Jeg trenger en pep! Ang. jobb/sykemld og samvittighet ovenfor jobb/familie.

[Brillefint - Jadda!]

Sist svangerskap jobbet jeg 100% til 3 uker før termin. Men da hadde jeg jo ikke barn fra før. Lå stort sett på sofaen etter jobb og sov noen timer, før jeg fant frem jobb igjen (lærer).

 

Nå har vi jo et barn fra før. Pappaen er superflink med gutten vår, men jeg får så dårlig samvittighet for å være så fraværende i hverdagen. De første 12 ukene var slik (lå på sofaen etter jobb mens pappan tok stort sett alt). Nå starter jeg på igjen snart etter ferien. Om det skulle blitt likt som sist, skal jeg la gutten eller jobben "komme først"? Gutten har jo pappaen sin... Jeg er jo ikke annet en sliten... Sover godt på natta og har ikke vondt noe sted. Jeg synes det er veldig vanskelig.

 

Sist gang burde jeg vært sykemeldt de tre siste ukene, men fikk ikke legetime for det var ikke "viktig nok". Så denne gangen vil jeg være litt føre var...

[L&M]

Hei =)

 

Den diskusjonen har jeg hatt med meg selv mange ganger! Var veldig dårlig i forje svangerskap og gikk 100% og 70% sykemeldt hele svangerskapet. Så når jeg vart gravid igjen 3 mnd etter jeg var komt tilbake i jobb, kjente jeg den dårlige samvittigheten komme.. Nå var jeg så "heldig" at jeg ikke ble sykemeld før i uke 8 =p Var da 100% sykemeld til uke 20 tror jeg og siden har jeg vert 70% sykemeld. Har tatt det opp med legen min mange ganger, og han sier at en skal helst både fungere i jobb og ha litt privat liv og når kroppen min ikke tåler mer, så blir det sånn. Har også en veldig støttende mann som trøster meg når samvittigheten blir som verst =)

 

Jeg synes rådet jeg fikk av legen min hørtes fornuftig ut. Du trenger jo kanskje ikke vere 100% sykemeld, men finne din middelvei. Og så justere etterhvert som du kommer ut i svangerskapet..

 

Lykke til!!