Hvor vanskelig kan det egentlig være å ringe oss hvis lillejenta våkner når vi ikke er hjemme?

[Anonym bruker]

Svigermor skal være barnevakt for vår lille frøken på 1,5 år i morgen kveld.

 

Hun går ikke i barnehage, og har aldri hatt barnevakt før. Hun kjenner ikke svigermor spesielt godt, siden hun bor i en annen by, men hun vet jo hvem hu er, selvfølgelig.

 

Lillejenta er veldig skeptisk til andre mennesker enn meg og min mann.

Hun liker dem på avstand, og flirter masse, men vil ikke at noen skal røre henne.

 

 

Jeg ba i da gsvigermor om å ringe hvis lillesnupp våknet, så jeg kunne komme hjem. Vil jo ikke at hun skal være utrygg.

 

Men det ville ikke svigermor.

 

"Det blir nok litt skriking, men det skal gå bra." var alt hun hadde å si.

 

 

Hvordan skal jeg kunne kose meg ute, når jeg ikke vet om lillejenta vår ligger og gråter eller ikke?

 

Jeg prøvde å si det, men hun bare lo av meg.

 

 

 

Det er nesten så jeg ikke vil dra ut, når det skal være sånn. Men det er et vennepar av oss som gifter seg, og det hadde vært litt trist å ikke få dele den kvelden med dem. (Jeg skal legge lillejenta selv, for vi skal ikke dit før til festen klokken 21.)

 

 

 

(Må bare si at jeg har et veldig godt forhold til svigermor, altså. Så det er ikke det at det er HENNE som er problemet, for å si det sånn. Hun er ei flott dame.)

 

 

Hva ville dere ha gjort?

[Anonym bruker]

Jeg ville stolt på at Svigermor ordner opp og slappet av.

 

Skal du bare gå å vente på den telefoenen da eller? Da kan du like godt bli hjemme.

[Anonym bruker]

hun er 1,5 år og det er bare sunt for henne å bli passet av mormor en natt.

[Anonym bruker]

Svigermor har da hatt barn selv?? slapp av, ikke vær så hysterisk

[Anonym bruker]

du gir henne en bjørnetjeneste om andre ikke får passe eller holde henne. og deg selv en bjørnetjeneste hvis folk som passer henne må ringe deg bare hun skriker..

[Anonym bruker]

Vel, hvis hun først våkner, blir det vel litt skriking; skal svigermoren din da ringe og forstyrre deg i bryllupet sånn at du ikke får slappet av og føler at du må dra? Det synes jeg er en dårlig ide.

 

Hvis svigermoren din er en person du stoler på (og det regner jeg med at hun er, siden du lar henne passe på datteren din), tenker jeg at du bør stole på henne når det gjelder å passe på barnet. Våkner jenta og det blir litt skriking følger hun det opp og får roet henne så hun får sove igjen. Er jenta utrøstelig og noe virker galt sier hun jo helt sikkert fra.

 

Ikke for å være slem, men jeg tror kanskje det kan være sunt å være litt atskilt fra henne også, kanskje hun da kan være barnevakt for henne en gang snart igjen også?

 

Jeg har en gutt på 2 år, og vet at det føles helt forferdelig å sende ham avgårde til barnevakt (har hatt ham hos besteforeldre endel ganger etter at han ble ett år), men han har det jo bare kjempefint der (og det har besteforeldrene også), så det er *meg* det er verst for, ikke ham. Det jeg prøver å si er vel at dette går nok kjempefint, og kos deg i bryllupet og stol på at svigermor ordner opp!

[Anonym bruker]

o barnet ikke blir vant til andre mennesker ødelegger du svært mye for barnet ditt og dere selv. Dette er galskap! stol på svigermor!

[Anonym bruker]

Kjære vene.... Her er det du som har seperasjonsangst.. På tide at jentungen møter og blir håndtert av andre. Ja kanskje det blir litt skriking, men det er da ikke farlig? Selvfølgelig hadde jentungen blitt heeelt utrøstelig og vill, så ringer nok svigermor.

 

Jeg har fra veldig tidlig latt forskjellige familiemedlemmer passe på barna mine. Pluss at de alle har gått i barnehage, så det har hjulpet også.

Jeg tror du gjør ungen og deg selv en skikkelig bjørnetjeneste, hvis du ikke slipper taket litt. Slik at ungen skjønner at det ikke er verdens undergang hvis du er borte noen timer....

 

Hvis dette er et stoort issue for deg, så bli hjemme å hold henne i hånda da;) Ikke vondt ment altså, bare på tide å komme ut av bobla;)

[Anonym bruker]

Dra ut, gjør det dere skal og kom hjem når dere er ferdige. Og la svigermor ordne med ungen, våken eller ikke. Det har ungen godt av, du godt av og svigermor fikser det sikkert helt fint.

 

Ikke gjør ungen din så avhengig av deg at du ikke kan gå ut døra alene en gang. Det er ikke bra for noen av dere.

[Anonym bruker]

Vår sønn sov dårlig på nettene sine første nesten tre år...Samt at han startet dagen før 6. Det gjorde at vi kviet oss for og få folk til og passe ham til det var helt nødvendig,- av redsel for at vi fikk nei om vi bare brukte noen uten behov. For å si det sånn..

