Sammenheng mellom ordbruk og "likestilling" i forholdet?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Synes dette går mye igjen. De som er likestilt i forholdet med tanke på arbeidsfordeling med barn, hus osv bruker ord som "bytter på å ta ungene", "tar hver vår del av husarbeidet" osv. De som ikke er det ser ut for å velge helt andre ord, som "han må passe barna", "han burde hjelpe mer til hjemme".

 

Jeg lurer på om dere som ønsker at mannen skal bidra mer hjemme i det hele tatt er bevisst rundt måten dere formulerer dere på? Med en gang mannen "passer" barna sine og "hjelper" deg med husarbeidet, har dere ikke da allerede en egen oppfatning om at det egentlig er kvinnen sin jobb å ta seg av barn og hus?

 

Jeg synes det er rart at så mange kvinner her inne fortsatt later til å mene at barneoppdragelse og husarbeid først og fremst er kvinnens domene. Der mannen bare hjelper til, evt ikke "hjelper til". Jeg vet ikke jeg, men jeg tror faktisk ikke dere som bruker disse uttrykkene og samtidig er frustrert over mannen deres sitt manglende bidrag hjemme, vil få noen endring før dere selv endrer deres eget tankemønster.

 

Eller er jeg helt på villspor? Noen meninger rundt dette?

[Anonym bruker]

Jeg tror tankemønster har mye å si....som f.eks. så sier fagfolk at man bør si: Jeg lider av depresjon. Og ikke jeg har en depresjon. Tankemønster kan hjelpe deg til å bli frisk.

 

MEN................

Jeg kan selv si til mannen; Nå må du hjelpe til mer hjemme.

Da hjelper han til og vi er ferdige med den samtalen. Ikke alle som har menn som trenger et spark bak når det gjelder barn og husarbeid ser på det som et problem. Jeg (eller vi) ser ikke på det som om det er min oppgave bare ved å bruke slike ord som "hjelpe til" eller "passe på". Jeg kan også si "Passer du på barna, mens jeg tar en tur i butikken?" Jeg vet ikke helt hva du synst man bør si annerledes.

Ser ikke vitsen med hvorfor man skal definere alt man sier når tankene er en helt annen plass.

Språket vårt formes mye av hvor man bor - ikke alltid av hva man tenker innerst inne.

 

Franskmennene sier "Skal vi gjøre sengen?" Det betyr ikke at de skal ha sex,men at de skal re opp sengen.

 

Kanskje overskriften din burde bytte ut ordet "Ordbruk" (språkbruk?) til tankemønster.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jo, det er godt mulig jeg burde brukt språkbruk.

 

I dine tilfeller så ville jeg sagt f.eks "Nå har jeg tatt badet og ryddet, gidd du å støvsuge?" dersom jeg mente han burde gjøre noe. Nå er egentlig ikke dette en hyppig problemstilling hos oss fordi han alltid har tatt sin del av husarbeid uten noe mas. Noe jeg faktisk ser på som en selvfølge, og ikke at jeg er heldig.

 

I det med barna, ville jeg bare sagt at "jeg går på butikken nå". Å presisere at dette innebærer at han da selvsagt må se etter barna skulle være totalt unødvendig etter min mening.

 

Jeg forstår hva du mener, men jeg synes likevel det er viktig å bli litt mer bevisst hvordan man formulerer seg. Spesielt på "hjelpe til" biten, fordi det innebærer at den som hjelper til ikke har et hovedansvar men er en nyttig hjelp for den som har hovedansvaret. Dette er jo gjennomgående for alt, ikke bare husarbeid og barnepass, men den som hjelper til har ikke ansvaret, og med hus og barn, så burde vel begge de voksne ha ansvaret?

[Anonym bruker]

Tror det kommer mer ann på hvor man bor - ikke hva man sier. For noen er det helt naturlig å si "Kan du å hjelpe til med å støvsuge" - og det uten at mannen gjør lite. Det er bare slik man bruker språket. Den "hjelpe til" delen er i min dialekt bare høflig. Sier jeg "gidder du å støvsuge" høres jeg veldig sur ut.

 

Men har man slike tanker du beskriver i ditt hovedinnlegg om at mannen gjør lite osv så er det selvsagt et problem. Mulig det da kan hjelpe å da si "om jeg vasker badet kan du da ta oppvasken?".

 

Så jeg ser løsningen du vil frem til, men jeg ser ikke problemet i utgangspunktet.

 

Jeg har ikke mindre syn på meg selv eller vi har ikke arbeidsfordelingsproblemer ved at jeg sier;

"Kan du hjelpe til med å passe barna?".

Da står kanskje mannen litt opptatt med grillingen, men så må jeg ta en viktig telefon - og faktisk ber han om en tjeneste.

