Mannen min blir sur når han ikke får sex

[Anonym bruker]

Jeg tenker ikke så veldig mye på sex, så det er ikke noe jeg gjør særlig ofte. Ikke at jeg ikke vil, men kommer bare ikke på det.

 

HI

[Anonym bruker]

Mange mannfolk er i en situasjon hvor de MÅ mase hvis de ikke skal leve i sexløse forhold. De har partnere som sjelden er med på leken når de har lyst, og som selv aldri tar initiativ. Jeg er selv i et slikt forhold, og jeg vet at standardrådet "la være å mase, så får hun mer lyst" er det rene skjære vissvass. Hvis jeg lar være å mase, så skjer det ingen verdens ting, så enkelt er det. I mitt tilfelle har "masestopp" ført til perioder på opp til åtte måneder uten sex, og jeg vet at dette på ingen måte er unikt eller uvanlig.

 

Ut fra det HI skriver, synes jeg det ser ut som om deres forhold er akkurat sånn: Hun tar ikke selv initiativ til sex, samtidig som hun ofte avviser mannens initiativer. Mannen hennes har i så fall all grunn til å bli sur. I stedet for å fokusere på at mannen hennes er barnslig som blir sur, bør HI fokusere på hvordan hun selv kan unngå å gjøre ham sur.

 

Mann

[Anonym bruker]

Hvor mange ganger har du avvist mannen din i løpet av disse fem ukene da? Regner med at det er flere enn de to du nevner?

 

Et spørsmål til: Har du lyst til å beholde mannen din?

[Anonym bruker]

Gå du på p piller eller noe? Jeg mistet lysten helt, og det rikket meg ikke en millimeter om vi gikk en mnd uten. Nå har jeg fått den dritten ut av kroppen, og merker jeg støtt og stadig tar initiativ og har lyst. Da ser jeg også saken litt annerledes, for hadde nok har litt problemer selv om jeg hadde blitt avvist flere ganger når lysten melder seg.

 

Menn legger ofte en del mer i det å ha sex enn kvinner, og å stadig bli avvist kan få de til å tro at vi ikke har lyst på dem, og det sårer. Forstår din side at du mister lysten når han reagerer med å bli sur, men på en annen side, så kanskje han allerede føler han har ventet lenge nok også?

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg er meget imponert over din mann som tydeligvis er så glad i deg at han fortsatt vil være sammen med en som deg. For med de holdningene du viser vitner det kun om forrakt og mangel på respekt for ham.

 

Den dagen min mann avviser meg uten noen åpenbar grunn (sykdom), håper jeg aldri kommer, for det vil ødelegge mye i vårt forhold. Og jeg er ikke fanatisk, vi kan gå opptil en uke uten sex, men da er det selvast med gode grunner, som feks mensen kombinert med sykdom. Sex er det som skiller meg og min manns forhold fra mitt forhold til søsteren min for å si det slik. Tenk deg om.

[Anonym bruker]

Haha. Lar du deg imponere av at en mann ikke går fra kona si, bare fordi hun ikke legger seg på rygg hver gang det passer han? Da lurer jeg på hva slags menn du har møtt i livet ditt. Det er ingen som har lyst på sex absolutt hele tiden, og både menn og kvinner må ha lov til å si "nei" hvis man ikke ønsker å ha sex.

 

HI

[Anonym bruker]

Har ikke brukt p-piller på sju år. Etter at jeg fødte, har vi ikke brukt annen prevensjon enn kondomer.

