Ikke ofte man leser om kjæresten som ikke kommer overens med barn man har med inn i forholdet, fra tidligere... Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn fra før av, snart 6 år. Min samboer kom tidlig inn i bildet, men desverre har dem aldri hatt ett godt forhold. Han misliker henne ikke, men han bruker heller ikke mye energi på å bygge ett tettere forhold. Barnet mitt har heller ikke vært den enkleste å lage en god relasjon til, siden hun var i god trass da han kom inn i bildet... men di gode tidene jeg trodde skulle bli bedre kom aldri heller. Dette er så sårt for meg. Jeg føler jeg står veldig alene om ansvaret for henne, både på godt og vondt. Skulle så ønske h*n kunne gå til min sambo og føle seg like trygg på han som meg, at di kunne oppleve di fine samme tingene som h*n og jeg gjør. Nå er det Meg og h*n og sambo og vårt felles barn. Vi er nesten blitt splittet Vet ikke hva jeg skal gjøre for at dem skal få ett bedre forhold ? Stikke avgårde en uke?

 

H*n vil ikke ha hjelp fra han, når det gjelder påkledning, mat, legging osv... da står h*n på sitt og skal gjøre alt selv hvis jeg ikke er hjemme. Syntes det er så leit...føler jeg nesten ikke kan dra noen sted for at dem skal være alene sammen siden h*n ikke vil at han skal hjelpe med noe. Han blir jo noe tilbakeholden, vil ikke buse frem heller, redd for at det skal bli enda mer vasnkelig mellom dem.

 

Hva syntes dere er riktig grensesetting her ? blir glad for råd :-)

Bør han innvolvere seg uansett om h*n vil eller ikke ?