Grrrr.. en "kamerat" av min mann skylder oss 2000 kr, og har gjort det i 2 år!!

[Anonym bruker]

Han sa at han skulle betale tilbake på mandagen...for to år siden!! Jeg begynner å bli veldig frustrert, for vi har gitt han flere muligheter her. Mannen har bla sagt at han kan betale 100 kr i mnd hvis han ikke har mulighet til å betale alt på en gang. Det har blitt en mer prinsipiell greie, for vi merker jo forsåvidt ikke at disse pengene er borte nå.

 

Venner av oss møter han stadig ute på byen hvor han spanderer drikke og kjøper burger før han betaler taxi hjem. Venninna mi, som er hans eks, sitter med 100.000 i gjeld pga han, (sier selv at hun har vært dum, men surt uansett)

 

Hva kan jeg gjøre? Har nesten lyst til å selge gjelda hans til noen, men det blir for drastisk!!

[Anonym bruker]

Kjenner til det, en venninne av meg har skylt meg 14 000 i 10år, men først nå har hun selv tatt initiativ til nedbetalings opplegg. Men glad til jeg at hun nå prøver i det minste. Dette er en nær venninne også.

Men jeg lar ikke penger ødelegge vennskapet, jeg har levd godt uten de pengene også.

[Anonym bruker]

Du kan sørge for å bli med han ut på byen..følg med på facebook over hva han gjør.. ring han hver eneste dag.. minst 5 mld hver dag..

[Anonym bruker]

aldri lån bort penger hvis du ikke kan leve uten dem.. anse pengene som tapt, og lær av det!

[Anonym bruker]

Jeg ville "terrorisert" han med mas til jeg fikk pengene tilbake. masse meldinger, telefoner, tatt det opp med han mens andre er til stedet (så han kanskje blir flau), spurt om pengene på veggen hans på FB osv.

[Anonym bruker]

Man låner ikke bort mer enn man har tåd til å tape og 2000,- er ikke mye penger. Jeg hadde glemt hele greia og latt være å låne ham penger igjen.

[Anonym bruker]

Glem det.. Ikke verd å hisse seg opp for.

[Anonym bruker]

Dette er hvorfor jeg ikke låner bort penger, det skaper problemer i vennskap.

 

Vi har alle venner som er økonomiske rotehuer og har et avslappet forhold til gjeld. Det er mulig med vennskap på tross av dette, så lenge man ikke er den som må svi for dette.

 

Jeg hadde faktisk bare avskrevet pengene, deretter ville jeg tenkt over hvorvidt jeg hadde klart å la være å irritere meg. Jeg tror jeg ville klart å heve meg over det, men er ikke sikker...

[Anonym bruker]

Takk for svar! Greia er den at etter han ikke var sammen med venninnen mi n lengre, skled han liksom ut av livene våre. Han ringer mannen min om han trenger noe, skyss, røyk osv. Han sier såklart nei nå, men det er slitsomt fordet.

 

Jeg går ikke rundt og irriterer meg over det egentlig, kommer på det innimellom, og det er som jeg sier blitt en prinsipiell ting. Vi merker jo ikke at de pengene er borte nå.. Men du som sier at 2000 kr ikke er mye: Det kommer jo HELT ann på hva slags økonomi man har! Og nei, vi lånte ikke bort mer enn vi hadde, men hele greia er dårlig gjort.

 

Jeg kommer nok aldri til å se de pengene igjen, men kommer uansett ikke til å gi oss med å mase, siden han ikke er en god kompis lenger uansett, så det går jo ikke utover noe vennskap!