Noen som kan hjelpe meg? Dette begynner virkelig å gå på helsa løs..

[Anonym bruker]

Jeg er en 20 år gammel jente, som er alenemor for ei lita tulle som blir to år i vinter. Jeg sliter så vanvittig mye med dette å være husredd, og redd når jeg er alene. Jeg er ikke redd for "fysiske" ting som feks innbruddstjuver, voldtektsmenn osv, men ( ikke le nå ) jeg er redd for overnaturlige ting, som spøkelser, demoner, sinnsyke hendelser osv..

 

Jeg bodde hjemme hos mine foreldre og yngre søsken da jeg fikk datteren min, flyttet i egen leilighet i september i fjor, og flyttet så hjem igjen i november, fordi at jeg faktisk var så redd at jeg ikke fikk sove. Jeg bor fremdeles hjemme.

 

Jeg er tilogmed redd på dagtid. Såklart er det mye verre på kvelden når det er mørkt ute, men på dagtid er jeg redd for å være alene i huset. Så lenge jeg er ute, så er jeg trygg, tenker jeg, for der er det jo ikke spøkelser (???). Jeg blir så redd at jeg ikke klarer bevege meg, bare gråter, kjenner stikkinger i hjertet, har hjertebank og skjelver..

 

Jeg skal prøve å forklare hva som skremmer meg.. Jeg så paranormal activity, begge filmene, og jeg er blant annet redd for at det samme som hendte i filmene skal skje meg. Jeg er redd for å plutselig se ting flytte på seg, og når jeg skal legge meg om kveldene og jeg ser at datteren min ligger å sover i sengen sin, så er jeg LIVREDD for å se på henne igjen, fordi at jeg er redd for at hun plutselig skal stå i sengen sin og stirre på meg. ( Ja, jeg vet jeg er koko! ). Jeg har levd med dette en stund nå, og det har jo forsåvidt gått greit, men nå i oktober så skal hele familien min til Syden i to uker, og da blir jeg alene her i huset. Hver eneste dag tenker jeg på akkurat det, og jeg holder på å bli gal. Jeg gruer meg så vanvittig til å være her alene i to uker.. Så nå spør jeg om råd..

 

De fleste vil vel råde meg til å flytte for meg selv og bli vandt med det, men det har jeg prøvd, og det funka ikke..

 

Så.. Noen som har noen råd?

[Anonym bruker]

Seriøst?

Get help..... for barnet ditt sin skyld i det minste!

[Anonym bruker]

Ja, dette er faktisk helt seriøst.. Hvor kan jeg søke hjelp? Har prøvd legekontoret flere ganger, de sier at det vil gå over jo eldre jeg blir..

[Anonym bruker]

Du har jo åpenbart en hemmende angst. Hva med å søke hjelp hos psykolog?

[Anonym bruker]

Dette høres ikke noe godt ut. Det er fælt å være husredd, jeg er det selv men ikke på langt nær like mye som deg.

 

Hvis legen din ikke tar deg på alvor, hva med å prøve noe alternativt? Som Tankefelt terapi feks? Eller en slags samtaleteapi? (google tft, det virker rart men skal visst hjelpe må veldig mye og spesiellt på fobier)

 

Og gud bedre, du trenger jo hjelp nå som det står på. Du kan ikke vente til du blir "eldre".

 

Lykke til også håper jeg at du får den hjelpen du trenger.

[Anonym bruker]

00:23: bitch.

 

Jeg har det akuratt som deg HI! Jeg er 25 år, med samboer og barn. Jeg er også innmari husredd, hater å være alene hjemme på kveldstid. Folk forteller meg stadig at det er da ikke noe å være redd for. Men jeg har faktisk sett spøkelse før, oldemora mi. Og det var utrolig uhyggelig, for hun såg så sint ut! Min bror var også til stede og så henne, så jeg var heldigvis ikke alene. Og siden den dagen har jeg vært både mørkeredd og husredd. Livredd for å se spøkelser igjen. De som tror på spøkelser kan også se dem... jeg ser aldri i vinduene på kveldstid når jeg er alene... har ingen gode råd til deg, siden jeg sliter med samme greia. Hadde det vært hjelp å få hadde jeg gjerne tatt i mot...

[Anonym bruker]

Bitch? Hvorfor det??

Man bør jo gjøre alvor av å søke hjelp når man ikke tøs å bo alene med barnet sitt, men må flytte hjem til mamma og pappa.....

[Anonym bruker]

00.32: fordi du er det. Man snakker ikke sånn til voksne mennesker. Få deg en hobby.

[Anonym bruker]

Du må få noe hjelp!

jeg er også husredd. Har vært det fra jeg var liten, og jeg vet ikke hvorfor. Det har aldri skjedd noe som skulle tilsi at jeg har en traume eller noe...

Men jeg er mer redd for det første du nevner. Gale folk som skal bryte seg inn osv, at noen skal skade meg og barna. Jeg er ikke redd når mannen min er hjemme, men er han bortreist så sover de to minste på samme rom som meg.. (han eldste er 15 år, så han vil ikke, hehe).

 

jeg er ikke så hardt rammet som det du er, men jeg sitter her nå og gruer meg til mann og barn skal til oslo neste helg. babyen og jeg skal være hjemme alene. Særlig etter dette på Utøya er jeg enda mer redd.

Mulig jeg kan dra til min søster neste helg... Bare noen minutter fra her vi bor. Eller vi kan bli med til Oslo... Veldig lang biltur for liten baby, men blir jeg redd nok reiser vi nok alle.

[Anonym bruker]

For det første så får du kutte ut å se skumle frilmer, tv-serier, program om spøkelser og overnaturlige ting. Sånt er bare tøys uansett og finnes ikke rot i virkeligheten.

