliter med å nøye meg for å løfte en tung kurv. Han nekter å hente den til meg igjen og jeg blir forbanna.

Lirer av meg noen sikkert teite gloser i sinne.

 

Det skjer ganske ofte, for jeg er drittlei av denne "herskingen", og da ber han meg holde kjeft.

Daglig får jeg beskjed om å holde kjeft! Hva svarte!?

Han har ingen rett å behandle meg som han gjør og jeg klarer faktisk ikke la være å svare...

 

Er jeg på jordet som ikke bare lukker ørene og lar han styre på?

Vet mange vil si jeg må komme meg bort fra han... Men jeg er mer interessert i at han skal skjønne hva han holder på med..

 

Høres nok ut som bagateller, og det er jeg enig i, problemet er jo at han blir så sint når ikke "reglene" hans følges.. Mens jeg ikke synes det er noe å ta på vei for...

[Anonym bruker]

Ber mannen din deg om å "holde kjeft"? Sånn språkbruk har vi ikke i vårt hus, hadde jeg aldri godtatt.

[Anonym bruker]

Jepp! Var ikke noe han gjorde første årene, men når "skrittet var tatt" så flyter det veldig lett.

 

Jeg for min del synes det er noe med det styggeste man kan si til noen... Nesten verre enn dra til h....

 

HI

[Anonym bruker]

regler er for alle,det hadde jeg iallefall sagt til han. be deg holde kjeft....den hadde jeg slite med å godtatt.

jeg hadde nok finne på noe som hadde fått mannen til å gå av skaftene, bare for å irritere ha.

men jeg hadde nok helst pakka snippesken min, men det er ikke du interisert i skjønner jeg, og all den tid du også er gravid !!! ikke planlagt kanskje?

 

nei,du får prøve å snakke med han....

[Anonym bruker]

Hahhahahahaha lol...

 

Tror jeg hadde bedt deg holde kjeft selv :-)

 

Visst høres han litt glemsk og styrete ut, men du høres veldig slitsom ut.

[Anonym bruker]

For en ufyselig måte mannen din behandler deg på! Det må du få en slutt på. Du kan ikke la deg bli behandlet slik, ei heller barna! Sånn hersking over huset hører til en løveflokk ikke hjemme i en vanlig familie. Han burde ta klesvasken han, som ikke er høygravid! Nei sånt skal du IKKE akseptere!!!

[Anonym bruker]

Snakker du sånn til han også, blir så forbannet og svarer med samme mynt?

 

For en forferdelig spiral å komme inn i!

 

Det høres ut som dere har store kommunikasjonsproblemer, og veldig lav forståelse og toleranse for forskjellene på dere?

 

Bestill en time på familievernkontoret, ikke for å gjøre slutt på forholdet, men for å snakke sammen med en fornuftig tredjeperson tilstede. Dere må jo starte helt på nytt og lære kommunisere uten å trenge angripe hverandre.

[Anonym bruker]

Høres ut som et veldig usunt forhold. Hva med å sette pris på hverandre? Nei, her kreves det at man snakker sammen. Som voksne mennesker, ikke som to 17 åringer som har flyttet sammen.

[Anonym bruker]

Nja, kan vel ikke fraskrive meg alt ansvar. Det skjer at jeg blir forbannet og svarer på samme måte, men ikke ofte.

 

Og du som mener jeg er slitsom?? Hva i all verden får deg til å si det? At jeg ikke klarer la være å si noe?

Vel, da har du ikke opplevd en sånn kverulant som min mann. men han er jo selvsagt den skyldfri her...

 

 

Jo, har tenkt tanken på familievernkontor, for jeg ser jo selv at vi har kommunikasjonsproblemer. Men det kommer han nok aldri til å gå med på. Alt for fasaden... Og det er illojalt om noen får nyss i hva som foregår...

 

Er litt "clueless" akkurat nå. Ny baby i huset snart i tillegg blir vel ikke akkurat enklere;) og joda, babyen er planlagt;)

[Anonym bruker]

Høres ut som min eks, og det er en grunn til at han enda en gang er blitt alene

[Anonym bruker]

Slik kan det uansett ikke fortsette. Det er sikkert noe som plager han også, og det blir ikke bedre av at dere har kommet inn i denne spiralen. Det endre bare i katastrofe.

