Ønsker meg kun ett barn!

[Anonym bruker]

men hver gang jeg sier det blir jeg kritisert og irrettesatt. Bare vent til du får, da vil du ha en til, og tenk på barnet. stakkars barn, ingen søsken.

 

blir så lei av dette.

 

Det er fullt mulig jeg endrer mening, men akkurat nå ønsker jeg kun et barn.

 

Flere som kun ønsker seg et barn?

 

syns du synd på barn som ikke har søsken?

[Anonym bruker]

Jeg har et barn og skal ikke ha flere. Trodde ikke jeg kunne få barn (fikk beskjed om det da jeg var 20) og forsonet meg med det. Så ble jeg plutselig gravid da jeg var 35. Er nå 36 og syns jeg er for gammel til flere.

 

Jeg er OVERLYKKELIG over det barnet jeg har og priser meg hver dag for at jeg fikk et barn. Men flere blir det ikke og sannynligheten for at det vil klaffe en gang til er uansett lik 0.

 

Noen ønsker seg ingen barn, noen vil ha 6 og noen vil ha 1. Sånn er det bare

[Tante Blås Squaw]

Jeg blir nysgjerrig på hvorfor du bare vil ha en unge? Ikke at det er noe galt i det )

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg bare ett barn - etter jeg fikk henne ønsket jeg meg ihvertfall bare ett barn!

 

Men, da hun begynte å bli eldre begynte hun å mase om søsken. Hun virket ensom, så vi bestemte oss for å få ett barn til.

 

Nå er dette barnet litt over 1 år og jeg må si - var dumt å ha flere. Ett barn passet perfekt. Nå er logistikken i hele familielivet snudd på hodet og kan ærlig innrømme at ting var mye bedre før.

 

Vi er like glad i dette barnet selvfølgelig, men det var en enorm omstilling vi ikke klarerhelt å komme over.

 

Jeg skjønner godt at du bare har lyst på ett barn. Kan hende at etter du får ett så kommer du til å ha lyst på flere, kan hende at du blir enda mer sikker på at ett er nok.

 

Det som er viktigste er å følge magefølelsen og ikke la andre presse deg!

[Tante Blås Squaw]

"Nå er dette barnet litt over 1 år og jeg må si - var dumt å ha flere. Ett barn passet perfekt. Nå er logistikken i hele familielivet snudd på hodet og kan ærlig innrømme at ting var mye bedre før."

 

 

Det er noe av det tristeste jeg har lest skrevet av en mamma.

[Anonym bruker]

Jeg forstår tankegangen din godt.

 

Var selv helt bestemt på aldri å gå gravid igjen, var mye dårlig og avsluttet med hastesnitt og flere dager på intensiven pga HELLP. Småbarnsperioden var slitsom med mye trøbbel.

 

Det gikk 3 år før vi kom over terskelen, ble gravid igjen og fikk en til da førstemann var 5 år. Det gikk en del lettere denne gangen, men mannen steriliserte seg, for vi orker ikke tanken på en slik runde igjen. Vil være det for de to vi har nå.

 

Det er ikke synd på barn fordi de ikke har søsken. Tipper barnet deres får masse tid og oppmerksomhet av dere, har alt det trenger osv. Å være sosial kan man med andre enn søsken også, jeg har flere venner jeg ser på som like nære som min søster.

 

Hvis dere føler det er riktig med ett barn, så er dette deres valg.

[Anonym bruker]

Må bare legge til at nå som vi har tatt valget, føles det som en fantatisk lettelse. Aldri mer spying i 9 mnd, smerter og utslitt etter svangerskap. Brystbetennelse og våkennetter. Jeg gleder meg til alt jeg skal finne på og oppleve med de barna jeg har i dag, og skulle jeg ønske mer kontakt med barn siden, så melder jeg meg inn som beredskapshjem eller fostermor.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, jeg vet ikke helt grunnen, bare alltid ønsket meg ett barn. Er ikke enebarn selv heller. Klarer ikke helt begrunne det med et godt svar.

 

Men som jeg skrev, mulig jeg endrer mening senere, men akkurat NÅ ønker jeg kun et barn:)

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg skal bare ha 1 barn. Er strålende fornøyd med 1 barn!

 

Skal ærlig innrømme at jeg har det ikke i meg å skulle sette meg selv bakerst for 2 eller flere barn. Klarer det fint for 1 barn men der stopper det for min del!

[Anonym bruker]

Jeg er kanskje enda merkeligere: Om jeg kunne vært sikker på at ikke barnet mitt døde på en eller annen måte enten som barn eller som voksen men før meg, hadde jeg ville ha en. Ikke noe kan erstatte et barn, men jeg ser for meg at det er tryggere å ha to, så jeg i alle fall ikke blir barnløs om det utenkelige skulle skje.

 

Jeg veit at det er rart å ønske seg et "reservebarn", men de vil jo ikke ha første- og andreplass i hjertet mitt, men være like høyt elsket!

[Anonym bruker]

Jeg regner med du er forsnuftig nok til å tenke hva slags utfordringer et enebarb vil få - samme som jeg er fornuftig nok til å tenke over hvilke utfordriner mine 2 barn har (og få når nummer 3 kommer).

 

Det er synd på enebarn som blir totalt bortskjemte, uten empati og samvittighet. Men, så er det syndt på barn med søsken som også får disse egenskapene...

 

Synes du er heldig du, jeg trodde jeg var ferdig... men nå måtte jeg bare ha ett siste barn

[Anonym bruker]

Hver sin lyst!

Jeg for min del har vokst opp med foreldre der ingen av dem har/hadde søsken. Mamma syntes dette var veldig leit så lenge hun levde, pappa bryr seg ikke så mye. Men vi har jo merket at vi er en veldig liten familie. Ingen onkler, ingen tanter, ingen kusiner eller fettere.

Nå har jeg og min søster igjen pappa og farmor. Det er alt.

 

Jeg har ett barn og venter nr 2. Det er minimum for meg. Samboeren min har heller ingen søsken (kun to halve som er mye yngre og som han ikke har kontakt med da de ikke har vokst opp sammen)

[Anonym bruker]

Ja... bare en liten ting:

 

Mine to barn har enormt stooor glede av hverandre!!!!! Samme har jeg av min søster - min min mann har en goood venn i sin bror...

 

Men, det kan veies opp på andre måter selvssagt

[Anonym bruker]

Halve søsken?

 

Halvsøsken er ikke halve, de er like hele som andre mennesker.

 

Regner med dette er en skrivefeil, men vil likevel påpeke det, da språkbruk kan såre. Veit du hvor vondt det er å ikke bli regnet som et fullverdig familiemedlem?

[Anonym bruker]

Jeg elsket det å gå gravid, elsket babytiden. Kjøpe utstyr og bygge rede. Jeg ønsket 2 barn, men det ble 4 ganger..

Skifte mening er fullt mulig..

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke direkte synd på barn som ikke har søsken, men jeg tenker at for mange kan det bli ensomt den dagen foreldrene dør. Ingen de kan dele sorgen som foreldreløs med.. Ingen nær familie igjen.. Huff, det syns jeg høres trist ut. Selvfølgelig har de øvrig familie, men det er jo ikke helt det samme. Jeg er glad jeg har 4 søsken. Men jeg skjønner at noen vil ha ett barn, og det burde alle bare akseptere. Selv var jeg alenebarn i 10 år, og jeg hadde det som plommen i egget ;-)

[Anonym bruker]

17:43:

Halve søsken? var det til meg?? Har ikke sagt noe om det jeg.

 

HI.