 

HI

[Alva♂️♂️♂️♀️]

For å være helt ærlig forstår jeg mannen din godt. Det er kanskje barnslig å ikke ville snakke med deg, men han kan være lei seg og såret og ikke orke å snakke med deg akkurat da. 5 uker uten sex og avvist når han prøver seg så få ganger... da har han faktisk lov til å bli oppgitt og sur. Prøv å snu om på det. Tenk deg at du hadde veldig lyst på den flott mannen din hele tiden, og når de gjorde tilnærmelser ble du blankt avvist. Hvilke tanker ville det ha satt i gang hos deg? Hvordan ville du følt deg? Attraktiv? Neppe. Satt pris på? Tviler. Lei deg og/eller sint? Sannsynligvis. Menn reagerer oftere med sinne og frustrasjon enn å bli lei seg slik vi kvinner gjør. Der han løper ut av rommet i sinne, ville du kanskje heller reagert med å snu deg andre veien og kjempe med tårene. Begge reaksjonene er normale, men det ene mer for menn og det andre mer for kvinner (fins selvsagt unntak).

 

Kommunikasjon er normalt nøkkelen til mye, og dette høres definitivt ut som noe dere trenger å snakke skikkelig om. Du må tåle å høre ham ut for hvordan han føler det med å stadig bli avvist, og han må høre på deg om hvordan du føler det.

 

Jeg synes også du har et ansvar selv. Med mindre du har liten baby, så synes jeg det er unormalt for en voksen kvinne og ikke føle noen sexlyst (eller om du gjør det, så i hvertfall ikke ta initiativ til sex selv?) på 5 uker. Kanskje du rett og slett må "tvinge" deg selv til å tenke mer på sex, lage fantasier og forsøke å få opp lysten litt. Ta litt mer initiativ selv? Har du forsøkt å komme i gang med forspill selv om du i utgangspunktet ikke har lyst? Lysten kan faktisk komme underveis også. Et godt forhold handler om å finne løsninger på problemer, og om å gi og ta. Dere har tydelig et problem her, og da må dere finne ut av det. Det innebærer ikke bare at mannen må forstå at du ikke vil når han vil, men at også DU forstår hvordan dette kan få ham til å føle seg, og være villig til å forsøke å løse problemet.

[Anonym bruker]

Altså, det er ikke bare disse to gangene han har prøvd seg da. Jeg bare nevnte det fordi det var nå helt nylig og fordi han ble så sur begge gangene. Men det har vært mange flere ganger også, og det er ikke uvanlig at han blir sur hvis jeg ikke vil. Og både masing og reaksjonene etterpå er jo noe som gjør at jeg bare får mindre lyst.

 

HI

[Ugl@]

Jeg tror alle menn og kvinner i perioder har mindre lyst, men som du skriver så er det lov å bli skuffet, lei seg og sur når man føler seg avvist. Reaksjonen kan man jo forsøke å kontrollere selvsagt, men følelsene er jo de samme.

 

Jeg har selv vært den avviste part, mannen min klarte ikke å ha sex da jeg gikk gravid med nr 3, hans andre barn. Han tente ikke på meg fordi jeg bar hans barn, han hadde et mye mer reelt forhold til at det da var et barn etter vi fikk vårt første felles barn. I det svangerskapet så var det mer fremmed for ham, så han hadde ikke de samme tankene om at det var en sprell levende baby i magen, mens med tredje så følte han at det ble helt feil med magen som rørte på seg og alt dette.

Jeg prøvde å ha forståelse, men jeg var veldig lei meg, følte meg uattraktiv og i det hele tatt. Gråt ofte og var fryktelig sinna og gretten den tida. Tror jeg kan telle på fingrene hvor mange ganger vi hadde sex i løpet av det svangerskapet, som regel pga at han ga etter når jeg hadde mast meg til sex. Men han hadde da sine grunner, og det respekterer jeg nå, men det var ikke like lett da med kroppen full av hormoner på toppen ;-)

 

Så kansje forstår jeg derfor at menn som blir sure etter gjentatte avvisninger, jeg forstår også hvor vanvittig kjedelig det er å være den som da alltid tar initiativ, det er faktisk vanvittig lite spennende, regelrett kjedelig.

 

 

 

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Men har dere snakket skikkelig sammen om dette? Har du forsøkt å gjøre noe med det? Har du tenkt på hvordan det hadde vært dersom det var omvendt? Og alt det andre jeg skrev...