 

Nå er gutten over fire, og han er IKKE lett og "sette bort" når vi skal på noe. Vi gifter oss snart, og vi gruer for ham, eller BARNEVAKTEN han skal ha den kvelden, for han liker IKKE være steder uten oss..Nå skal HELDIGVIS storesøster være med ham, og da går det som regel litt bedre,- hun ELSKER og overnatte til venner, familie, ja bare hun slipper og være hjemme er hun fornøyd....SÅ vi håper hun "smitter" over på lillebror, men kommer IKKE til å ha det bra på festen fra han drar til jeg hører han ligger og sover....

 

Nei, bare hopp i det, det blir så mye enklere for HENNE (sin datter)om hun lærer og føle seg trygg hos andre.

[Anonym bruker]

For at barnet ditt skal være tryggere er det kanskje en ide at hun tilbringer litt tid med svigermor dagen før? Kanskje svigermor bør legge henne, eller i allefall gjøre deler av kveldsstellet, evt sammen med deg. Ellers ville jeg stolt på sigermor

[Tante Blås Squaw]

Svigermor har hatt egne unger og kan greiene sine - bare slapp av og nyt barnefri )

[Anonym bruker]

Du er hysterisk!

Når moren min eller svigermor passer på våre barn, vil ikke jeg at hun skal ringe meg dersom unga gråter/våkner om natten. De er fullstendig kompatible til å gi barna mine omsorg og det de trenger.

Når unga er borte skjønner faktisk barnevakten (moren min eller svigermor) når jeg må ringes. Jeg har blitt oppringt 1 gang når svigermor har vært barnevakt, og da hadde eldstemann kastet opp. Da hentet jeg han med en gang. Men hadde jeg blitt ringt opp fordi en av unga gråt hadde jeg begynt å lure. De som sitter barnevakt for mine barn må også være i stand til å vise omsorg og trøst for barna mine!

[Anonym bruker]

Hehe, kompatible? Eller kompetente?

[Anonym bruker]

Kompetente, skrev med flere tanker i hodet :-O

[Anonym bruker]

Jeg stoler på at barnevakter ringer meg når det er behov for å ringe meg.

Og det ikke behov dersom ungen våkner og sutrer/gråter litt for at jeg ikke er der.

 

Minsten var 7 mnd da vi reiste i bryllup og var borte litt over et døgn. Gikk helt supert.

 

Er bare vi mammaer som tror oss helt uunnværlige;)

Tror barn har godt av å bli håndtert av flere. Bra for sosialiseringen... Og din svigermor er jo tross alt bestemor;)

 

Dersom det er storebror på 13 som passer på er vi ikke lenger enn på kino eller restaurant. Og han ringer om lillebror ikke sovner igjen når han har gitt ham smokken og roet han litt.

 

 

[Anonym bruker]

Ble en artig skrivefeil

[Anonym bruker]

Synes jenta di høres litt sær ut hvis hun bare liker folk på avstand. Altså, fremmede er jo greit, men litt spesielt hvis hun ikke liker å bli håndtert av de i nærmeste familie som besteforeldre.

 

Jenta mi har familie som bor langt unna (noen i andre land også) og selvfølgelig har hun vært litt sjenert med en gang hun møter dem igjen etter lang tid, men hun har fort blitt varm i trøya og sitter på fanget og skravler. Jeg tror at barna merker det på vår innstilling. Er vi åpne og glade og viser at vi har tillitt til at de kan passe på barna så føler barna at alt er i orden og slapper av og blir trygge.

 

Jeg synes du bør la svigermor legge jenta di den kvelden hun skal passe henne. Det er sikkert vanskeligere for deg, men det blir lettere for jenta di. Spesielt med tanke på evt oppvåkning. Hvis du legger henne selv så vil hun føle seg lurt hvis hun våkner og du ikke er der. Hvis du sier hadet og drar og lar svigermor legge så vet jenta di at det er hun og svigermor og da vil hun mest sannsynlig ikke bli så ut av seg hvis hun våkner.

[Anonym bruker]

Jeg tror svigermor klarer det bare bra, og at hun kommer til å ringe deg om det blir virkelig ille. Samtidig er det bra at hun kan ordne opp og få et bedre forhold til lillejenta når dere ikke er tilstede. Da er det mye lettere for begge to å knytte kontakt å bli tryggere på hverandre LIllejenta skjønner nok at du ikke er der, og da "vinner" hun om du skal komme hjem. Når hun er så stor er det kanskje på tide å venne henne til at andre passer henne. Tror du gjør deg selv en bjørnetjeneste med å venne henne til at andre passer henne innimellom Skjønner at det er veldig tungt å skal forlate henne til en "barnevakt" for første gang, men det må jo skje en gang uansett

Så lenge de ser hverandre før hun legger seg tror jeg det går bare bra! Enkelte ganger tror jeg vi mødre bekymrer oss mer enn nødvendig Lykke til, og gjør det du føler for! Du kan jo også bare ringe henne om du vil vite hvordan det går hjemme.