 

Så skaffer du deg henvisning av fastlegen til psykolog for å få hjelp med angsten din. Du kan ikke bo hjemme hos mor og far resten av livet, og selv om du trolig får en partner så er det ikke sikkert han kan være der hele tiden heller.

 

Jeg har selv slitt med å være husredd, da redd for konkrete ting som alt fra alkisen i nabohuset, edderkopper, redd for at det skal bli brann og for at jeg ikke skulle våkne av brannvarsleren osv osv,

Men det har hjulpet å få profesjonell hjelp. Nå er jeg gift, har en mann som er mye borte pga jobben og jeg er aldri redd for å være alene med barna, eller helt alene. Så det er håp :-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn tidligere, så jeg vet hva du sliter med. Har det ikke slik lenger, men jeg unngår bevisst å ikke se slike filmer nettopp fordi de kan trigge angst. Så bud nr 1 (som du sikkert allerede har funnet ut): se aldri slike filmer igjen!!!

Når jeg ser filmer som jeg synes er skumle så begynner jeg bevisst å se på hvordan de har laget akkurat den skremmende scenen. Jeg ser for meg hele filmteamet som står rundt skuespillerne, prøver å tenke på hva de har gjort for å gjøre ting så "troverdig", hva har de brukt av sminke, hvor mye koster det å lage denne scenen med slike effekter osv. osv. Vi ser jo en film sammenhengende, mens det i virkeligheten er en masse enkeltscener som er sammensatt i et studio i etterkant. Jeg begynner bevisst å bryte en film ned i disse enkeltscenene og da kan filmen miste helt sin skremmende effekt. Jeg kan til og med begynne å le fordi det kan bli komisk å tenke på hvordan det må være å være tilstede på filmsettet når slike scener lages.

 

Ellers så kan det faktisk hende at akupunktur kan hjelpe deg! En del kan få mareritt og "uforklarlig angst" pga ubalanser i kroppen (ikke sykdom, men ubalanser). Dette kan gjerne ses hos personer som har mistet mye blod (f.eks. fødsel) eller f.eks. har sterke blødninger hver måned under menstruasjonen. Man trenger ikke ha lav blodprosent eller lave jernlager for at man kan ha en sånn ubalanse som jeg snakker om. Dette er bare eksempler, det kan være andre ubalanser også som kan gi slike symptomer. Så jeg ville bestilt en time til en klassisk akupunktør og sett om det kan hjelpe deg. Siden det først er i oktober familien din reiser bort så har du god tid til slik behandling før den tid om du oppsøker akupunktøren nå. Det er definitivt verdt et forsøk!

 

En annen ting er at noen er mer "åpne" enn andre ift inntrykk som andre ikke får med seg. Ofte blir angsten for det man ikke forstår verre enn noe annet. Jeg var vettaskremt som liten (og helt opp i 20-årene) pga dette. Jeg opplevde en del episoder som skremte meg, men etter å ha snakket med en del folk som var mer alternativt rettet enn meg, så begynte jeg å innse at det egentlig ikke er noe å være redd for. De gangene folk kan oppleve "unormale ting" er det som regel bare fordi "de" (det overnaturlige) har noe på hjertet, men at det ikke er noe ondskapsfullt eller farlig i det. Det finnes noen som har evne til å "rense" hus som har vært "urolige", og da får de som bor der det normalt igjen i ettertid. Kanskje hadde det vært lurt om du kom i kontakt med noen (seriøse) som kan mye om slike "overnaturlige" ting - rett og slett fordi du da kan forstå litt mer og at det da ikke blir så skremmende for deg? Jeg tror ikke du trenger å få renset huset der du bor, altså, det var et eksempel, men det er mer det at ting blir ufarliggjort om man forstår litt mer av det de ser de som ser slike ting. Husk at den filmen du så er laget nettopp for å forsøke å skremme deg, det er ikke virkelig på noen måte. De jeg har snakket med som "ser" ting er som regel bare sinte på slike filmer fordi de mener det ikke er slik det er. Du er blitt skremt av filmmakere som ønsker å tjene penger nettopp for å skremme deg.

 

Tror jeg ville startet med å gå til en akupunktør om jeg var deg, og så tar du det derfra Om det likevel ikke slipper så se om du kan få hjelp hos en psykolog, for du kan jo ikke fortsette å ha det slik som du har det.

 

Tro meg, det er absolutt mulig å komme over denne frykten!!

 

[Anonym bruker]

Kjære deg HI!

 

Sånn kan du ikke ha det!

 

Legen din har plikt til å hjelpe deg, og hvis han igjen prøver å nekte deg henvisning til psykolog for plagene dine, bør du bytte fastlege.

Jeg synes det er hårreisende at legen din ikke tar deg på alvor. Huff...

 

Det kan være ventelister hos psykologer, så få hennvisningen raskes mulig, siden det ikke er sååå lenge igjen før det er mørkere tider og problemene dine er mere "aktuelle".

 

Det er også mulig å gå til psykolog privat (uten henvisning), men det blir fort dyrt for deg i lengden, og du har kanskje ikke penger i tusenvis å kaste rundt deg? Det blir ofte sånn at hvis du begynner hos en psykolog er det ikke bare å bytte over til en annen, så jeg vil absolutt anbefale deg å få henvisning og gå til en psykolog som er tilknyttet trygdeordningen. Da betaler du egenandel for timene frem til du har fyllt opp frikortet, så betaler du ikke mere det kalenderåret.

 

Som en ovenfor her påpeker; du har jo en hemmende angst. Slikt skal man da ikke gå og slite med i årevis i håp om å vokse det av seg.

 

Lykke til!