[Anonym bruker]

Må innrømme jeg lurer fælt på de som snakker om "å få sex"!

Her i huset har vi en opplest og vedtatt avtale at ingen skal ha sex fordi man skal være grei, eller det er på tide at han får seg noe.

Min mann er livredd for at jeg skal være med på sex selv om jeg ikke vil, han ville tatt det som svik hvis jeg gjorde det mot min egen vilje bare for å tilfredsstille ham.

 

Sex er viktig i et forhold, men det må være på begges premiss, og sex på den enes bekostning kan være veldig farlig.

 

Med det sagt hender det også at jeg i utgangspunktet ikke har veldig lyst, men så vet han akkurat hvilke punkter som skal trykkes på for å få meg i gang:)

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å snakke med ham om det, men det er vanskelig når han er så sur. Hvis jeg prøver å vente med å ta opp problemet til han er i bedre humør, så blir han bare sur igjen av at jeg gjør det. Han blir knapp og bitter, og det virker ikke som han har lyst til å snakke om det.

 

Det fungerer ikke helt for meg å tenke på "hvordan det hadde vært dersom det var omvendt". Vi har for forskjellig tilnærming til dette, og vi reagerer på helt forskjellige måter. Jeg ville aldri ha gjort sånn som han gjør.

 

HI

[Anonym bruker]

Helt enig.

 

HI

[Anonym bruker]

i mitt forhold har det bestandig vært han som har tatt initiativet til sex og tidligere ble han avvist noen ganger. men ble ikke sur, for det var ikke ofte, og ikke mange ganger på rad... etter at vi sluttet på prevensjon ble det mindre sex, han var redd for at jeg ville bli gravid, selv om vi prøvde.. antagelig en skummel tanke for han..(vi er har enda ikke lykkes)

nå er det derimot jeg som maser om sex, han er alltid slite, trøtt, orker ikke, vil ikke akkurat nå, lover at du får imorgen.. osv..

det er kjempe frusterende! jeg har prøvd å snakke mye med han om dette men ingenting skjer, jeg føler meg lite attraktiv, og har mang en gang lurt på om han vil ha meg... har vi noen fremtid sammen osv..

men plutselig er han kjempe romantisk og vi har vill sex, så tilbake i det gamle sporet...

 

skjønner hvordan mannen din føler det, og det er ikke en god følelse

[Anonym bruker]

"Absolutt hele tiden"? Som i to ganger på 5 uker?

Vel, de menn jeg har møtt deler min oppfattning av at sex er noe som skiller et vennskapsforhold fra et kjærlighetsforhold. Og dersom man er svært usams om hvor ofte som er normalt eller ønskelig så vil jeg faktisk si at det i dette tilfellet nok er du som må gå i deg selv. Din mann har faktisk ikke maset. Han har forsøkt to ganger på 5 uker. Det er ikke mas. Det er desperasjon.

 

Og ang å legge seg på rygg. Når man har et godt sexliv er det faktisk ikke slik at kvinnen legger seg på rygg når det passer mannen. Da puler man så svetten spruter og veggene gynger ettpar ganger for dag, fullstendig frivillig fra begges side og uten tanke på hven som starta og hvorfor.

 

 

14:48

[Anonym bruker]

*liker*

Det er sånn vi har det i perioder, ikke alltid, men jevnlig. Hender vi har sex så skjeldent som en gang i uka i travle tider, men det er aldri slik at den ene føler seg avvist på noen måte.

.

[Anonym bruker]

Hvordan har du prøvd å snakke med ham om det? Du sier at du har prøvd å "ta opp problemet", men du sier ikke noe om hvilket problem du har prøvd å ta opp.

 

Jeg får inntrykk av at problemet i dine øyne, er måten mannen din reagerer på, at han blir sur av å bli avvist. Det virker ikke som du ser noe som helst problematisk med måten du selv opptrer på. Du må innse at problemet deres er at du avviser mannen din, at du selv ikke tar initiativ og at dere ikke har sex. Det er dette som frustrerer mannen din, og det er dette dere må snakke om.

