Er familien gjerrig?

[Anonym bruker]

Jeg skriver ikke det her for at troll skal svare om at jeg er kravstor osv., men for å høre hva dere mener.

 

Vi gifta oss for 2 mnd. siden og fra hans familie fikk vi en komfyr til 5000. Den hadde hele familien spleisa på selvom alle jobber og har god inntekt. Ene som spleisa har nærmere 800 000 i året.

Fra min side av familien fikk vi masse. Der fikk vi alene fra min bestemor 5000 og ingen spleisa på noe. Også moren min som har en normal inntekt fikk vi 25000 (!) av.

 

Vi har heller ikke fått noenting av familien hans til babyen vi venter snart. Vi har fått brukte ting som vi ville ha, men ikke noenting annet.

Moren min har kjøpt stellebord, bilsete, klær etc.

 

Vi får heller aldri økonomisk hjelp fra den siden av familien hvis vi trenger selvom søsknene hans får det. Vi må alltid gå til moren min og få eller låne penger. Vi spurte moren hans en gang for litt siden om vi kunne få en 500 lapp bare for å få kjøpt mat resten av mnd., men den skulle ho søren meg ha tilbakebetalt!

 

Er vi kravstore eller er det rett og slett gjerrige folk som ikke gir noen ting?

[Anonym bruker]

En komfyr til 5000,- er en utrolig fin gave og selv om andre tjener mange penger så er det kravstort og direkte frekt å forvente at de skal bruke sine penger på dere.

Dere fikk en fin gave. Vær fornøyd med det.

[Anonym bruker]

svarer på siste spm ditt der.. jeg personlig syns dere er litt kravstore!

[Anonym bruker]

Du er storforlangende hvis du forventer å få like mye som fra feks din mor, 25 000 er mye.

 

Vi fikk vel gaver osv for ca 10-15 000kr av foreldra våre, altså hver av parene, kansje 25 000 til sammen. Men nå har vi også fått mye ellers, både hjelp og ting. feks fikk vi ny oppvaskmaskin av mine foreldre og vaskemaskin av svigers da vi flytta inn her vi bor nå.

 

Men synes ikke man skal forvente økonomisk hjelp av familien når man er voksen, ei heller telle kroner i verdi. Noen folk er mer nøysomme og mindre rause, det får vi bare akseptere. Men jeg setter pris på gaver og hjelp når de selv tilbyr seg, men jeg spørr aldri om hverken ting eller penger. Aldri lånt en krone fra dem noen gang, mangler vi 500kr så har vi alltid et kredittkort å bruke og råd til å sette de pengene inn før rentene kommer.

 

 

[Anonym bruker]

Øvrig familie er ikke forpliktet til verken å kjøpe ting til babyen deres eller til å gi dere penger. Så ja, dere er kravstore. Skal dere ha barn så burde dere kanskje få litt mer orden på økonomien slik at dere ikke trenger å tigge etter penger hos familien.

[Gjest ->>-]

Det høres ut som de ulike slektene har ulike oppfatninger av normal "størrelse" på en bryllupsgave. En komfyr til 5000 er fint.

 

Dersom dere ikke får økonomisk hjelp som andre søsken av ham får, så er det en litt merkelig skjevhet - men ikke gjerrighet, siden de tydeligvis gir til noen. Er man gjerrig ville man vel unngå det også.

 

Dersom dere er voksne folk og måtte gå til svigers for å ha 500 til mat ut måneden, kan det jo høres ut som dere har dårlig økonomistyring. Det er alltids en mulig forklaring på hvorfor de ikke ønsker å bidra.

 

Og å spørre om å få penger fra andre er jo sylfrekt. Jeg forstår godt at hun ba om å få tilbakebetalt penger hun lånte dere.

 

At dere selv må kjøpe inn nødvendig utstyr til et barn dere venter, er helt naturlig. Det vil være vanlig at dere får gaver når barnet blir født, men da mer i sjangeren et sett med klær etc. Om du har forventninger i retning innkjøp av dyrt utstyr som skal være flunkende nytt, så ja - da er du veldig kravstor.

[Anonym bruker]

Den gangen vi spurte om 500 kr var fordi vi hadde fått drit liten lønning begge to grunnet permiteringer og vi fikk veldig mange uforventa regninger grunnet reparasjoner på diverse ting. Det var ikke fordi vi har kasta penger rundt oss.

 

Og det er ikke øvrig familie som ga oss den, men foreldre, søsken og besteforeldre sammen.

 

Forskjellsbehandlinga er stor da hans bror og søster får klær og penger kasta etter seg (de er og voksne med barn) og foreldra kjøper ting til barna dems hele tiden.

