Hvor sinte blir dere på babyen deres?

[Anonym bruker]

Lurer på om jeg er eneste som får "raseriutbrudd" av og til.. Spesielt hvis tulla mi f.eks. er vrang med å legge seg, våkner om natta og bruker laaaang tid med å sove igjen, skriker, etc.. Så kan jeg bli skikkelig SUR! Gjør jo ikke noe fysisk vondt mot henne, men blir røffere i håndlaget og hever stemmen etc.. Hun blir jo ikke roligere av det akkurat. Tenker at jeg må prøve å roe meg men det er vanskelig når det står på.....

 

Hvor sinte blir dere??

 

 

 

[Anonym bruker]

kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært sint på henne eller hevet stemmen mot henne. hun er 16 måneder

[Gjest Kira 1+1 underveis ♥]

Nå føler jeg ikke at datteren min er noe baby lengre, da hun snart er 2 år. Men sint på henne i ny og ne, det blir jeg!

Kan absolutt heve stemmen til henne, og enkelte ganger ta henne litt hardere i armen for å få henne bort fra en situasjon jeg har bedt henne gå bort fra ti ganger (f.eks hvis hun ligger oppå bikkja... noe hun vet ikke er lov!).

 

Husker at jeg hadde en skikkelig eksplosjon da hun bare var noen mnd gammel. Hun hadde kolikk, ville ikke sove og jeg var utslitt. Da stod jeg inne på rommet hennes og skrek til henne at hun skulle holde kjeft. Kjente at jeg ble skikkelig sjokkert over meg selv, og fikk kjempe dårlig samvittighet etterpå. Men noen ganger blir man så trøtt, sliten og lei at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg!

 

Så tror nok ikke du er den eneste som får "raseriutbrudd" av og til!

[bitthen]

Mini på 13,5 mnd er vel heller ingen baby lenger. Jeg har det med å bli ltt sint på han, særlig når han ikke lyer. Når jeg har sagt "nei" 50 ganger og han bare ler og fortsetter med noe han ikke har lov til, så tar jeg bort handa hans raskt, og bærer han bort. Det er jo mye som er farlig, og han ser ut til å bli en liten rampegutt, hehe Om an dre sier "nei" bruker han å respektere dette, det er kun når jeg sier det at han bryr seg lite. Ganske frustrerende. Han har også vegynt å vise et voldsomt temperament når han ikke får viljen sin, men er veldig søt da

 

Men ja, jeg kan bli sint, og hever stemmen, men er rolig ovenfor mini.

[bitthen]

Ps: Om mini her ikke vil sove og jeg kjenner jeg blir sint, bruker jeg si at jeg går, og så forlate rommet litt for å roe meg. Å skrike tilbake til ungen gjør vondt værre. Når han er sinna ved legging, prlver jeg å stryke på han og synge for han. Av og til funker det, av og til ikke. Klikker han helt, tar jeg han opp en liten stund til han roer seg for så å legge han igjen. Han våkner en del om natta av og til, og da kjenner jeg at jeg blir sur og irritert fordi jeg er så trøtt. Om han ikke roer seg gir jeg han flaske med melk enda jeg vet at jeg ikke bør gjøre dette pga tennene.. Men det funker, og jeg gidder ikke ta kamper kl 04 om morgenen når jeg skal på jobb (mannen jobber borte).

 

Men som sagt: Gå ut av rommet, sett deg litt i stua mens du roer deg. Gjør ikke noe om så store barn skriker litt.

[<3Minesmå<3]

Hei:)

 

Litt utenom temaet her.. men jeg leste innlegget til "Bitthen" over her, å du skriver at man helst ikke skal gi barna melk hvis de våkner om natta pga tennene.. Hvorfor kan man ikke det? Har en liten en på 1 år, å han våkner på natta innimellom å vil liksom ikke roe seg ordentlig uten at han får litt melk.. Mulig jeg er litt "dum" her nå, men jeg bare lurer for det har jeg aldri hørt før

[Anonym bruker]

Det stemmer at man ikke skal gi barn melk når de våkner på natta. Derfor anbefales det å ikke utsette nattavvennig for lenge og helst ta det ved ca 6 mnd alder da babyen ikke har så mange tenner enda.

 

Barnet har pusset tennene om kvelden og da trenger tennene en hvileperiode fram til neste morgen. Når du gir melk vil det forårsake et syreangrep på tennene. På dagtid vil spyttet i munnen nøytralisere syren, men om natta produserer man ikke så mye spytt så da blir tennene enda hardere angrepet. Det medfører større risiko for hull i tennene!

