Hvordan fortelle kollegaer at jeg er gravid (igjen?)

[Anonym bruker]

Huff...gruer meg sånn til å fortelle at jeg skal ut i en ny permisjon. Nå er det snart ett år siden jeg kom tilbake fra forrige permisjon. Har et yrke som det ikke er lett å skaffe vikarer til så jeg vet at det skaper mye bry for alle at jeg blir borte noen mnd. Hvordan fortelle det på en fin måte?

[Anonym bruker]

Det er helt forferdelig at vi nesten skal ha dårlig samvittighet for dette.

Jeg ventet til jeg var 5 mnd gravid før jeg turde å si det. Jeg var helt på gråten og la det frem som at det var ett uhell. ubevisst. Tåplig ble det.

 

Si det kort og greit. Ingen kjære mor.

Du skal ikke måtte tenke på vikarer osv. Du skal glede deg over baby

[Anonym bruker]

Sliter med det samme. Tenker å bli gravid nå i løpet av et par mnd, (ja, er av dem som blir gravid på første forsøk...). Har bare vært tilbake i full jobb i en mnd etter endt permisjon, og fra mitt yrke blir jeg hjemme fra jobb fra positiv test, hele graviditeten + permisjonen, pga risikoyrke.

 

Synes det er ordentlig ekkelt å bare så vidt komme innom jobb for å "snu i døra" og bli hjemme i over halvannet år en gang til. Men samtidig har vi lyst på to tette, og kan liksom ikke la ansvarsfølelsen for jobben hindre dette.

 

Så jeg følger også spent med for gode tips:)

[Anonym bruker]

Denne følelsen du har nå er borte når barnet er 3år. Da tenker du at det var tåpelig at du skulle ha så dårlig samvittighet for noe så vakkert. Det er ganske normalt at kvinner befolker verden med å føde barn. Alt styr med vikarer er rett og slett ikke ditt problem.

 

Til dine kollega kan du si;

"Nå har jeg en kjempefin nyhet til dere. Jeg er gravid og kjempeglad".

 

Gratulerer!

[Anonym bruker]

Huff, jeg har fryktelig dårlig samvittighet ...er i min 21 uke av graviditeten nå, og jeg trekker magen godt inn så lenge jeg er på jobb, men nå klarer jeg bare ikke å sjule det mer...Vet at jeg burde glede meg, men har veldig ansvarsfølelse for jobben og kollegaene mine.

 

HI

[Anonym bruker]

kjenner jeg gruer meg selv. Begynte i februar, var sykemelt i 10 uker da jeg var på NIMI (livsstilsendring) bare to mnd etter jeg begynte,og nå er det straks tid for å fortelle at jeg er gravid. Jobber som nattevakt så det er dårlig tilrettelagt for meg da jeg er alene.

[Anonym bruker]

Sliter med akkurat det samme som deg... aner ikke hvordan jeg skal si det!

Mitt problem er at jeg starter i ny jobb på mandag (i samme firma som jeg har vært i 1 år etter forrige permisjon). Blir så fælt å informere om det "første" arbeidsdag, selv om jeg har vært vikar der i 1 år fra før. Ble gravid rett etter at jeg hadde signert kontrakten, og er nå snart 3 mnd på vei. Og ettersom dette er nr 2, så begynner magen allerede å stikke ut.

 

Huff, gruer meg nok like mye som deg, men som andre sier må vi bare hoppe i det!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

uff,vet hvordan det der er ja...

da jeg var gravid sist og skulle si det var jeg helt på tur. jeg jobber i bhg..sa det først til ett par av kollegaene mine,som jeg har veldig god kontakt med. de ble kjempe glade og sa at det er ikke noe problem å si det til styrern vår.

men jeg var drit nervøs. jeg hadde da jobbet der i nesten 1 år. men gikk nå inn til styrer`n, begynte å grine før jeg fikk sagt noe uff a meg..hehe. hun ble kjempe glad på våres vegne,og dette måtte hun bare regne med. bhg er et kvinnedominerende yrke, og jeg er ung,så hun kunne ikke regne med at dette var til å unngå.

så det var jo ikke noe å bekymre seg for:)

nå er gutten snart 2 år, og vi er i gang med prøvingen på nytt. men gud a meg og jeg gruer meg til å fortelle det på nytt når jeg blir gravid;)

 

men egentlig så burde man ikke grue seg,det er helt vanlig at kvinner blir gravide,sånn har det alltid vært og vil alltid være sånn.

[Anonym bruker]

Jeg er gravid igjen...

 

har gjort det selv. Vart gravid med nr to når jenta vi var 7 mnd )

[Anonym bruker]

Jeg har fått 4 barn på litt over 7 år, alle årene hos samme arbeidsgiver.. Jeg har en mellomlederstilling som ikke alltid er lett finne vikar til, da jeg var i min tredje permisjon hadde de en udugelig vikar som de var utrolig glad for å bli kvitt da jeg kom tilbake...

 

Du kan tenke deg hvordan det føltes da jeg testet positivt med fjerdemann samme måned som tredje fylte 1 år!

 

Jeg grudde meg, men det gikk forbausende greit. Jeg har en leder over meg som snakker litt vel mye rett fra levra noen ganger så jeg regnet med å få en kommentar eller tre ja. Men hun begynte å le, gratulerte og mente vi var smågale men at det var veldig koselig med en stor ungeflokk.

 

Selvfølgelig skapte det litt utfordringer på jobb, men det løste seg greit likevel. De fant en flink vikar og alt gitt bra.

 

Ikke ta sorgene på forskudd, bare fortell det du.

[Anonym bruker]

Hei,

 

jeg ville bare fortalt det så fort som mulig, jeg, så rekker de å skaffe vikar/tilpasse arbeidsoppgavene når du blir borte. Jeg skjønner at det ikke er noe gøy å fortelle det, men sånn er livet, og permisjon er en rettighet du har krav på. Så det er bedre å få det ut så fort som mulig.

 

Akkurat når det gjelder permisjon er jeg glad for at jeg jobber i det offentlige, der er sånt greit akseptert.