 

Vi er sikre på at grunnen til at faren hans spleisa på komfyren var av samme grunn som når mannen min konfirmerte seg. Da nekta mora hans på at faren hans skulle gi han 5000 for 1000 kr. holdt i massevis og vi vet det er mora som har bedt han være med på gaven

[Anonym bruker]

Familien min har også veldig god råd, både foreldrene mine og søskene mine. men vi pleier ikke "ta av" når det gjelder gaver. Synes ikke poenget er å gi mest mulig. vi gir gaver til helt normale priser. Jeg mener at enhver får ordne sin egen økonomi, som man reder ligger man. Forventer ikke dyre gaver fra min velbeslåtte familie og synes du er kravstor ja.

[Anonym bruker]

En komfyr til 5000,- er fortsatt en flott gave. Skjønner ikke hva som er gjerrig med det....

[Anonym bruker]

Du er kravstor.

 

Men ja, det er rart at din manns søsken får penger og ikke dere. Kanskje de rett og slett ikke liker at du har tydelige forventninger om at de skal stille opp økonomisk for dere..? Jeg hadde ikke likt om min svigerdatter hadde hatt slike forventninger og kanske heller ikke syntes at ting dere faktisk får (slik som bryllupsgaven dere fikk) er godt nok og ikke er takknemlig. Da ville heller ikke jeg gitt dere fler gaver eller stilt opp økonomisk.

 

Dessuten er det heller ikke deres ansvar å sørge for at dere har mat på bordet eller at babyen har klær. jeg hadde dessuten aldri fått meg til å spørre om å FÅ en 500 lapp av noen. Låne, ja kanskje, men ikke FÅ.

[Anonym bruker]

Nei, jeg syns en gave til 5000 kr er mer enn nok! Veldig verdifull og fin gave, selv om det stod flere bak den. Jeg syns du virker litt borskjemt. Skulle noen lånt 500 kr av meg hadde jeg også forventet å få tilbake de pengene.

[Anonym bruker]

Vi har jo aldri sagt eller gitt inntrykk av at vi synes gaven var lite osv. Vi er jo ikke tette heller.

 

Og grunnen til at vi spurte mora hans om å få en 500 lapp var fordi broren nettopp hadde fått klær og sko til 2000. Mannen min måtte betale for maten når han bodde hjemme før han ble 18 og gikk på skolen. Mora skulle ha hans stipend, mens søsknene ikke har betalt noe

[Anonym bruker]

Du legger på og legger på når du ikke får den støtten du mener du har krav på. Kravstor er du, både her og der.

[Anonym bruker]

Det høres ut som din svigermor har et merkelig forhold til en av sine barn...

 

Er du sikker på at du vet hele historien til din mann? Har han vært sløsete før? Ikke noe kritikk..bare et spørsmål.. en sak har ofte flere sider.

 

Ellers forstår jeg deg godt.. Og jeg ser ikke på meg selv om kravstor..men jeg stusser også på at de spleiset på en gave til 5000 kr..mens dere på din side fikk gaver for mye mer.. Her i vår familie gir vi ikke mindre enn 500-1000 kr per hodet i bryllupsgave ihvertfall... (snakker ikke om de som faktisk har lite penger). Men nå vet jeg jo ikke hvor mange det var som spleiset på den komfyren til dere... Om det var 5 stk så er det ikke en dårlig gave..

[Anonym bruker]

Ja dere er storforlangende, bortskjemte og sjalu på de andre !!

 

 

Er man voksen, tar man selv ansvar for å kjøpe seg selv mat og utstyr man trenger når man setter barn til verden!!

 

Om du legger fra deg sjalusien og ordner deg selv slik at du blir økonomisk uavhengig, skal du se du får det bedre med deg selv!

[Anonym bruker]

Han har aldri vært sløsete og måtte ta jobb ved siden av skolen fordi moren skulle ha stipendet. Flere i familien hans av tanter og onkler som har reagert på forskjellsbehandlinga.

 

De var 6 som spleisa på komfyren, alle i fast jobb med god inntekt.

Derfor vi stussa litt på den.

Av tantene og onklene hans fikk vi 1000 kr fra hver, mens fra foreldre,søsken og besteforeldre fikk vi en ting.

Vi får aldri noe hjelp av de ellers heller. Moren hans ble irritert når ho måtte kjøre oss for sjekk på føden fordi det kosta bensin og da hadde vi ikke egen bil

[Anonym bruker]

Problemet er altså forskjellbehandling mellom din mann og hans søsken ? Det syns jeg er urettferdig. Hvorfor tror du det har blitt sånn ?

[Anonym bruker]

Anonym fra over her igjen..

 

Nei da syns jeg ikke den gaven var noe dårlig.. er jo en gjennomsnittlig ok gave det.. Men foreldrene hans kunne kanskje ha gitt litt mer.. Slik vi har det i vår familie ihvertfall.. men folk er forskjellige..

 

Og om dere fikk 1000 kr fra hver av onkler og tanter er det jo veldig snilt!