[Anonym bruker]

Min mann blir også sur når han ikke får sex! Her går det sjelden mer enn to uker mellom hver gang, og det er perioder hvor vi har sex flere ganger for dagen eller med noen få dagers mellomrom! Jeg vil ikke kalle det lite, men han blir sur de gangene det går to uker mellom hver gang.

 

Jeg er sånn som deg, om jeg har skjønt det riktig(?) at jeg ikke bestandig har energi til å ha sex. Hadde han derimot brukt mer energi på å tenne meg så hadde jeg nok vært med oftere.

Vi har god sex, det er vi begge enige i, men når jeg jobber 100%, er student ved siden, småbarnsmamma og har en mann som ikke hjelper til med ting i hjemmet så hjelper det ikke at han tar seg til rette mellom beina på meg og håper det er nok til å få meg tent.

 

Har sagt dette til han flere ganger, at jeg vil at han skal gjøre noe mer. Kysse på meg ol. Og hadde han hjulpet til i hjemmet så hadde jeg kanskje hatt mer energi.

Skal sies at jeg tar intiativ innimellom jeg også, men mannen vil gjerne at jeg skal ta så mye intiativ og at vi skal ha så mye sex som vi hadde da vi møttes. Kjenner at sånn som ting er nå så er det ikke mulig for meg å klare, for jeg er virkelig utslitt, men vil ha sex innimellom!

 

Er forøvrig enig med den mannen over her. Hadde min mann sluttet å mase så hadde det nok ikke blitt mye til sex heller. Da ville jeg nok tenkt at han ikke hadde lyst på sex og syns det gikk greit å la det ligge.

[Anonym bruker]

Vi hadde det slik i 13 år. Jeg hadde "aldri" lyst og mannen min ble avvist. Følte jeg måtte stille opp med jevne mellomrom, max 1 gang pr uke. Etter 13 år (!) vurderte jeg at kanskje jeg tar feil. Han er ikke prolemet. Jeg informerte derfor om at det var sex hver kveld. Etter noen uker med sex hver kveld, har han begynt å avvise meg innimellom og jeg vil nå ha mer enn ham. Utrolig! Dette har pågått et halvår nå og vi er nyforelskede og fornøyde med forholdet vårt. Dette har påvirket humøret til oss begge to og vi føler endelig at vi er et kjærestepar

 

Sier ikke at dette er løsningen for alle, men det er iallefall et annet perspektiv. Lykke til dere.

[Anonym bruker]

Vet du HI..trur det er best at du slutter avvise han..jeg hadde det sånn.altså at jeg avviste mannen min nesten heeeele tiden. an ble frustrert til slutt og til slutt ville han nesten ikke ha sex.mistet lysten helt enkelt...han prøvde og prøvde men jeg ville ikke..menså begynte jeg tenke på hans følelser også og hvordan han hadde det når han ble avvist gang på gang.det er ikke moro for jeg er en person som hater å bli avvist og når jeg først ble det av han så klikket jeg fullstendig hehe..så du gjør lurt i å kanskje ta mere initiativ:)

 

[Anonym bruker]

Jeg blir også sur når jeg ikke får sex. Blir sur når jeg er trøtt og ikke kan sove også. Når jeg er sulten og ikke får mat og når jeg må på do, men ikke får.

[Anonym bruker]

Du sier at du tilfeldigvis ikke hadde lyst når han prøvde seg og at man ikke kan forvente at du skal ha sex når du ikke har lyst. Greit nok. Men hva om du selv får ut fingeren og tar initiativ når du faktisk har lyst da? For du kan vel seriøst ikke mene at du ikke har hatt lyst på FEM uker?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sånn at jeg plutselig får lyst. Tenker sjelden på sex og er generelt ikke så veldig opptatt av det.

 

HI

[Anonym bruker]

Hadde du faktisk giddet å ha sex med ham innimellom, så hadde han gjerne ikke blitt sur de få gangene du ikke hadde orket.