Nå skal jeg syte.

[Tante Blås Squaw]

Jeg har altså hatt tre hjerneslag - to små og ett litt større. Det siste kom i september ifjor.

 

Jeg har hatt jævlig flaks, for kroppen fungerer fortsatt helt knall )

 

MEN! *grumle*

 

Hjernen sliter:

 

* jeg takler ikke lyder fra flere kilder (for eksempel holde en samtale gående mens tv'n står på)

 

* jeg takler ikke høye lyder

 

* jeg sliter med å forstå hva andre sier, må konsentrere meg veldig

 

* jeg blir veldig fort mentalt sliten, må ofte legge meg for å få støyen i hodet til å stilne

 

* når det blir for mye lyd, klarer jeg ikke konsentrere meg om å snakke - jeg glemmer ord eller snubler i setninger

 

Jeg blir GAL!

 

Hittil har jeg funnet ut det hjelper å ha det stille (ikke så lett å få til med tre aktive, herlige unger i huset), og det hjelper å være fysisk aktiv. Jeg trener (altfor sjelden), og merker at konsentrasjonen er skjerpet når jeg har fått opp pulsen litt.

 

Den siste uka eller så har det vært vanskelig *snufse*

 

Jeg har sovet mange lurer og følt meg helt elendig. Humøret går det også utover, jeg blir grinete av å ikke få med meg hva folk sier.

 

Jeg skal henvises til nevropsykolog av fastlegen, håper hun kan hjelpe.

 

Er det noen andre som har tips til hva jeg kan gjøre for å "trimme" hjernen? Hjelp, noen?

 

Hilsen Syt Sytesen ^^

[Anonym bruker]

jepp! Sudoku ( ? ), kryssord o.l. Være kreativ, høre på lydbøker o.l.

 

Vekk med tv og radio trenger ikke stå på med mindre du hører på den.

 

Fysisk aktivitet som fks gå fort mens du rimeleker inne i hodet ditt eller sammen med barnet ditt.

 

Lime-gine-sime-nime osv..

[Tante Blås Squaw]

*noterer*

 

Takk ) Kjør gjerne på med mer!

[Anonym bruker]

Jeg har ingen sykdomshistorie som tilsier at jeg burde trenge en times stillhet i heimen. Men jeg gjør det fordet! Etter middag har vi stilletime der vi enten ligger på sofaen å slapper av med en bok eller en tegneserie. TV er forbudt og man skal snakke lavt og prøve å finne roen.

 

Kanskje dette også er noe for deg/dere?

[Tante Blås Squaw]

15:27 - det høres himmelsk ut! *ler*

 

Tror faktisk det ville være veldig ålreit for oss alle sammen, spesielt fireåringen. Skal vise husets herre rådet ditt når han kommer hjem ;o)

[Anonym bruker]

Jeg sliter med akkurat det samme som deg! Men jeg har ikke hatt hjerneslag eller noe annet som skulle føre til at jeg sliter sånn.

 

Jeg blir også fort irritert om noen prater mye til meg, rett og slett fordi det krever så mye av meg å holde en samtale gående og konsentrere meg om hva som blir sagt.

 

Jeg drar sjelden på fest på grunn av dette, og har gitt opp helt nå. Sist var for 1 år siden, og da ble jeg nesten hissig når jeg ble pratet til på grunn av høy musikk. Det var en liten jentefest da..

 

Min samboer liker å ha på høy musikk når vi skal se på film, da blir jeg helt fra meg. Jeg føler at jeg blir helt ødelagt av høye lyder, og blir deprimert faktisk...

 

Jeg får nesten ikke med meg en ting, og det lille jeg får med meg blir fort glemt. Flaut når jeg faller ut når jeg prater med venner. De er i grunn veldig lei av at jeg sier "hæ?" "Sa du noe?" "Hva sa du?" hele tiden også.

[Tante Blås Squaw]

15:41 - du har min sympati!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hatt hjerneslag, men en ulykke for mange år siden hvor hodet traff bakken først (nakkeskade og alvorlig hjernerystelse og påfølgende liten svakhet i ene siden av kroppen) gjorde at jeg i mange år hadde det som deg. Kan ha det litt slik i dag også, men ikke hele tiden og ikke like lenge, heller ikke like kraftig.

 

Noe av det som har hjulpet meg mest er faktisk kiropraktisk behandling hvor kiropraktoren har spesialisering innen nevrologisk rehabilitering. Dette siste er viktig, en vanlig kiropraktor kan i dette tilfellet ikke gjøre det samme!

 

Jeg gjorde også slike øvelser som enkelte over nevnte, pugget planetene i rekkefølge fra jorden, de amerikanske statene alfabetisk (tok for meg en og en bokstav om gangen), 13-gangen, 17-gangen, 57-gangen osv. osv. bare for å utfordre meg selv. Men jeg begynte i det små. Sudoku og kryssord er også fine. Dette hjalp veldig for meg for hukommelse og konsentrasjon. Jeg kunne også snuble i ord eller tenke riktig ord, men si et helt annet. Jeg var sinnsykt god på å skjule det, så ikke mange som trodde meg der. Har litt av det siste fremdeles, men nå kommer det nesten bare frem når jeg er veldig sliten.