 

Som jeg skreiv over..jeg syns det virker som det er noe galt med forholdet mellom mor og sønn... Det er vel helelr det dere bør prøve å rydde opp i..,og legge pengespm til side..

[Anonym bruker]

Ingen som vet utenom mora hans.

 

Vi vet at mora hans sløser penger. Ho betaler ikke husleie osv. og vi er ikke sjalu på søsknene hans. Vi blir sure på mora hans når ho holder på sånn.

Og vi har økonomisk styring, men som sagt så var det diverse reparasjoner osv. Og når alle andre i familien stiller spørsmålstegn ved behandlinga hennes er noe som skurrer

[Anonym bruker]

Hva hans mor bruker sine penger på har dere INGETING med

[Anonym bruker]

Jeg tror nok du/dere er litt kravstore og at hans fammilie er mer normale enn din.

5000,- i bryllupsgave fra en bestemor og 25.000,- fra en mor er nok langt over normalen.

 

Jeg kjenner heller ingen som stadig må "låne" penger for å få råd til mat ol, i hvertfal ingen som tør å innrømme det. Det vanlige er å klare seg selv økonomisk og at gaver mellom voksne barn og deres foreldre er omtrent like store. Ber man om et lån er det normalt å betale det tilbake så fort som overhodet mulig. Jeg har selv lånt penger av mine foreldre, gaske mye også, men da betaler jeg renter og avdrag akkurat som om det var et banklån.

[Anonym bruker]

Ja, jeg vil kalle det å være kravstor. Forskjellsbehandling er ikke pent, selvsagt, og da kan jeg skjønne at det kan virke irriterende - men fortsatt er den en flott gave, og jeg hadde virkelig ikke forventet mer. Men jeg kommer også fra en familie hvor vi ikke gir hverandre 25,000 i et bryllup, ærlig talt - og hvor vi takker og bukker når vi får en jule- og bursdagsgave til 300 kroner. Vi er vel alle forskjellige.

 

Hadde jeg fått 25,000 av min mor, eller min far, til bryllupsgave i voksen alder, hadde jeg nok følt meg litt dum. Jeg hadde heller aldri forventet å få noe til babyen, det er da mitt barn, men det er selvsagt hyggelig hvis noen vil bidra. Min mor har alltid sagt (fra jeg var liten) at den dagen jeg får barn, skal hun betale vognen. Jeg har hele tiden ertet henne med det, og nå er det plutselig aktuelt. Hun står fortsatt fast ved at hun skal holde løftet sitt, men jeg hadde faktisk ikke forventet det. En vogn koster ganske mange tusen kroner, og det er faktisk noe jeg skal ha, til mitt barn.

 

Forventer ikke å få mer støtte fra hverken min familie eller hans. Det er koselig hvis de velger å gi, selvsagt, men det kan ikke i min villeste fantasi falle meg inn å forvente det. Setter pris på noen plagg ved fødsel, hvis noen ønsker å gi oss en oppmerksomhet, men jeg forventer heller ikke det!

 

Og når det gjelder den 500-lappen, synes jeg det er på sin plass. Man spør aldri andre mennesker om å FÅ penger, det er rett og slett råfrekt. Låner man, betaler man tilbake - burde ikke det være en selvfølge? Venter dere barn og er gift, bør dere lære dere å få bedre økonomistyring. Man klarer seg selv, man bruker ikke andre.

[Anonym bruker]

Hvorfor forventer dere at alle skal måtche gaver dere får av andre? Det er jo unektelig litt kravstort.

Jeg forventer ikke at noen skal kjøpe noenting av utstyr til vårt barn som kommer om noen mnd jeg. Selvfølgelig vil hun ha penger dere låner tilbakebatalt. Dere spurte jo om å få låne. Du kan jo ikke forvente at moren hans skal betale for deres mat??!!

[Anonym bruker]

Ja. De er kjipe, men mest fordi de driver med forskjellsbehandling.

 

Til sammenligning: Vi fikk sponset halvparten av utgiftene til bryllup + 10 000 til nytt kjøleskap av mine foreldre. Egen gave fra min bror m kone. Vi fikk halvparten av utgiftene dekt av hans foreldre + kunst. Egen gave fra broren hans. Samt egne gaver fra besteforeldre. Men vi er kanskje over gjennomsnittet bortskjemte?! En komfyr er jo en fin gave det, selv om vi fikk mye mer.

 

Og sånn ellers i hverdagen: De stikker til oss litt penger når vi er hjemme på besøk. Både mine og hans foreldre. Veldig gavmilde og snille. OG de er opptatte av at det ikke skal bli forskjellsbehandling av oss søsken. Får jeg noe - så får broren min noe. Men dersom det er noe ekstra. La oss si en stor uforutsett utgift broren min får hjelp til, så forventer ikke jeg å få det samme.

 

[Anonym bruker]

Grådighetskultur!! Å sitte sånn å telle på kronene på hva man får i bryllupsgaver er jo helt sjukt!!