Noen med 3 eller flere barn som kan se hit litt?

[Anonym bruker]

Vi fikk nr 2 for 3 mnd siden. Eldste er 2 år og 8 mnd. Vi hadde egentlig tenkt til å stoppe nå, men jeg har veldig lyst på en til. Og nå har samboeren også sagt han kanskje viø. Jeg kunne egentlig tenkt meg å kjøre på nå,men samboeren (og fornuften) vil vente litt. Så kommer spørsmålet mitt da. Hvordan var overgangen fra 2 til 3? Gjerne både positivt og negativt.

[Anonym bruker]

Masse innlegg i denne duren på forumet "flerbarnsfødende".

Helt individuelt det der.

 

Vi venter nr. 4. personlig syntes jeg overgangen fra 0-1 var størst

[Anonym bruker]

Takk for svar

[Anonym bruker]

Her synes jeg at overgann fra 2-3 var MYE større enn overgangen fra 1-2. Selv om jeg innbilte meg selv at jeg var godt forberedt ble jeg ganske så overveldet... Men, ting går seg til og det er veldig koselig!

 

Her har vi forævrig 3år mellom nr.1 og nr.2, og 2år og 2mnd mellom nr.2 og nr.3. Siste tilskuddet er nå 4mnd gammel og vi begynner sakte men sikkert å finne ut av kaoset..

[Anonym bruker]

Hehe....mange skriveleifer der. Sorry

 

23:15

[3småtroll♥]

Det kommer nok mest an på aldersforskjellen mellom barna og hvordan barna er...

Her har vi to tette (13mnd mellom) først, så kom siste 4,5 år etter.

Trenger jeg å si at overgangen fra 2-3 var lett? Hehe:)

Både det at de to første kom tett, men også det at nr.2 var mye syk de 3 første årene med sykehusinnleggelser og mye styr.

Både første og andre har cøliaki og begge har slitt med astma blandt annet...

Sistemann er en frisk gutt som "aldri" er syk og alltid har vært "snill"

Det har jo veldig mye å si! Hadde han også hatt kolikk, astma, cøliaki, reflux+ + så hadde jeg nok ikke syns det hadde vært så lett med nr.3 jeg heller:)

[Anonym bruker]

Vi har fått 3 ganske tette. Hadde jeg valgt om igjen hadde jeg ventet et par år til mellom nr 2 og 3.

Men det er mye som spiller inn, er du hjemmeværende? Har ungene barnehageplass? Har dere familie e.l. som er hjelpsomme? Hvordan er du som gravid? Er de 2 andre ungene friske? Er faren engasjert?

 

Jeg var i god form under begge de første graviditetene, med nr 3 var jeg dårlig fra dag 1. Det ene avløste det andre og jeg har aldri vert så dårlig. Vi har ingen familie i nærheten. Jeg hadde ikke barnehageplass til nr 2 siden han fremdeles var så liten. Den største ble mye syk og var mye hos lege/legevakt/sykehus og måtte ta et par mindre opperasjoner, så var veldig lite i barnehagen. Far måtte ta mye av ansvaret her hjemme når han kom hjem fra jobb. Begge var veldig slitne av nattevåk og sykehus innleggelser i tillegg til min dårlige form og 2 små krevende unger, og det gikk utover forholdet. Når babyen endelig ble født, fikk jeg kyssesyken, havnet på sykehuset før de visste hva det var, måtte få pustehjelp, intravernøst og inhalasjoner for å få ned hevelsen i halsen. Var dårlig i lang tid. Måtte slutte å amme ungen pga de sterke medisinene. Tøffe tider for far, som jobbet fullt men måtte ta endel fri uten lønn.

 

Formen min begynner så vidt å komme seg nå, men jeg klarer ikke jobbe mer enn 60%. Alle 3 er i barnehagen. Familielivet og er bedre nå som babytiden er over, 2, 3 og 5år er de blitt. Føler jeg har mistet mye av kosetiden med de to minste. Mellomste og minste måtte klare seg mye uten all den oppmerksomheten de egentlig skulle fått siden jeg var så dårlig. Det er veldig trist, at jeg ikke har så mange gode minner fra den tiden, at alle de magiske øyeblikkene fallt bort i alt kaoset..

 

Vi har jo vert litt uheldig da som plutselig fikk alt på en gang.. men hadde jeg valgt nå hadde jeg ventet et par år..og kost meg ekstra med hver unge!