 

Jeg taklet heller ikke masse lyd, høy lyd, ulike lydkilder på en gang osv. Fremdeles kan jeg ha problemer med å forstå hva folk sier f.eks. på en fest eller i selskap, men har lært meg triks som å plassere meg lengst bort fra lydanlegg, de mest bråkete eller skravlete. Og jeg konsentrerer meg i slike sammenhenger bare om en, maks to personer om gangen. Og når ikke noe av dette hjelper "kobler ut" for ikke å bli for sliten, og så tar jeg heller opp samtale når bråk/lyder evt blir bedre. Kan ha det fint bare med å observere andre også innimellom - utrolig hva man da kan få med seg Og så sier jeg til folk at jeg har problemer med det slik at de evt kan ta hensyn til det, men det blir mest til venner eller i små, nære grupper. Kan jo ikke forvente at alle andre skal ta hensyn til det, men de nærmeste kan ofte gjøre det, om ikke hele tiden. For meg å sitte bak i en bil er f.eks. håpløst - bildur, annen trafikk, radio/musikk og samtale. Da gidder jeg ikke en gang å prøve...

 

I perioder når det blir for mye stress generelt i livet må jeg passe på å "skåne" meg selv mot for mye inntrykk. Jeg hører ikke på radio, eller gjør det bare i kortere bolker, jeg går ikke på shopping (masse folk, bakgrunnsmusikk og masse, masse synsintrykk), men handler det jeg må av mat selvfølgelig - gjerne på tidpunkt jeg vet det er lite folk i butikkene. Det kan også hjelpe å være konsekvent med å bruke solbriller, da sterkt lys kan bli for mye "impulser" til hjernen og dermed gjøre denne sliten. Tv og data kan også i perioder gi for mye inntrykk, og da er det greit å redusere bruken av dette også. Jeg har nesten sluttet å gå på kino (elsker det egentlig), men de siste årene har lydnivået økt veldig på de fleste kinoer jeg har vært på. Ørepropper er også bra, kanskje du og mannen kan ha det som kompromiss når han vil ha høy lyd under en film - du tar ørepropper i (du kan regulere lyden med å dra de litt ut igjen etter at du har satt dem i) og han får høre "normal høy lyd"? Ellers kan noen typer klassisk musikk faktisk være til hjelp. Jeg blir veldig sliten av enkelte typer musikk, men etter anbefaling fra den kiropraktoren som jeg går hos så har jeg begynt å høre på en bestemt type klassisk musikk som visstnok stimulerer riktige deler av min hjerne. Første gangen jeg satte denne musikken på (for bare et par måneder siden faktisk) så sovnet jeg på sofaen og sov i mange timer! Jeg kjenner at hodet mitt får det bedre av denne musikken, og kan bruke det til å roe det ned etter at jeg har hatt for mye impulser en dag.

 

Den rutinen som en over nevner med å ha en stille time etter middag er jo helt suveren også! Det tror jeg at jeg må innføre også når jeg får barn! )

 

Jeg ville snakket med en kiropraktor med spesialisering innen nevrologisk rehabilitering!! Det er ikke så mange av dem, men ofte trenger man ikke mange behandlinger, så da kan man gjerne kombinere det med andre ting man skal gjøre.

Jeg bor f.eks. 3-4 timer unna Oslo, men hvis jeg skal dit så passer jeg på å ta en forebyggende time hos han jeg har gått hos.

 

Ønsker deg masse lykke til videre! )

[Tante Blås Squaw]

Kjære 17:17 - seriøst, nå begynte jeg å grine her! Tusen tusen takk for innlegget ditt, det hjalp meg masse. Det er veldig godt å høre fra ei som vet akkurat hva jeg mener! Smask på deg! )

 

Da skal jeg snakke med legen min om kiropraktor med spesialisering innen nevrologisk rehabilitering )

[Gjest Moderator]

Slettet. Upassende.

[Anonym bruker]

Bare hyggelig! :-)

 

Vær forberedt på at legen din kanskje ikke vet noe om disse kiropraktorene eller at h*n mener at en kiropraktor ikke kan hjelpe deg. Begrunnelsen er da gjerne at kiropraktoren jobber med skjelettet og ikke hjernen - men dette stemmer ikke! Disse kiropraktorene jobber med hele nervesystemet, og først og fremst hjernefunksjoner.

Mange ulike meninger blant leger om kiropraktorer generelt, og akkurat denne spesialiseringen er det få som kjenner til. Noen leger fraråder til og med pasientene å gå til disse kiropraktorene selv om de ikke vet hva de faktisk gjør (jeg er en av dem som ble "nektet" av legen min å gå til kiropraktor, fordi jeg "kunne bli ødelagt").

 

Fordelen er at du ikke trenger henvisning fra legen din. Men hør med legen din uansett, det er også leger som er veldig positive til kiropraktorer Uansett er det bra at legen vet hva du evt velger å gjøre.

 

Hyggelig at jeg kunne være til hjelp - om ikke annet er det godt å kjenne at en ikke er alene om å ha det slik. Det er mye av våre symptomer som folk ikke forstår noe av.

 

Smil tilbake fra 17:17 :-)

 

 

Ps... jeg har allerede meldt inn det totalt usmakelige og stygge innlegget under til moderator og bedt dem om å vurdere utestegning av en bruker som tydeligvis kun kommenterer for å være ondskapsfull.