 

Det først som må skje er at dere setter dere ned når dere hverken er sinte eller slitne (begge to) og snakker om det. Han synes sikkert ikke det er noe trivelig han heller. Skriv gjerne et brev dersom du er redd ordene kommer ut feil, og les opp for ham i stedet. Forklar at det ikke kan være slik når dere får et barn til, for det er ikke bra for barn å vokse opp med foreldre som krangler over småting.

[Anonym bruker]

Hm, ikke kjekt!

Jeg har også en mann som har bedt meg holde kjeft. Han ble spent på hodet ut døren, for slik snakker man bare ikke! Vi er hissige begge to, og kan godt krangle heftig! Allikevel aksepterer jeg ikke å bli fortalt at jeg skal holde kjeft!

 

 

[Anonym bruker]

Er han flink til å innrette seg etter andre sine regler da? f.eks om det er en spesiell måte du vil ha ting gjort på?

 

Forresten så bør man ikke lukke igjen oppvaskmaskine helt, da blir det fort vond lukt der inne...

[Anonym bruker]

Jeg syns veldi synd i barna som må se og høre på hvordan deres far behandler deres mor.

Min far er slik som du beskriver din mann og jeg kan love deg at vi fikk se og høre mye som barn absolutt ikke burde få med seg. Dessverre så er min yngste bror blitt helt lik min far. Han behandler damene slik som pappa behandler mamma for han er jo oppvokst med det og tror selvsagt at det er slik det skal være. Men han klarer aldri og holde på ei dame for det er ingen som holder ut med han og som gidder og bli behandlet som søppel.

Min mellomste søster var slik som mamma, hun giftet seg og fikk barn med samme type som min far er. Hun ble skikklig dårlig behandlet av han, kalt stygge ting, ingenting var noensinne godt nok. Hun måtte ta seg av barn og hjem i tillegg til full jobb. Han derimot gikk på fest og gjorde som han ville etter arbeidstid. Heldigvis traff han ei ny dame og krevde skillsmisse fra min søster. Hun traff en fantastisk ny mann som er vedens snilleste og som behandler hennes barn som sine egne;)

 

Jeg vil ikke deg om og forlate han for den avgjørelsen er det bare du som kan ta og det er heller ingen drøm og bli alene med små barn og i tillegg en baby. Men jeg vil råde deg til og tenke på barna for de får nok med seg mer enn du tror og det er skummelt at de har en slik far som rollemodell.

 

Hva med og ta kontakt med helsestasjonen? Eller du kan ta kontakt med famillievernkontoret alene for og få råd og evt hjelp.

 

Lykke til;)

[Anonym bruker]

Høres ut som min første mann:( Er han utro?? Har opplevd menn som da blir ekstremt hissige og kritiske.(selvfølgelig for å forsvare det de gjør,stakkars) Ellers vil jeg jo si det høres helt,fullstendig uholdbart ut. Har blitt behandlet sånn, og aldri mer!!

[Anonym bruker]

Nei, er rimelig sikker på at han ikke er utro.

Er sjelden andre steder enn på jobben, og ser ikke for meg at det skjer så mye der;)

 

Han er vel litt "anti-regler" som andre har laget.

Gjelder i grunnen mange ting.

 

Han betaler ikke tv-lisens for han synes det er for teit.

(Den betaler jeg...)

 

 

Han har vokst opp med en "sint" pappa. Hadde visst problemer med å kontrollere sinnet sitt og har visst sparket i stykker dører og kjøkkeninnredning.

Hans foreldre ble skilt etterhvert, og i dag klarer jeg ikke å se slike sider hos faren.

 

HI

[Anonym bruker]

Dere kan jo ikke ha det sånn!

 

Skal deres familieliv bestå av kjefting og smellig? Hva tror du det gjør med barna?

 

Dere får sette opp en dag for "familieråd" for de voksne og virkelig snakke sammen. Ikke gå til angrep, men vær litt listig, begynn med å spørre hvorfor han er så sint og ulykkelig, spør hva du kan gjøre for å hjelpe han. La han snakke ferdig før du avbryter han (vi er tross alt kvinnfolk og skal kunne greie bruke litt kvinnelist på mennene våre). Når han er ferdigsnakket kan du fortelle hvilke ting du skjønner og hvilke ting du ikke skjønner, så kan du fortelle hvilke regler du synes er greie og hvilke du synes er urimelige.

 

Så begynner forhandlingene, han må gi litt og han kan ta litt, det samme må du. Dere må tilpasse dere begge to!

 

Det dere må være 100% enige i, er at tonen dere imellom må forandres.