[FrøkenSprøken]

Jeg har ei lita jenta på 18 mnd, og jeg har aldri blitt sint på henne, og aldri kjeftet på henne.

Hun er for liten enda til å gjøre noe "med vonde hensikter", og da ser jeg ikke poenget i å bli sint.

 

Hun er bare ei lita jente, som utforsker verden rundt seg, og som lærer mer og mer for hver dag som går.

 

 

 

Men nå har jeg en kjempeflink mann, som tar like stor del i barneoppdragelsen som meg, slik at vi er to som deler på våkenetter, sur baby og baby som ikke vil sove.

På det viset kan jeg få ta meg en pause dersom jeg kjenner at jeg holder på å miste tolmodigheten.

[Anonym bruker]

Det er sjelden jeg blir sint på ungen min, men det har hendt et par ganger. Jeg lar det ikke gå ut over ungen, men mannen stakkar... Han har fått noen skyllebøtter sånn fordi "han ikke var der akkurat da jeg ville at han skulle være der" He, he...

[Lemonia]

Jeg har kjeftet på sønnen min (2½) ved flere anledninger. Å si at barn ikke gjør ting med vilje er ikke riktig, selv ganske små barn vet å teste foreldrenes grenser og se hvor langt de kan strekke ting eller se hvilken reaksjon de får ved å gjøre slik og sånn. Vanligvis er jeg rolig og ønsker ikke et liv hvor jeg går rundt og sier nei nei og roper hele dagen, men innimellom sprekker det bare. Jeg synes ikke det gjør noe og tror ikke barn har vondt av å se at selv mamma og pappa kan miste tålmodigheten. Men jeg har aldri gjort dem fysisk vondt og jeg er aldri langsint, det kommer bare et raskt utbrudd og etterpå forklarer jeg hvorfor mamma ble så sint og så er vi venner igjen.

[Anonym bruker]

Det hender jeg blir sint på ungen min etter lite søvn og lite mat, men da går jeg ut av rommet for å trekke pusten og huske at hun bare er et uskyldig barn. Da pleier det å gå over.

[SusenMclaren]

jeg bli sint pa henne. spesielt naar hun slaar og ikke gir seg. hu veit det ikke er lov. men vis hu blir sint slaar hun eller biter og da hever jeg stemmen og tar vekk armen hennes. men det helper sjeldent fordi jo mere sina jeg blir jo merre ler henne. sa jeg har begynt og sette henne fra meg i (skammekroken) og hver gang jeg gjor det blir hu bare enda mere sinna men etter at jeg har gjort det 2 ganger pleier hu og slutte.

[Anonym bruker]

Har uheldigvis fått det en del i det siste! Kjenner jeg er inne i en periode der jeg ikke har hatt tolmodighet. Jenta mi er 23 mnd nå. Hun vet å protestere og har et ganske heftig temparament. Jeg har både hevet stemmen og tatt litt harder i henne enn normalt. Ihvertfall når hun nekter å ligge i ro for å skifte bleie. Får bestandig dårlig samvittighet. Du er absolutikke alene.

[Ilenna]

Jeg jeg blir skikkelig sint for er når hun (18mnd) prøver å trampe på hunden som ligger og sover. Da blir jeg rett og slett forbanna! Heldigvis har jeg verdens mest tålmodige hund som aldri har vist tegn på å gjøre noe tilbake. Han bare flytter seg. Jeg lar de selvfølgelig aldri være alene o.l. bare så det er sagt.

Kan "kjefte" på henne når hun slår, prøver å rasere huset eller tar etter ting på bordet som glass og kopper, for det kan være kaffe i en eller annen kopp en eller annen gang. Jeg har tatt tak i henne for å få henne vekk fra situasjoner og når jeg har sagt "nei" mange ganger. Tidligere bare kom hun med "røvergliset" sitt, men nå begynner det endelig å synke inn! HURRA!

 

Våkner hun på natta og gråter så prøver jeg bare å roe henne ned. Får jeg ikke til så går jeg ut og gir henne 5-10 min for å se om hun sovner da.

[LettBris]

Klart man kan bli sint, men jeg viser ikke dette ovenfor gutten min (13+ mnd). De forstår ikke, og de trenger voksne som veileder dem - ikke voksne som kjefter.