Vet dette er slemt, men jeg må gjøre noe for mannen

[Anonym bruker]

Mannen min er stor, da mener jeg veeeeldig stor i tillegg til høy. Vekta hans har alltid gått opp og ned. Men nå er han så stor som aldri før. Jeg har så vondt av han. Jeg har selv vært kjempe stor, men har ved hjelp av operasjon gått ned 50 kg. Er ikke syltynn og vil aldri bli det, men er betraktelig mindre.

Jeg elsker mannen min, men ser jo at han plages med å være så stor. Finner jo ikke klær til han i vanlige butikker. Han er en kjempe flott pappa for barnet vårt og barnet jeg hadde fra før. MEN yngste er et lite monster for pappa orker aldri å si nei. Han orker ikke kampen med ungen. Jeg derimot er den slemme som hele tiden irettesetter og prøver å få skikk på yngste. Mannen har også en krevende jobb, riktignok sitter han på rompa hele dagen men tar seg helt ut og er kjempe sliten hver eneste dag. Han går tur med bikkja hver kveld, men vil gjerne slippe og turen er ikke lang. Jeg nekter å ta turen for han i og med at han trenger å røre på seg. Det er jo jeg som har første turen, og eldste har den andre.

 

Er jeg slem om jeg setter meg ned med han og sier i fra om at nå må det gjøres noe for hans egen skyld? Jeg er alvorlig bekymret for han, redd han skal dø fra oss. Vil jo også at han skal få et bedre liv. Elsker han jo. Han er jo verdens snilleste mann.

 

Det er jo så mye å hente på å gå ned i vekt.

[Anonym bruker]

Vet det er snilt ment, men han kan bli veldig såret! Men han vil nok takke deg etter hvert

[Anonym bruker]

Næi syns ikke du er slem jeg. Vektproblemer kan jo føre til alvorlige sykdommer som hjertekar, diabetes osv. Bare forklar han hvorfor du begynner å bli bekymret og at du støtter han osv.

Jeg prøver å få mannen min til å tenke over vekten sin, men han flirer bare av meg, han er ikke kjempe stor, men han er stor nokk,lite kondis pga røyking osv. jeg selv sliter med 10 kg for mye som ikke vill av.

 

ta deg en prat me mannen din du, d er slitsomt å være i den situasjonen, vært dær selv. Er ikke sikkert han har d så bra som han gir uttrykk for.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt hvorfor du mener at det er slemt jeg? Han er, som du sier, veldig klar over hvor stor han er. Du påpeker noe han vet svært godt fra før. Greit nok, vekta er og blir en sår ting for mange, men jeg kan ikke se for meg at han skal bli så fryktelig såret hvis du sier at noe må gjøres. Du har jo tross alt vært der selv, og vet hvor mye vektreduksjon kan hjelpe han.

 

Syns du skal sette deg ned og ta praten med han. Ikke fokuser på utseendet, men på helsa. Det tror jeg ikke han blir fornærmet for. Skulle han være litt sår på det, vil han etter all sannsynlighet takke deg siden.

[Anonym bruker]

Jeg vet at mye hadde vært gjort om jeg bare fikk han til å spise regelmessig. Ofte spiser han ikke om morgenen og da kanskje heller ikke før lunch. Og det er en stor tabbe.

Han bør nok spise 7-8 små måltider. Men jeg kan ikke henge over han for å få dette til, han må gjøre det selv.

Har ikke sett han på en uke nå, han har hatt ferie og vært bortreist med bikkje og unge mens jeg har vært hjemme og jobbet.

Gleder meg til å få han hjem igjen, men føler at jeg må snakke med han. Han vet disse tingene sånn egentlig, men tror ikke han makter å gjøre noe med det. Vet at familien hans også er bekymret.

[Anonym bruker]

Takker for svar.

Jeg er så redd for han. Han peser som en hval bare han går noen meter. Blir han lenge ute med bikkja, så blir jeg engstelig for at noe har skjedd han (han har som regel bare møtt noen å prate med for lange turer blir det ikke).

Må ta den praten med han så fort han kommer hjem nå.

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes du skal snakke med han. Bruk mye av det du skriver her. At du elsker han og er redd for å miste han. Hvem andre skal si dette om ikke du gjør det? Og du sier det jo med kjærelighet, ikke på noen måte kommer det frem at det er vondt ment.