Mulig du sier ; "Kan du hjelpe til med barna?" Og kutter ut ordet "passer". Men jeg bor i Rogaland og her må ordet "passer" bli med. Ellers vil iallefall min mann tro at vi skal utføre en annen oppgave mht barna. Presiserer jeg at dem bare skal passes så kan han fortsatt stå ved grillen og jeg trenger han ikke inne.

 

Ser nå at dette kan diskuteres i det uendelige, men konklusjonen min blir nok uansett at det ikke er et problem.

[Ugl@]

Jeg ser på likestilling i hjemmet ikke nødvendigvis som at man må gjøre de samme tingene, men at det skal være rettferdig fordelt totalt.

 

Feks så jobber mannen min mye, mens jeg er hjemme, dvs at husarbeid osv i hovedsak faller på meg. Men han tar også sin del feks i helger og ferier. Når han er hjemme så er det i hovedsak han som tar kveldstell på barna, bader, legger dem osv. Så får jeg gjort litt andre ting den tiden som feks å rydde stuen, kjøkkenet, legge sammen klær ol. Slik at vi får mere tid til hverandre når barna har lagt seg.

 

Ingen av oss er barnevakt for våre barn, vi er foreldre. Når han er hjemme så er det naturlig for oss begge å forhøre seg med den andre om det er noe planer før vi plenlegger feks venninne/ kameratbesøk på kveldstid, men stort sett er dette alltid greit, ikke at noen av oss renner ut dørene mye på kveldstid da vi i grunn trivest best i hverandres selskap. Men hender vi blir invitert på et eller annet.

 

Nå har vi begge unge foreldre, som også har had rettferdig fordeling, der fedrene våre har fungert som "bleieskiftarbeidere", har laget middag osv, så for oss er dette helt naturlig.

 

[Tante Blås Squaw]

Jeg syns Alva har et knakende godt poeng.

 

Husets herre lager maten, jeg tar meg av klesvask. Resten deler vi på.

 

Hvis jeg er ute eller på fest, er det nesten alltid en eller annen dame som kommenterer at "så snill mann du har som gidder å PASSE ungene" - jeg har gitt opp å presisere at man ikke er barnevakt for egne unger.

[Anonym bruker]

Har blitt rimelig forbauset selv over spørsmål om det var mannen som satt "barnvakt"? Da har jeg svart at det er mannen som er barnas far, så barnevakt var da altså ikke nødvendig når han var der.

Og de som har spurt har altså vært kvinner rundt min egen alder ofte. Sier sitt om at det er endel holdninger som henger igjen fra gammelt av her..

 

[Tante Blås Squaw]

Jeg dytter, for dette vil jeg gjerne se mange meninger om )

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hehe.. Må innrømme at jeg hadde trodd det ville bli mer respons på denne ja, både på godt og vondt.

 

Jeg er fortsatt uenig med første anonym om at det bare er dialekt og en måte å snakke på. I så fall bør en kanskje bevisst gå inn for å endre måten en snakker på? For meg er og blir det slik at å be om hjelp til noe, uansett hva det måtte være, innebærer at den som ber om hjelp anser seg selv for den som har hovedansvaret.

 

Dette betyr jo ikke at alt skal deles helt likt absolutt hele tiden. Og jeg kan godt be mannen min om hjelp i prosjekter der jeg faktisk anser meg selv for den som har hovedansvaret. Som å lage mat. Det er liksom min greie. Eller om jeg gikk for å se til en unge som gråt om natten fordi det var min tur og ser at ungen har spydd over alt, så ber jeg ham komme for å hjelpe til. Men nå tenkte jeg mer på det store bildet. Ikke små enkeltsituasjoner som kan oppstå. Sier man at "mannen er flink til å hjelpe til hjemme", så har man etter min mening egentlig sagt "det er jeg som står for alt husarbeid, og jeg anser meg for heldig nok til å ha en mann som hjelper meg i mitt arbeid". Eller om en sier "jeg vet ikke om jeg kommer, jeg må høre om mannen kan passe barna først", så sier man etter min mening "det er jeg som har ansvaret for barna, og om mannen har andre planer, så må de komme foran mine uansett siden barna mine er mitt ansvar og han bare trenger å stille opp når det passer ham". Mange vil sikkert være dypt uenig med meg her, men det er det jeg tenker når jeg leser slike type utsagn.

[Ugl@]

Virker jo som at "likestillingen" i svært mange norske hjem ikke er helt oppdatert til 2011, å da mener jeg ikke at partene må gjøre det samme, eller dele helt 50/50 på alt, men det handler nettopp om holdningene til ansvar og ansvarsområder.

Jeg anser mannens ansvar i forhold til barna på lik linje som mitt ansvar for dem, hverken mer eller mindre. At han er mye borte pga jobben fratar ikke ham ansvaret som forelder.

Nå går vi etterhvert inn i et skifte, der han kommer til å være mer hjemme, mens jeg kommer til å være litt borte. Det ser jeg fram til, og jeg forventer også av mannen at han føler opp både hus og unger minst like godt som det jeg gjør.